I denne prosessen har vi gjennomført noen studier som viser behovet for å gå forbi en overflatisk vurdering av mangfold. Kjønn i seg selv betyr ikke mangfold, og det er nå en utfordring å bruke det mangfoldet som har kommet inn.

Norge som forskningslaboratorium

Vi har, ved Handelshøyskolen BI i ulike forskerteam, anvendt data som ble innsamlet i perioden 2003-2006 i forbindelse med forskningsprogrammet om det verdiskapende styret.[1] Informasjon er hentet inn fra flere tusen styrer og styremedlemmer. Disse dataene har gjort det mulig å studere effekten av antall og andel kvinner i styrer, samt betydningen av ulike egenskaper og atferd ved disse kvinnene, for styrets arbeidsprosesser, de oppgaver styrer arbeider med og bidrag til innovasjon i bedriftene. Her er noen av funnene:

·        Ulike typer verdiskaping1. I flere studier har vi sett behovet for å skjelne mellom ulike typer av verdiskaping og at kvinner generelt bidrar mer til ulike typer oppgaver enn andre. Det er generelt positive sammenhenger mellom kvinner i styrer og styrets strategiarbeid, mens det generelt er negative sammenhenger mellom kvinner og styrets bidrag til rådgivnings- og nettverksaktiviteter.

·        Uutnyttet potensial[2]. I en studie vurderte vi hvordan styrets kontrolloppgaver påvirkes av bidrag fra kvinner og ansattvalgte styremedlemmer. Bidragene for både kvinner og ansattvalgte synes å være større i forhold til strategisk kontroll og CSR-kontroll enn i forhold til drifts- eller finansiell kontroll. Studien viste at det var viktigere å forstå hvordan styremedlemmer bidrar enn at de bidrar, og at det var et større uutnyttet kompetansepotensial i ansattvalgte styremedlemmer enn i kvinner i styret.

·        Ikke bare overflatisk mangfold[3]. I en annen studie fant vi hvordan dypereliggende egenskaper ved kvinner i styrer påvirker styrets arbeid og kontrolloppgaver. Studiens mål var å gå forbi en overflatisk vurdering av mangfold. Hovedfunnene var at andel kvinner i styret var positivt relatert til styrets involvering i strategisk kontroll, men det var en negativ sammenheng mellom andel kvinner og operativ kontroll. Resultatene kom fram gjennom å studere egenskaper ved kvinner, styreutvikling og ulike oppfatninger i styret som mellomliggende variabler.

·        Kvinner som likeverdige med menn[4]. I en studie så vi på betydningen av styremedlemmenes verdier og om kvinner oppleves som likeverdige med menn i styrene. I studien fant vi at kvinner påvirker styrets strategiarbeid gjennom hvordan de bidrar i beslutningstakingen. Dette avhenger igjen av kvinnenes profesjonelle erfaringer og de verdier de bringer med seg. Vi så også at dersom kvinnene blir opplevd som mindreverdige i styresammenheng, vil dette begrense deres bidrag.

·        Kritisk masse[5]. To studier viser betydningen av en kritisk masse av kvinner i et styre. Kritisk masse innebærer at en minoritet må ha en viss størrelse før de bidrar med det de står for. Dersom de er for få vil de lett tilpasse seg majoriteten. I litteraturen om kvinner i styrer argumenteres det for at det må være minst tre kvinner før de blir selvstendige og eventuelt representerer andre verdier og standpunkter enn menn. Vi fant at en slik kritisk masse kan påvirke styrets strategiinvolvering og innovative atferd i bedriften.

·        Interaksjonene mellom styremedlemmene. Vi fant også i disse studiene at kvinners bidrag i styrer ikke bare er et resultat av mangfold i kunnskap, men også av prosessene som finner sted i interaksjonene mellom menn og kvinner i styrerommet. Dette er et kjernepunkt i en studie[6] som viser eksistensen av kjønnsrelatert styredynamikk, og vi illustrerer hvordan kjønn kan ha betydning i forståelsen av styrer. Denne studien viser også at det ikke først og fremst er et spørsmål om kvinner påvirker styrearbeidet, men hvordan.

Resultatene av disse ulike studiene viser at vi skal være forsiktige med å trekke raske konklusjoner om det lønner seg for bedrifter å ha kvinner i styrer. Det er viktig å forstå på hvilke områder kvinner forventes å bidra, hvordan de forventes å bidra, hvem de aktuelle kvinnene er, hvilken erfaring de har, og hvordan de arbeider i styret. Vi kan ikke konkludere på en enkel måte med at kjønnsbalanse i styrene bidrar til bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Kjønnsbalanse fører heller ikke automatisk til mangfold i styret.

Av Morten Huse, Professor i Organisasjon og Ledelse, Handelshøyskolen BI


[1] Forskningsprogrammet var i stor grad finansiert av Norges Forskningsråd med datainnsamlinger i Norge og en rekke ulike andre land. Presentasjoner av programmet og bakgrunnen for det finnes blant annet i BI-rapport (2007) om ”Det verdiskapende styret” og boken ”The Value Creating Board: Corporate Governance and Organisational Behaviour” (2009) Routledge.

[2] “Women and employee-elected board members and their contributions to boards control tasks”, Huse, Nielsen og Hagen (2009) i Journal of Business Ethics, 89: 581-597

[3] “The contribution of women on corporate boards: Going beyond the surface”, Nielsen og Huse (2010) i Corporate Governance: An International Review, 18: 136-148

[4] ”Women directors’ contribution to board decision-making and strategic involvement: the role of equality perceptions” Nielsen og Huse (2010) i European Management Review, 7: 16-29

[5] “Critical mass theory and women directors’ contribution to board control tasks” Torchia, Calabro, Huse og Brogi (2010) i International Journal of Corporate Board, 6 (3): 42-51, og “Women

directors on corporate boards: from tokenism to critical mass”  Torchia, Calabro og Huse (2011 – kommer) i Journal of Business Ethics

[6] “Gender related boardroom dynamics” Huse og Solberg (2006) i Women in Management Review, 21 (2): 113-130