Vi kjenner fortellingen i Bibelen om Gud og Keiseren. Jeg er av den oppfatningen at bedrifter selv bør få velge hva som er best for dem, og samfunnet må få bestemme hva som er best for samfunnet. Vi bør gi til Gud det som tilhører Gud og til Keiseren det som tilhører Keiseren. Det ble reist mange argumenter for hvorfor loven om kjønnsbalanse i styrer skulle lanseres: Samfunnets beste og demokratihensyn, likestillingshensyn og hva som er best for den enkelte bedrift. Daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen argumenterte med bedriftshensynene da regjeringen for ti år siden foreslo loven om kjønnsbalanse i ASA-styrene. Det kan godt tenkes at det er lønnsomt for bedrifter med kvinner i styrer, og det kan godt tenkes at det er best for norske bedrifter at en slik lov kom, men bedrifter bør selv velge hva som er best for dem.

Men samfunnet må bestemme hva som er best for samfunnet, og det kan godt tenkes at det som er best for samfunnet ikke er best for den enkelte bedrift. Da må bedriftshensynene vike for samfunnshensynene. Vi har i Norge skattelover, konkurranselover, arbeidsmiljøbestemmelser, avgifter, røykelov og en rekke andre bestemmelser som regulerer bedrifters handlingsfrihet. Vi har disse bestemmelsene fordi vi ikke tror at bedrifter selv vil tilpasse seg det som er best for samfunnet. Tilsvarende argument ble opprinnelig brukt av likestillingsministrene Valgerd Svarstad Haugland og Laila Dåvøy i forbindelse med forberedelsene til innføringen av loven om kjønnsbalanse i styrer. Dette er argumenter jeg kjøper. Jeg ville også ha kjøpt argumenter knyttet til likestilling og kvinnesak.

For ett hundre år siden var det mange som mente at loven om stemmerett for kvinner ville være ødeleggende både for samfunnet og den enkelte kvinne. I dag finnes det noen som mener at loven om kjønnsbalanse er negativ både for samfunnet og for den enkelte kvinne. Det er ulike synspunkter om samfunnsverdier og om hvordan lover fremmer eller endrer dem. Dette er en gammel debatt, og klokere hoder enn mitt har vurdert kjønnsbalanse i styrene som viktig. Det er derfor vært gjennomført mange tiltak for å sikre kjønnsbalanse, men vi har sett at økningen i kvinneandelen i styrer ikke hadde funnet sted uten loven.

Loven har vært et nødvendig og vellykket verktøy dersom målet har vært å sikre kjønnsbalanse.

Har loven vært god for bedrifter?

I ca 25 år har jeg forsket på hvordan styrer kan bidra til verdiskaping i bedrifter, og gjennom disse årene har jeg lært mye om styrer, hvordan de arbeider og hvordan de skaper verdier. Nesten like lenge har jeg forsket på temaer rundt kvinner i styrer. Forskningen har foregått både nasjonalt og internasjonalt. Jeg har lært så mye at jeg vet at det er mye jeg ikke vet: om bedrifter, om styrer og om kvinner. Hva er formålet med en bedrift, hva er et styre og hvordan arbeider det, og ikke minst om forskjellene mellom menn og kvinner? Er det forskjeller? Er det forskjeller mellom kvinner som aspirerer til styreverv og de menn som er der? Hvilke forskjeller er det som påvirker styrenes verdiskapende arbeid? Jeg kan ikke svare generelt på alle disse spørsmålene – og spesielt ikke på disse få linjene. Mine generelle forskningsfunn antyder imidlertid at kjønnsbalanse i styrer, og ikke minst loven om kjønnsbalanse, er positiv for styrets verdiskapende arbeid. I alle fall her i Norge.

Hva er styrets viktigste oppgaver?

Men det finnes mange forenklede argumenter og fallgruver i vurderinger av om loven har vært vellykket. Det hevdes av enkelte at styrets viktigste oppgaver er kontroll og rådgivning. Jeg tar utgangspunkt i at styrets viktigste oppgave er å bidra til bedriftens vedvarende konkurransedyktighet og verdiskaping. Jeg legger mye mer vekt på verdiskaping enn verdifordeling og kontroll, og jeg legger mer vekt på styrets bidrag til inntektssiden enn til utgiftssiden. Styret skal forvalte verdier, og forvaltning går langt utover det å grave ressurser ned. Også her tar jeg utgangspunkt i bibelhistorien. Ressursene skal utnyttes og utvikles. Det er i denne sammenhengen jeg ser på verdiskapende styrer. Det er i denne sammenhengen jeg også vurderer effektivt styrearbeid og behovet for kompetanse blant styremedlemmene.

Det er viktig å skjelne mellom bidragene kvinner (eller menn) har eller riktigere kan ha i styrene, og hvordan loven påvirker styrenes verdiskaping. Loven har hatt mange umiddelbare konsekvenser, og de fleste av dem har vært positive for styrenes verdiskaping. Den har bidratt til større vektlegging av kompetanse, forberedelser og styrerutiner. Man er blitt mye mer bevisst på et verdiskapende styrearbeid. Dette vil forhåpentligvis fortsette selv etter at lovens umiddelbare konsekvenser forsvinner.

Er det positivt med kjønnsbalanse og mangfold i styrer?

Ser vi bort fra loven, hva kan vi da si om verdiskapningen med kvinner eller kjønnsbalanse i styrene? Vi bør da se bort fra vurderinger av kvoteringskvinner (tokenism), tilpasninger (kritisk masse) og hvordan kvinnene blir mottatt (stereotypier). Dette har vi vurdert i diverse studier. Men vi må vurdere om det er forskjell på menn og kvinner i styrer. Her må man være forsiktig med å si noe generelt, og igjen basert på våre forskningsresultater tror jeg at det er større forskjeller mellom ansattvalgte styremedlemmer og aksjonærvalgte styremedlemmer enn mellom kvinner og menn.

Selvfølgelig kan vi se at det generelt er forskjeller mellom menn og kvinner, men ikke på alle måter. For å forstå betydningen av kjønn må vi også forstå forskjellene mellom biologisk, sosialt og strukturelt kjønn, og hvordan menn og kvinner tiltrekkes av hverandre. De forskjellige sidene ved kjønn påvirker ulikt styrenes verdigrunnlag, oppgaver og prosesser. Også på dette området vil jeg ut fra forskningsprosjekter jeg har vært med på, konkludere at kjønnsbalanse i styrene kan bidra til vedvarende bærekraftig utvikling i bedriftene.

Når jeg bruker begrepet kan framfor vil innebærer dette at styrearbeidet og styreledelsen må legge vekt på å bruke styremedlemmene, deres mangfold og deres kompetanse. Styret må arbeide som et team med samordnet målsetting, og ikke bare som en gruppe individer.

Kjønnsbalanse i styrer kan bidra til økt verdiskapning, men det er ikke noen enkel sammenheng mellom antall kvinner i et styre og verdiskapning. Jeg er meget skeptisk til forskning som konkluderer entydig den ene eller den andre veien – spesielt dersom de ikke nyanserer kjønn, trekker inn hvordan styrene i praksis arbeider og har et kritisk forhold til verdiskapningsmålene som brukes. På generelt grunnlag er jeg fristet til å forkaste resultatene av slike studier – selv om de er publisert i anerkjente forskningstidsskrifter.

Snøballen fra Norge som utvikler seg til et snøskred

Den norske loven om kjønnsbalanse i styrer har hatt vesentlige positive konsekvenser for samfunnet og bedrifter. Lovens natur gjør imidlertid at vi må ha tålmodighet når vi skal vurdere dens konsekvenser. Mange av effektene beror imidlertid mye på hvordan loven følges opp. Her har vi mange spennende utfordringer.

Vi må være forsiktige dersom vi skal anbefale tilsvarende lover andre steder. Det er store forskjeller i sosiale og institusjonelle forhold mellom Norge og andre land. Dette gjør at vi ikke automatisk kan generalisere effekter. Vi ser likevel at en snøball har begynt å rulle i Norge. Den blir stadig større og ruller stadig raskere. Dette skaper både frykt og glede. Debatten om kvinner i styrer og tiltak for å oppnå kjønnsbalanse går nå over hele verden. Og verden ser til Norge. Mine observasjoner tilsier at vi må være forsiktige med å anbefale blåkopier av loven. I løpet av de kommende årene planlegger jeg derfor å studere effektene av denne snøballen. Det er ikke i alle land man har demokrati, likestilling og likeverd, og utligning av forskjeller mellom sosiale lag kan være viktigere enn utjevning mellom kjønn.

Tekst: Morten Huse, professor ved Universitetet i Witten/Herdecke og Handelshøyskolen BI