Aksjonær låner kapital av selskapet

Det er ikke uvanlig for et aksjeselskap å yte lån eller garanti til en eller flere aksjonærer. Det maksimale beløpet som kan lånes ut eller stilles som garanti må til sammen ikke overstige de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte på beslutningstidspunktet. I aksjeloven betegnes dette som fri egenkapital. Lån eller garantistillelser utover fri egenkapital anses å være ulovlig utdeling. Ved et bokettersyn vil ligningsmyndighetene omgjøre ulovlig lån til utbytte. Dette vil gjelde hele beløpet, og ikke bare det som overstiger fri egenkapital.

I 2006 ble det innført nye regler for beskatning av utbytte til personlige aksjonærer. Utbytte ble skattepliktig med 28 prosent, men den personlige skatteyteren fikk mulighet til å trekke fra en skattefri avkastning, skjermingsfradraget. Aksjonærer som får omgjort ulovlige lån til utbytte av ligningsmyndighetene, mister muligheten til å benytte skjermingsfradraget. En skal derfor være oppmerksom på kapitaldekningen i selskapet ved utlån.

Det er også andre forhold som kan medføre at lån til aksjonær blir omklassifisert til utbytte. Ved et bokettersyn kan ligningsmyndighetene realitetsvurdere alle mellomværende med aksjonær. Typiske momenter som kan medføre at et lån omgjøres, er mangel på låneavtale mellom selskap og aksjonær, ikke belastede renter på låneforholdet, manglende behandling i styret / generalforsamlingen (behandling av lånet), lånet bærer preg av å være forskudd på utbytte, lånet bærer preg av å være mellomregningskonto. Listen er ikke uttømmende.

Det som ligger bak denne tilsynelatende strenge praktiseringen fra ligningsmyndighetenes side, er prinsippet om at aksjonærer ikke skal kunne omgå utbyttereglene ved å ta ut midler på andre måter enn gjennom et gyldig vedtak om utdeling.

I tilfeller hvor det foreligger ulovlige lån, kan aksjonærene ordne opp i forholdet ved å innbetale lånet så lenge dette skjer i samme inntektsår som utbetalingen.

 Aksjonær låner til selskapet

Aksjonærer låner ofte inn kapital som en del av finansieringen av virksomheten (i kombinasjon med innskutt egenkapital). Det er i mange tilfeller praktisk å formalisere deler av kapitalen som lån, da det er mer tilgjenglig likviditet enn egenkapital. For å unngå at en aksjonær belaster selskapet med en urimelig høy rente, vil aksjonæren bli beskattet ekstra for renteinntekter utover den til enhver tid gjeldende skjermingsrente.

Lån til ansatte

I noen tilfeller er en aksjonær også ansatt i selskapet. En kan da oppleve at det er en problemstilling om lånet skal klassifiseres som lån til ansatt eller lån til aksjonær. Grunnen til at dette er en problemstilling er at det er forskjellig skattemessig behandling ved gunstige rentebetingelser. Lån til ansatte er regulert av finansdepartementets skatteforskrift, hvor det heter at den ansatte skal innberettes for den positive differansen mellom faktisk rente og en normrente fastsatt av Finansdepartementet annen hver måned. Til forskjell skal en aksjonær beskattes for den positive rentedifferansen som om det var et utbytte. Er utbyttet å anse for å være lovlig, oppnår aksjonæren skjermingsfradrag. Det er opp til aksjonæren selv å påvise at lånet er gitt ham i egenskap av å være aksjonær.

Avslutningsvis – og for ordens skyld; ja, dette er del av regeljungelen hvor man for mindre virksomheter bør vurdere forenklinger.

Skribenter: Kristian Skibenes, siviløkonom i revisjonsavdelingen i BDO og Trond-Morten Lindberg, administrerende direktør i BDO Norge DA.