Mot alle odds

53-åringen fra Oslo har tallrike bragder bak seg. Han har gått alene og uten etterforsyninger til begge polene. I mars 2006 ble han den første til å nå Nordpolen vinterstid. Han har også gått på ski over Grønland sammen med to andre

I sine foredrag fokuserer han på hva som skal til for å nå slike mål. Det handler om viljestyrke, om motivasjonen som stadig trenger påfyll, om livsviktige forberedelser og ikke minst hvordan han klarer å holde fokus selv om det ser håpløst ut. Han mener bedriftsledere har mye å lære av hans erfaringer. Det handler i bunn og grunn om selvutvikling og selvledelse, om å sette seg grensesprengende mål og gjennomføre dem.

-          Jeg har ikke noe erfaring med å lede store organisasjoner, men jeg er likevel overbevist om at for å lede andre må du først og fremst kunne lede deg selv, sier han.

Denne erfaringen har han nå samlet i boken “Ekspedisjonshåndboka”, hvor han tar for seg mye av det han har erfart om den mentale siden, om viljestyrke og det å klare vanskelige mål.

Tren opp viljestyrken

Ousland er helt klar på at viljestyrke er noe som kan trenes opp.

-          Det finnes mange arenaer å gjøre det på, og jeg synes at naturen er beste arenaen. Der kan du begynne med noe du liker å drive med, nå et mål og bygge videre på det ved å satse litt høyere i neste omgang, sier han.

           Mestringsfølelsen er i følge ham en av de sterkeste drivkreftene vi har, og den er sterkt knyttet til utviklingen av viljestyrken. Hans oppfatning er at vi alle ønsker å bli flinke til noe og vise hva vi kan og at det er viktig å lykkes av og til for å føle seg vel. Det å lykkes gir ikke bare mestringsfølelse, men det bygger etter hans erfaring både vilje, karakter og selvtillit.

-          Bruk naturen, sett deg et mål og kom deg ut. Det er et av de viktigste rådene jeg har å gi. Ute i naturen får du mye gratis, blant annet fysisk styrke og en forankring i noe grunnleggende, legger han til.

Forstå deg selv

I følge Ousland er det viktig å kjenne seg selv og forstå de mentale prosessene som er i sving. Da er det også lettere å opprettholde motivasjonen slik at en ikke gir opp før målet er nådd.

-          Alle har en dårlig dag innimellom, spesielt på slike turer. Du må bare tørre å være ærlig med deg selv, og de dagene det skurrer litt er det kanskje ikke noen vits i å tenke så veldig langt frem i tid, sier han. Evnen til å holde trøkket oppe handler nettopp om å endre fokus og å flytte perspektiver.

Når det røyner på, trekker han ofte horisonten helt inntil seg. Det er her og nå som gjelder. Da gleder han seg til neste pause eller til kvelden i teltet, og tenker ikke noe særlig lenger frem enn det. Det blir kun en jobb som skal gjøres.

-          Jeg konsentrerer meg om det som er rundt meg, lener meg på faste rutiner og et rigid mønster for antall økter og lengden på pausene. Målet langt der fremme sparer jeg til bedre dager når jeg kan glede meg istedenfor å grue meg, forteller han.

           Hvis alt hele tiden er et slit og en kamp har han erfart at motivasjonen settes på prøve. Da vil motivasjonen raskt ebbe ut, og veien er kort til man begynner å lete etter unnskyldninger for å gi seg. Da glipper målet.

-          I slike situasjoner kan det være fornuftig å stoppe litt opp, se seg rundt og skjønne at du faktisk er privilegert som er her. De fleste andre lar det bli med drømmen og gir seg lenge før de kommer til startstreken, sier han.

           Det å kjenne sine egne gode og dårlige sider er viktig. Dette fikk han selv hjelp til å innse etter samtaler med idrettspsykolog og tidligere norgesmester i høydehopp, Leif Roar Falkum. Han ble til å begynne med overrasket over at psykologen ikke ga ham noen konkrete råd. Han skjønte etter hvert at det var for at han skulle lære seg selv å kjenne, på godt og vondt - ikke bare de positive sidene.

- Det er sider vi liker og gjerne fremhever. De litt mer negative eller svakere sidene av oss, er vi gjerne ikke fullt så opptatt av, sier han.

Dette er i følge ham en del av overlevelsesinstinktet, for å opprettholde vår fortjente plass i en vellykket verden. Men skal man ut på en tøff tur, vil det på et eller annet tidspunkt gå hull på skallet.

-          Ved å erkjenne slike følelser som en del av meg, ville jeg lettere kunne takle problemene underveis, forklarer han.

Rutiner, harmoni og forberedelser

Selv synes han ikke ensomheten på soloturer er vanskelig bare fordi turen er lang. Etter hans erfaring er det de to første ukene som er vanskelige. Klarer man seg gjennom dem, er mye gjort.

-          Det handler om å få rutinene og harmonien på plass, få til en god balanse, trives og ha tro på det du driver med. Om en solotur varer to eller tre måneder har ikke så mye å si når du først har blitt vant til det, sier han.

           Ensomheten er i følge Ousland enklest å håndtere på dagtid. Da er det alltid noe å konsentrere seg om og da må man hele tiden være skjerpet, velge riktig rute, vurdere været og forholdene ellers.

           Om kvelden gjelder det motsatte. Han forteller at i teltet får han god tid til å la tankene fly. Er det noe som er vanskelig, vil det lett ta for mye av oppmerksomheten. Derfor var han veldig bevisst på hva som var oppgaven om kvelden: da skulle han hvile og kroppen skulle hente seg inn igjen.

-           Hemmeligheten med å klare den overgangen ligger i evnen til å nullstille seg, glemme kulden og alt slitet. Det gjelder å skifte spor og flykte inn i en annen virkelighet, sier han

-          Hvis du bare ligger der og hele tiden bekymrer deg for morgendagen, blir du raskt utbrent av mangel på hvile og søvn. Også her hadde jeg forberedt meg, og som hjelpemidler hadde jeg med noen kassetter, et par bøker, noen dikt, bilder og brev hjemmefra.

Forberedelser

Ousland mener at man når store mål ved å bygge trinn for trinn, planlegge, rådføre seg med andre og trene på situasjoner som kan oppstå. Gode forberedelser er viktige, selv om det ikke er mulig å forberede seg på alt.

-          Men av og til er det ingen å spørre om råd, du må brenne noen broer og hoppe uti det med begge beina, rett og slett fordi det du skal ut på aldri har vært gjort før, sier han.

Den profilerte polfareren viser til at mange store dåder og slag er vunnet ved slik tilsynelatende dumdristighet. De gangene det går bra bli du hyllet som en helt, men de gangene det går dårlig kan du bli møtt med hån og etterpåklokskap. Han viser til Nansens skitur over Grønland og fremstøtet mot Nordpolen fra Fram som eksempel på to enestående turer som lett kunne endt veldig galt. På begge turene kuttet Nansen all mulighet for retrett. Den eneste mulige redningen som eksisterte, var i den andre enden. De måtte med andre ord komme frem, og motivasjonen var deretter. Nansen var neppe veldig opptatt av mental trening, men løste problemene etter hvert som de oppstod.

-          Det er en stor kulturell forskjell fra den gangen til nå, men ellers er nåtidsmenneskene temmelig like dem som levde for hundre år siden, sier han. De lengtet hjem, og kjente like mye på frykt og savn som oss, de sa det bare ikke høyt. At de overvant de enorme utfordringene de stod overfor, viser at svarene ligger naturlig i oss når vi blir satt hardt nok på prøve.

 Det samme har han og flere andre med ham også erfart. Ousland tror det lønner seg å ha tenkt gjennom hva du vil møte av utfordringer på forhånd, men tror samtidig at det ikke nødvendigvis behøver å være så komplisert.

-           Løsningen gir seg ofte selv i en gitt situasjon, den tvinger seg frem for at du skal komme videre. Det er en del av overlevelsesinstinktet, sier han    

            Han tror ikke det er nødvendig å lese bøker om mental trening. De kan sikkert gi litt inspirasjon, men han har tro på at svarene allerede finnes i en selv, det er bare nødvendig å grave dem fram.

-           Men det finnes alltid flere veier til målet, og går du på trynet og må snu, kan du forberede deg enda bedre og prøve på nytt, sier han

Dersom en må gi opp underveis, fremholder han at det er viktig å huske på at det alltid er bedre å ha prøvd og feilet enn ikke å ha prøvd i det hele tatt.

Mulighet for refleksjoner   

En av de bedriftene som har hatt stor nytte av foredraget til Ousland er Interimleder A/S. Administrerende direktør, Vegard Rooth, var veldig fornøyd med innholdet.

-          Som norsk blir man stolt av å høre Børge Ousland fortelle om både egne og andres bragder. Stolthetsfølelsen og motivasjonen man får av å høre Ousland, sammen med innsikten i individuelle og mellommenneskelige erfaringer fra turene, gir gode muligheter for refleksjoner som kan gi effekt i egne liv og organisasjoner, sier Rooth.

Slik mestrer du vanskelige situasjoner

Børge Ouslands 3 bud handler først og fremst om å komme seg ut av vanskelige situasjoner. Når du møter motstand er det mange av de samme prosessene som må overvinnes, uansett situasjonen du befinner deg i.

Første bud: HVORFOR

Ha et klart mål med det du gjør. Hvis du vet hvorfor, vil du lettere finne ut hvordan. Risikoen for å ta en dårlig avgjørelse i en presset og følelsesladet situasjon er stor hvis du ikke har definert og avstemt dette med deg selv på forhånd.

Andre bud: AKSEPT

Det er viktig å akseptere og forstå seg selv og ens egne reaksjoner. Frykten er en naturlig følgesvenn, på godt og vondt. Det å være redd for en farlig situasjon er positivt, for det gjør en mer forsiktig. Ved å veie for og imot er man i stand til å ta en bedre avgjørelse enn om man ukritisk hadde gått rett på.

Det tredje budet: SYNLIGGJØRING

Det gjelder å analysere situasjonen, gjerne ved å skrive ned både alt det positive og alt det negative i den aktuelle situasjonen. Ved å synliggjøre problemene er det mye lettere å fokusere på løsninger.

Tekst: Steinar Sund / Foto: Thomas Ulrich og Paul Laukli