Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for bedrifter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Og det kan faktisk bli svært lønnsomt for bedriften!

I den senere tid har miljøsertifiseringer blitt mer og mer i vinden. Men hva er årsaken til at virksomheter velger å ta en miljøsertifisering og hva innebærer det egentlig?

Grovt sett har vi to typer miljø-sertifiseringer. Den ene er knyttet opp til internasjonale standarder som ISO og den andre er sertifiseringer knyttet til en leverandør eller stiftelse lokalt i hvert enkelt land. Miljøfyrtårn og Svanen er to sertifiseringer som er eksempel på sistnevnte.

Svanen har hovedfokus på produkter og enkelte bransjer som hotellvirksomhet. Miljøfyrtårn er imidlertid ikke knyttet til verken produkter eller spesifikke bransjer, men har sertifiseringskrav som er tilpasset de fleste bransjer, i tillegg til noen generelle krav som gjelder alle som vil bli Miljøfyrtårnsertifisert.

Hvorfor velger så virksomheter å bli Miljøfyrtårnsertifisert? Vår erfaring er at i endel tilfeller dreier det seg om kundekrav (Oslo kommune og en god del andre offentlige innkjøpere, krever ofte en form for miljøsertifisering i anbud), interne krav i virksomheten eller ønske om å slå et slag for miljøet. Noen ønsker også å systematisere sitt miljøarbeid. De fleste tar nemlig til en viss grad hensyn til ytre miljø i sitt arbeid, og de fleste er opptatt av besparelsene man kan oppnå ved å bli Miljøfyrtårnsertifisert.

For en stor del av Miljøfyrtårnsertifiseringen handler om å redusere forbruk, innkjøp, avfall og utslipp. En reduksjon i så vel innkjøp som avfall vil medføre besparelser for de fleste. Det mest banale eksempelet er at man setter opp skrivere til å skrive på begge sidene av papir og så halverer man papirforbruket. I tillegg vil ofte fokus på miljøvennlig kjøring, videokonferanser i stedet for flyreiser og det å oppfordre ansatte til å sykle eller reise kollektivt til og fra jobb, redusere kostnader til virksomhetene.

For å bli Miljøfyrtårn må man ha kontakt med en Miljøfyrtårnkonsulent og det finnes flere hundre slike konsulenter i Norge. Vedkommende vil så hjelpe virksomheten med å utarbeide en konsulentrapport som viser hvilke tiltak virksomheten vil prioritere og hvilke mål man skal settes seg i forhold til miljøet. Arbeidet gjennomføres ved at det opprettes en arbeids-/miljøgruppe i virksomheten som sammen med konsulenten finner ut dagens situasjon med fokus på innkjøp, avfall, kjøring, reiser etc. Og hva som er målsettingen i forhold til reduksjon.

Når virksomheten er klar så blir man meldt inn til sertifisering i kommunen (eller bydelen i Oslo) som man tilhører. Deretter vil man få besøk av en sertifisør som går gjennom konsulentrapporten og ser på dokumentasjonen av det som der er skrevet. Stort sett så går dette veldig bra og man får sitt Miljøfyrtårnsertifikat. Som oftest blir dette delt ut av ordfører eller rådmann og det er gode muligheter for redaksjonell omtale når man blir sertifisert.

Men arbeidet stopper ikke der. Når man er sertifisert skal man leve etter det man har planlagt og innen 1. april hvert år rapportere hvordan bedriften ligger an i forhold til sine mål, og så må bedriften resertifiseres hvert tredje år.

Miljøfyrtårn en forholdsvis rimelig sertifisering, litt avhengig av virksomhetens størrelse og bransje/kompleksitet og prisen ligger rundt kroner 20-30.000,00 noe de aller fleste sparer inn på ulike miljøtiltak i løpet av det første året.

TIPS:

  1. Finn en god Miljøfyrtårnkonsulent
  2. Ta ledelsen med i Miljøgruppa
  3. Koble økonomiske besparelser med miljø
  4. Sett realistiske miljømål
  5. La miljøarbeidet være et positivt bidrag i arbeidsmiljø

Tekst: Utvikling.org, Paal