Mange ble nok forbauset da Koss valgte å legge opp etter 4 verdensmestertitler, 4 allround gull i Norgesmesterskap og 3 gullmedaljer og 2 verdensrekorder i OL på Lillehammer i 1994 – bare 25 år gammel. Han kunne jo hatt ti år til som toppidrettsutøver! Men Koss hadde en plan. Han sluttet på topp, mens han parallelt studerte medisin – og ville bruke sin erfaring og sitt kjente navn til å gjøre noe meningsfylt, noe humanitært, og noe som hadde med barn og idrett å gjøre

Right to Play

Koss var medlem av den Internasjonale Olympiske Komité (IOC) 1999-2002. I 1994 startet han kalenderprosjektet «Norske toppidrettsutøvere mot narkotika» sammen med treningskameraten Atle Vårvik. I 1997 ble arbeidet utvidet, og organisasjonen MOT ble stiftet av kameratene. Etter at Koss donerte OL-bonusen sin fra 1500 meter på Lillehammer til Olympic Aid, ble han engasjert i arbeidet for fattige barn. Da Olympic Aid gikk inn, stiftet han og er president i den humanitære organisasjonen Right To Play, og har i senere år viet seg til driften av denne. Han styrer Right To Play fra sitt bosted i Canada. Men LederNytt treffer ham som snarest en lørdag formiddag, i Oslo, og nærmest på reisefot tilbake til Toronto.

En sunnere og tryggere verden

-Right to Play går riktig så bra nå. Vi feirer ti års jubileum i november og har vel aldri hatt en bedre posisjon og standing enn det vi har nå. Per i dag hjelper vi over 700 000 barn i de mest vanskeligstilte områdene i verden, og vi har rundt 15 000 trenere og ledere som gjennomfører vårt opplegg. Dessuten har vi mer enn 80 flotte utøverambassadører med kjente navn som Aksel Lund Svindal, Suzann Pettersen, Lasse Kjus, Pål Anders Ullevålsæter, Therese Johaug, Odd-Bjørn Hjelmeseth, Magnus Moan og John Arne Riise i spissen. Oppslutningen og positiviteten er fabelaktig. Vår visjon er at Right to Play skal skape en sunnere og tryggere verden gjennom idrett og lek, at fysisk aktivitet og lek skal være bærebjelken i et helhetlig liv – uansett hvor du bor, hvilken hudfarge du har, språk du snakker, miljø, kultur eller land du kommer fra. Her handler det om respekten for barn og unge, barns selvrespekt, tillit, helse og ikke minst fred i verden.

Grunnprinsippene i lek og idrett

Right To Plays verdigrunnlag reflekterer grunnprinsippene i lek og idrett, og vi har satt dette opp slik:  

CO-OPERATION - samarbeid
HOPE - håp
INTEGRITY - integritet
LEADERSHIP - ledelse
DEDICATION - målbevissthet
RESPECT - respekt
ENTHUSIASM - entusiasme
NURTURE – oppdragelse

Lek i overført betydning

-Vi lærer barn effektiv lek, i den forstand at de lærer noe av leken. Lek i overført betydning. Gjennom lek skal de lære konfliktløsning, betydningen av sykdommer, beskyttelse mot overgrep, viktigheten av fred osv. Jenter skal, gjennom fysisk aktivitet og lek, lære seg hvordan de beskytter seg mot seksuelle overgrep, og evne å si nei til såkalte Sugar Daddys. I et område hvor vi gikk inn og begynte å jobbe var det rapportert om 14 barn som var gravide. Nå er det ingen. Og det er sånne resultater som gir oss håp og tro på at vi gjør noe riktig. Alt vi gjør skal være lett oppfattelig og fungere på tvers av landegrenser og kulturer. Og barna selv skal oppleve at de både har lært noe og hatt det morsomt underveis. Da tar de lærdommen med seg hjem, repeterer dette for familie og venner, og blir på denne måten våre barneambassadører eller juniorledere – i sitt eget miljø. Slik sprer budskapet seg, og Right to Play får et godt fotfeste og gode resultater, sier Johann Olav Koss, som henter støtte og finansiering gjennom veldedighet, frivillighet, en rekke organisasjoner som Røde Kors og SOS Barnebyer, statlige departementer, ambassader og institusjoner og selvfølgelig gjennom en rekke sterke og sosialt dedikerte samarbeidspartnere som Wilh. Wilhelmsen, Spar, Joker, Eniro, Synsam og Scandic Hotels. 

Lederegenskaper

Han var fortsatt en ung mann da han hoppet av idrettssirkuset – men en ung mann med mye god erfaring gjennom systematisk og målrettet arbeid og trening.

-Ja, jeg har nok tilegnet meg noen lederegenskaper opp gjennom årene som skøyteløper på toppnivå, og har hatt stor glede og nytte av idretten. Idrett på det nivået handler mye om utholdenhet og evne til å gjennomføre de oppgavene man har satt seg. Jeg arbeidet hardt og systematisk gjennom hele min karriere for å bygge overskuddsenergi, og lærte meg tidlig å sette realistiske, men tøffe mål. Det måtte til hvis jeg skulle nå mine ambisjoner om å bli verdens beste skøyteløper. Det grunnleggende målet var alltid å se hvor god jeg faktisk kunne bli. Og selv om jeg drev en form for individuell idrett, så var det alltid viktig å drive lagarbeid. Ellers ville jeg jo jobbet mye i blinde. En god coach og lagånd skaper resultater og må til hvis man skal lykkes.

Endre strategi

-Jeg lærte også å aldri gi opp. Om du ikke lyktes første gang, så prøv igjen, og igjen, og igjen! Og møtte jeg motstand underveis, og opplevde at jeg ikke lyktes over tid, så betydde ikke det nødvendigvis at jeg gjorde noe galt. Men jeg måtte tåle å endre strategi. Jeg måtte ha forståelse for at metoder ikke alltid virket som jeg trodde, og at det måtte en forandring til. Jeg måtte lære meg å lytte til andre - til coachen og lagkameratene. En meget viktig egenskap som bidro sterkt til at jeg lyktes så godt som jeg gjorde.  Og alle disse erfaringene og egenskapene har jeg kunnet overføre til forretningslivet og det arbeidet jeg gjør daglig med Right to Play. Disse tingene er direkte overførbart og meget gode kunnskaper å ta med seg fra en idrettskarriere, sier Johann Olav Koss.

Lett å komme igjennom

-Og selvfølgelig har jeg fått ekstra drahjelp gjennom resultatene og medaljene jeg tok i de store mesterskapene. De har vært en ekstremt god plattform og døråpner for meg i alle år. Men når det er sagt, så er det selvfølgelig grenser for hvor lenge du kan leve på noen idrettsprestasjoner og ditt gode navn og rykte. Du må etter hvert ha annet å vise til – andre egenskaper og ikke minst resultater av dette arbeidet også. Men jeg opplevde jo at folk hadde respekt for det jeg hadde gjort på skøytebanen og var fascinert av idrettskarrieren min. Derfor var det lett å få møter med innflytelsesrike mennesker, smiler Johann.

Timingen var god

-Jeg tenkte i grunnen aldri på at det var tidlig å legge opp som 25-åring. Jeg hadde på mange måter nådd mine mål, og var fornøyd med det. Dessuten var jeg godt i gang med legestudier. Og jeg var i grunnen litt lei av livet som toppidrettsutøver, og skjelte til det livet andre levde mens jeg selv måtte forsake venner og mye av det sosiale livet. Nei, det var mye som var viktigere enn å løpe rundt og rundt på en skøytebane og alltid være sliten. Timingen var god. Men så kom klappskøytene i 1996, og jeg undret meg på hvor god jeg kunne ha blitt på dem! Dessuten hadde jo livet som skøyteløper i grunnen vært veldig bra – og OL i ’98 kunne jo vært morsomt! Men nei, jeg lot meg ikke friste utpå. Jeg hadde gjort mine valg og nå hadde jeg andre mål i livet.

Planlegg livet etter karrieren

-Det fine for min del var at jeg hadde jobbet parallelt både med studier og med tanker om hva jeg ville bruke livet mitt på etter skøytekarrieren. Da ble ikke overgangen så stor. Jeg fortsatte bare med medisinstudier og begynte å utvikle mitt arbeid for barn i praksis. Jeg ser mange idrettsutøvere som ikke gjør seg en tanke om tiden etter idrettskarrieren, hvordan de sliter etter den brutale overgangen fra å være best i verden på noe til stillheten og dagliglivet utenfor rampelyset. En idrettsutøver som ikke etablerer et studium eller forbereder livet etter karrieren blir raskt liggende ti år etter alle andre, og da blir det fort et comeback på idrettsbanen som en siste krampetrekning. Men det går sjelden godt. Derfor oppfordrer jeg toppidrettsfolk til å forberede tiden etter karrieren – til å utvikle noe parallelt, om ikke annet så i hodet eller på papiret – og gjerne noe meningsfylt som jeg gjorde. Det gir en så god følelse å kunne gi noe tilbake etter å ha levd nokså egoistisk i så mange idrettsår - og er så uendelig viktig, sier Johann Olav Koss.  www.righttoplay.com     

Tekst: Terje Myklebost

Foto: Ingar Næss - studioF2