Hans Petter 2_450x300.jpg

Teknologi har endret måten vi lever, leker, lærer og jobber på. Vi kan utføre mange av våre arbeidsoppgaver uansett hvor vi måtte befinne oss. Avstander og tidsforskjeller blir mindre problematisk, fordi vi kan koble oss på Internett når som helst, på hva som helst og hvor som helst.

Late eller utdaterte ledere?

Jobben er ikke lenger et fysisk sted, men en aktivitet. Det er det åpenbart mange ledere som (fortsatt) ikke har fått med seg.

– Norske arbeidstagere er for late. Det er umulig å få tak i en Oslo-direktør på en fredag ettermiddag. Om sommeren er de ute og seiler, om vinteren har de reist på hytta, uttalte Bergenser, industrieier og milliardær Trond Mohn til Dagens Næringsliv 12. februar.

Uttalelsen kom i kjølevannet av «late-ledere» -debatten som ble startet av en annen Trond – som forøvrig ER en Oslo-direktør. Trond-Morten Lindberg, toppsjefen i revisjonsselskapet BDO, skrev en kronikk dagen før i Dagens Næringsliv at latskap truer næringslivet.

Temaet er på ingen måte noe nytt. Daværende administrerende direktør i IT-selskapet Hewlett-Packard, Anita Krohn Traaseth skrev i 2013 om «tomme kontorer på fredager» og kommenterte blant annet:

- Vi kan ikke lenger vurdere arbeidsinnsatsen kun etter tradisjonell timetelling mellom faste klokkeslett i kunnskapsindustrien. Folk jobber om kvelden, i helgene, ja i den tidligere definerte fritiden sin – da må det også være rom for at de i den tradisjonelle arbeidstiden også gjør private ting eller f.eks. jobber fra hytta eller hvor de måtte ha behov for å befinne seg i ny og ne. Vi kan like det eller ikke, men det har blitt sånn.

Ikke jobb hardere, men smartere

Jeg tror ikke norske arbeidstagere har blitt latere. At nordmenn stikker på fjellet med familien truer ikke nødvendigvis velferdsstaten. Jeg er derimot mer bekymret for hvilke konsekvenser utdaterte ledere og utdatert ledelse vil ha for ansattes produktivitet og motivasjon. Med Internett- og mobilteknologi kan vi jobbe smartere, uten at vi nødvendigvis må jobbe hardere eller være lengre på kontoret. At Trond Mohn ikke får tak i Oslo-direktører på telefon, betyr ikke det samme som at de ikke jobber. Vi snakker mindre i telefon enn før, og skal vi snakke i telefon blir samtalene i økende grad planlagt på forhånd.

Kanskje direktørene Trond ringte satt på hytta og deltok i en videokonferanse på Skype? Kanskje satt de dypt konsentrert og samhandlet rundt et dokument via Google docs? Kanskje ryddet de opp i eposten sin? Kanskje oppdaterte de et prosjekt i Basecamp? Kanskje var de ute på en skitur med familien? Det lar seg å kombinere og balansere jobb og fritid. Det står ikke lenger på teknologien, men på ledere som tviholder på den gamle måten å lede på.

Når «latskap» defineres på bakgrunn av det å svare på telefon eller være fysisk på kontoret, så vitner det først og fremst om ledere som ikke har tilpasset seg de endringene som Internett- og mobilteknologi har tilrettelagt for. Da er det ikke Oslo-direktørene som er utfordringen, men Trond og Trond. Det snakkes om at det har blitt en trend (og et problem) å logge av etter arbeidstid, mens trafikken til Telenor viser at folk ikke slår av mobiltelefonen i helgene. I følge Telenors administrerende direktør, Berit Svendsen, er det minst like mye trafikk i mobilnettet i helgene som på ukedagene, og undersøkelser viser i tillegg at 1 av 3 nordmenn jobber på vei til og fra jobben.

4 jobbtrender Trond og Trond må forstå

Økt bruk av sosiale medier til jobbkommunikasjon. Kommunikasjon på jobben er ikke lenger begrenset til «face2face» eller telefon. Det mangler ikke på kommunikasjonskanaler, tvert i mot. Sosiale medier – eller sosialisering av kommunikasjon – gjør det mulig for medarbeidere, ledere, partnere og kunder å kommunisere og samhandle effektivt med hverandre. Vi trenger ikke alltid å møtes fysisk for et møte. På samme måte må vi ikke ringe til hverandre for å kommunisere. Riktig bruk av sosiale medier og -verktøy kan øke produktiveten i selskaper, men en forutsetning er at de nye kommunikasjonsplattformene også blir tatt i bruk av ledere.

Fleksible arbeidsdager er den nye hverdagen. Internett- og mobilteknologi gjør det mulig å jobbe hvor som helst og på hva som helst. De fleste av oss – spesielt de som jobber i kunnskapsbedrifter – er ikke lenger bundet av «kontortiden» mellom 08:00 og 16:00. Teknologien gjør det mulig å jobbe smartere – slik at vi kan kombinere jobb og familieliv. Slik at vi kan ta oss en ski- eller treningstur midt på dagen. Epoken hvor det å komme FØR sjefen på jobb, og dra ETTER sjefen fra jobb er historie. Bedriftsledere som ikke tilrettelegger for en fleksibel arbeidsdag går en usikker tid i møte hva gjelder å beholde de beste ansatte.

Kraftig vekst i «freelance» -medarbeidere. I USA antar man at så mange som 40 prosent av arbeidsstyrken vil bestå av «freelancere». Yngre medarbeidere vil ikke «låse» seg til en arbeidsplass i løpet av sin karriere. Gullklokken har gått ut på dato. «Freelancere» vil bli hyret til å utføre en oppgave, delta i et prosjekt, og med Internett- og mobilteknologi vil «freelancerne» potensielt være midlertidig ansatte fra hvor som helst i Norge, men også hvor som helst i verden.

Kontoret er i skyen. Arbeidsoppgaver har flyttet seg fra kontorets servere til skyen. Mailen ligger i skyen. Dokumentene ligger i skyen. Regnskapssystemet, prosjektverktøyet, Intranettet og de fleste andre verktøy ligger i skyen – tilgjengelig når som helst, hvor som helst og fra hva som helst. Du må ikke dra til kontoret for å jobbe. Du må ikke synes på kontoret for å gjøre jobben. Har du tilgang til Internett har du tilgang til verktøyene du trenger for å få jobben unnagjort.

Utfordringen er ikke latskap, Oslo-direktører som ikke svarer på telefon når Trond slår på tråden, eller køer ut av Oslo-sentrum torsdag ettermiddag. Utfordringen er ledere som ikke følger med i tiden. Utfordringen er ledere som ser bakover og ikke fremover. Utfordringen er ledere som ikke har tatt innover seg hvilke muligheter som Internett, sosiale medier og mobilteknologi kan by på – for blant annet økt produktivitet.

Hvis det er noen som er late, så er det ledere som ikke endrer og tilpasser seg. Det er en større utfordring og en større trussel enn køen ut av Oslo-sentrum på en torsdag.

Tekst: Hans-Petter Nygård-Hansen

Hans-Petter ble ikke født med ski på bena, men med et tastatur i hånden. Fra tidlig alder ble det bestemt – det var «data» han skulle jobbe med. Han er en populær foredragsholder og for mange er Hans-Petter først og fremst kjent som @hpnhansen. Du finner Hans-Petter stort sett i alle store og små sosiale nettverk.

http://hanspetter.info