FØLELSE = FAKTA

Vi vet at mye av den kunnskapen vi har, er behandlet av vår emosjonelle intelligens.  Vi vet om en handling eller beslutning er riktig eller gal gjennom våre egne følelser. Vi vet om det er riktig eller galt i forhold til våre egne verdier. Om vi gjør det vi mener er rett, vil vi føle oss vel. Om vi gjør noe som vi vet ikke er bra, vil vi kjenne det også. Da kaller vi det å gå imot sine egne verdier. Verdiene våre er i balanse når det er samsvar når det vi føler og hvordan vi handler. Mange ledere er redd for sine følelser, da de er ikke vant til å la de komme frem. Det har jo ofte blitt tolket som tegn til svakhet, feminint eller mindre seriøst.

Men er ikke følelse faktainformasjon? En følelse er resultat av den informasjonen du samler ubevisst og bevisst. Det er dine ubevisste og bevisste tanker som gir deg beskjed. Mange kaller dette for «magefølelse» eller for intuisjon.

Vi overvåker kontinuerlig hva vi føler for omgivelser og hva vi tror omgivelsene kan tenke om oss. Våre følelser er dessuten raskere enn den bevisste, fornuftige hjernen. Og likevel har jeg inntrykk av at det er fremdeles mange som ikke anerkjenner denne delen av avgjørelsesprosessen.

Har du prøvd å engasjere hele gruppen av medarbeidere bare ved hjelp av faktainformasjon? Det er umulig. Du tar ingen valg kun basert på fakta uten følelser. Ingen salg blir gjort med bare faktainformasjon (selv om de mange selgere prøver iherdig) men følelsene med fordeler må komme frem. Motivasjon for å gjøre noe kommer fra den følelsen handlingen utløser.

Tenk også på alle store menn og kvinner gjennom historien som hadde et budskap. De argumenterte ikke med fakta. De har alltid utnyttet følelser. I have a dream… I say no more.

Når du involverer følelsene, vil det også vises det i kroppsspråket om du ikke er ytterst oppmerksom på oppførselen din. Utfordringene og misforståelsene på jobb starter ofte når folk sier ord de ikke mener og den verbale beskjeden bestrider den fysiske som kommer frem gjennom kroppsspråket. Kroppsspråket avslører deg alltid om du ikke har trent deg virkelig for «å holde maska», for det kan du også lære deg om du gidder å bruke energi på det.

For de fleste holder det å stole på intuisjonen i mange tilfeller. Da utnytter du underbevissthetens genuine evne til å samle informasjon vi bevisst ikke registrerer, som utvidede pupiller, stramme lepper, en anelse spydig stemme, små rykninger etc.

I en normalsituasjon snakker de fleste sant og kroppsspråket stemmer da med ord, stemme og toneleie. Da blir vi lett overbevisst. For en leder er det ytterst viktig å være sammenfallende i sin tale og kroppsspråk. Når dette ikke stemmer, får de ansatte en følelse at noe «skurrer» og at lederen snakker ikke sant. Når dette skjer, er det som oftest sant men lignende beskjeder kan også bli sendt ut av usikkerhet og dårlige forberedelser.

TANKENE KONTROLLERER FØLELSENE og følelsene styrer våre handlinger.

Følelsene og holdningene vises i din kroppsspråk!

Vi kan dele folk for eksempel i grupper hvor de har foukus etter følgende:

- de som har fokus på det de ønsker å oppnå og de som tenker mest på det de frykter

- de som tenker mest på det de er takknemmelige for, og de som har fokus på det de mangler i livet

-de som ser hva de har lykkes med og de som tenker mest på hvor de feilet

- de som har fokus på løsningene og de som har fokus på utfordrinegen etc

- de som har fokus på sine styrker og de som ser bare sine svkakheter etc

Våre følelser starter med en tanke som fører til en følelse. Derfor sier vi at vi kan styre våre følelser via våre tanker. Gjentar vi disse tankene med samme følelsene, blir de til vaner. Vaner skaper holdninger, vi rett og slett overtar overbevisninger og holdninger uten spørsmål da de blir repetert ofte nok. Da tror vi at de er sant. Disse følelsene fører da også til en fysisk reaksjon (fysisk følelse), vi stammer, rødmer, snubler etc og ofte fører det til en handling. Og dette bare på grunn av en tanke som løser en følelse vi ikke har lært å kontrollere, som igjen får fysisk reaksjon.

Sjekk om dette stemmer hos deg. Gjør denne lille øvelsen med minimum 1 minutt på hver testøvelse:

Test 1): Tenk en trist tanke. Tenk på noe konkret som gjorde deg veldig trist og lei i det siste. Kjenn ordentlig etter, se gjerne ned mot gulvet, og du vil innen 30-60 sekunder føle deg trist. Det vil vises på deg i din kroppsholdning, gjerne med krummet rygg, armene tett inntil eller rundt kroppen, du gjør deg liten og blir alvorlig, unnviker blikket og snakker med lavt stemmeleie, går subbete med føttene etc. Du kommer lett i den triste stemningen?

Rist av deg litt, pust dypt, finn en ny stilling eller gå en runde i rommet. Gå i gang med test nr. 2.

Test 2): Tenk du en glad tanke. Tenk på noe konkret som gjorde deg glad eller lykkelig i det siste, og du vil føle deg bra og du vil smile, løfte opp blikket og hodet, rette opp ryggen og stemmen din er lys, tempoet raskere og stemmen sterkere. Det vises tydelig at du er glad. 

Nå kan du gå kjapt over i test nr. 3.

Test 3): Ta også en liten test på en miksing. Smil bredt, løft blikket mot himmelen og hopp/dans rundt omkring. Prøv samtidig å tenke en trist tanke. Det er nesten umulig å få til, da kroppen og hjernen vår kommuniserer. Du begynner sannsynligvis å le i forsøket. Kroppsspråket ditt som representerer følelser, vil vinne over den triste tanken. Kun om du sitter i den fysiske situasjonen igjen som er beskrevet i den første testen, vil tristhet ta over.

Så nedstemthet og daglig «depresjon» krever aktiv handling. De fleste av oss snakker oss langt ned på følelsesregisteret. Følg med hvor mye energi du bruker på å føle negative tanker. Start med hvordan du snakker til deg selv, din indre dialog. For de fleste er den dialogen så krenkende at de kunne aldri snakke på samme måten til andre mennesker. Tenk bare om din leder hadde snakket til deg på følgende måte: For en hengemage du har, går det an å se så jævlig ut? Direkte feit! Gud som du dummer deg ut hele tiden, går det an å være så teit? Kan du ikke si din mening i møtene? Se der, nå mistet du muligheten igjen din idiot!

(Nevner bare for sikkerhets skyld: denne testens resultater gjelder kun for friske personer. Sammenligner ikke triste følelser med depresjoner. Det er et område for egne fagfolk). Nå er det lettere å forstå hvorfor kroppspråk er så viktig i vår kommunikasjon?

selvledelse[1]_cropped_756x694.jpg

Kroppsspråket vårt gir uttrykk for den emosjonelle delen og den vinner alltid over det rasjonelle.

Vi kaller det inkongruent når vår kroppspråk og ordene vi bruker, ikke stemmer. Det vises om vi ikke tror på det vi sier og vi selv føler oss ukomfortable. Det samme gjelder når vi prøver å overbevise noen med kun fakta og tar ikke hensyn til følelsene når de sier noe annet. Da lyger vi ikke bevisst men vi blir usikre eller vet intuitivt at det vi sier ikke er riktig. Du er overbevisende når kroppsspråket og ordene dine stemmer overens.

Kroppsspråket avslører også lett dine holdninger. Du kan ikke unngå å kommunisere med kroppsspråket selv om du snur deg vekk fra andre eller overser andre. Du kan ikke feilsiteres men kan feiltolkes. Uansett om du er ingeniør med kun tegninger, tabeller og har byggemasse å jobbe sammen med, finansanalytiker med statistikker, eller selger med en vanskelig kunde foran deg, vil du søke etter følelser som støtter eller avgjør det valget du gjør. Faktainformasjon gir deg den eller de følelsene som gir deg muligheter å velge det du synes er riktig. 

All ny forskning viser nå at den emosjonelle delen av hjernen er minst like mye med i avgjørelse som den faktabaserte delen. Problemene oppstår når vi benekter følelsene og signalene de gir oss. Mange av oss er vant til å “stole på intuisjonen”. Intuisjon er informasjon som du har lagret i underbevisstheten og som kommer frem i form av en følelse. Altså en fakta som gir deg informasjon i form av en følelse. Og den informasjonen er verdifull. Det ber beskjed fra din underbevissthet som vil veilede deg. Ekspertene sier at om følelsen er veldig sterk, er den kanskje ikke til å stole på, men i moderat mengde en viktig informant om totalsituasjon som vi kanskje ikke bevisst klarer å vurdere. Nå mener jeg ikke at ledere skulle bare begynne med “følerier” men at vi bør anerkjenne denne viktige delen av avgjørelsesprosessen.

I vår kultur og i næringslivet er følelser ved avgjørelser ofte klassifisert som feminint, svakt eller mindre seriøst, på samme måten som autoritær ledelse var det “riktige” for en tid siden. På samme måten som at vi ikke lenger forlanger at ledere skal bare “kjøre på” lenger men skal bruke mer avanserte, virkningsfulle og moderne ledelsesmetoder, er det på tide å ta følelser ved avgjørelser alvorlig og bevisst. Når følelsene er bevisste, kan vi styre de med tanken, men om vi undertrykker de, vil de være uten kontroll. Påvirkning har de likevel og da er det bedre at vi er bevisst hvilken retning påvirkningen går og hvilke teknikker skal vi bruke for å avsjekke om det det er riktig og ønskelig.

Kroppsspråket avslører KUN følelser - ikke innhold

Det er også lurt å huske på at når noen påstår at kroppsspråket og stemmebruken er 93 prosent av språket, er det kun den følelsesmessige delen av språket vi snakker om. Faktainformasjon er ikke medregnet- da hadde vi jo ikke behov for å lære oss flere språk men hadde forstått hverandre stort sett, uansett hvilket språk vi snakker. Er selv finsk og demonstrere dette ofte ved kurs.

Uansett hvor levende kroppspråk jeg har men snakker finsk, er det ingen som forstår innholdet eller betydningen av det jeg sier, men alle kan se det følelsesmessige; om jeg er glad, trist, opprømt om det som jeg snakker om. Når det gjelder innhold, har ordene fremdeles sin styrke og vi må pent lære oss fremmede språk.

Forståelsen av kroppspråk og følelser kan hjelpe i kommunikasjon mellom lederen og medarbeidere og naturligvis i samvær med kunder. Det viktigste er å huske at din egen kroppspråk sender like sterke signaler som du ser rundt deg, både bevisst og ubevisst. Lær deg å styre ditt kroppspråk og da styrer og kommuniserer du best også med deg selv. Og hvem er det du kommuniserer mest med? Hvem får den tøffeste behandling og sterkeste kritikken?

La oss ta opp igjen den oppgaven som ble nevnt i begynnelsen (tenk en glad tanke, smil bredt, løft blikket oppover og hopp og dans), vil kroppens beskjed overvinne hjernens eventuelle triste tanker for en stund i hvert fall, da følelsessignalet kroppen sender hjernen er sterkere enn bare selve tanken uten fysisk forsterking. Om du ønsker å praktisere mental trening, kan du repetere dette hver gang når du bli lei deg en lenger periode (21-30 dager), kan du “ankre” denne følelsen og lære deg å utløse gladfølelsen straks uten å gjøre de fysiske bevegelsene. Om du ønsker det og når du ønsker det. Du velger dine følelser ved å velge hvilke tanker du pleier og lar vokse og gro sterke.

Når vi nå vet at følelsene styrer oss i så stor grad (selv om store gutter ikke alltid vil innrømme det), er det vel naturlig og rimelig at følelsene, verdiene og arbeidsglede blir tatt med mer tydelig i lederutviklingen også?

Les også: om viljestyrke

RAILI.jpg

Tekst: Raili Hanele Siiri, leder i today.no Som tar følelsene på alvor ved lederutvikling. Mental trening uten sentimentalisere. «Hodet må tenke riktige tanker for at du skal føle riktige følelser som fører til riktige handlinger» Enkel filosofi: Hodet-hjertet-hender!