KOMMENTAR: Jan Ketil Arnulf om ledelse

Har debatten etter Lundestads bok utelatt et viktig poeng? 

Ledere ønsker alltid å framstå som fornuftens og godviljens fyrtårn i et hav av kaos og renkespill. Det som går bra skyldes lederens egen innsikt og overbevisning. Det som går dårlig skyldes onde krefter - oftest utenfra, noen ganger innenfra. Manglende kunnskap og evner er under lederes verdighet.

Pompøst om ledere

Derfor ligger det alltid noe pompøst over debatter om ledere, og paranoiaen er aldri langt unna: Kritikk mot ledere må alltid fortolkes som et angrep fra motkrefter.

Skikkelige komplotter er sjeldnere enn folk tror, for man må være smart for å være utspekulert. Dessverre er dumhet langt mer utbredt enn ondskap her i verden. Ledere i trøbbel er oftere ofre for tabber og kunnskapsløshet enn for komplotter, men det må holdes skjult. 

Her ligger et grunnleggende problem for offentligheten fordi ledere nesten aldri forvalter sine egne ressurser. Stort sett risikerer ledere andres interesser - aksjer, rettigheter, skattepenger eller utenrikspolitikk.

Innsyn i lederes kompetanse og dømmekraft

Innsyn i lederes kompetanse og dømmekraft er en forutsetning for vellykket styring i samfunnet. Ledere vil kjempe mot innsyn og kommentarer på sin egen kompetanse, men det synes ikke alltid så lett utenfra. Derfor er responsen på Geir Lundestads publiserte erfaringer fra Nobelkomiteen interessant.

For eksempel brukte Martin Kolberg Dagsnytt 18 til et angrep på Lundestad som fratok ham både professorkompetanse og personlig integritet i en moralsk opprørt tone. Samtidig la journalister flest offerrollen på komitémedlemmer omtalt i boka. Jagland skal endog ha vært gjenstand for «karakterdrap».

Skurk i mediene

En tidligere statsminister og nåværende leder av Europarådet disponerer dermed ressurser som gjør ham til offer og Lundestad til skurk i mediene. Lundestads forbrytelse var å kommentere det opplagte: Offentlighetens velkjente bilde av Jaglands sterke og svake sider var gjenkjennelig også internt i Nobelkomiteen. 

Nobelkomiteen er sammensatt av folkevalgte ledere som driver utenfor eksisterende kontrollorganer. Samtidig har de ønsket å være kontroversielle og har en merkbar påvirkning på norsk utenrikspolitikk. Hvorfor skal de beskyttes mot samtidshistoriske kilder?

Den gang Li Peng var statsminister i Kina ble en mann brakt inn av politiet for å omtale ham på gaten. «Jeg har jo bare sagt at Li Peng er dum,» forsvarte han seg. «Hysj,» sa politisjefen, «det er en statshemmelighet! »

Lundestad bør få en pris for sitt mot til å omtale elefanten i rommet. Ledelse er for viktig til å overlates til ledere. 

Tekst: Professor, Jan Ketil Arnulf, ved Handelshøyskolen BI. BI Business Review er Handelshøyskolen BIs digitale kanal for faglig formidling (forskningskommunikasjon)