Masterstudent i Nord-Trøndelag Anders Sjøtrø og medstudent Per Ivar Olsen har dybdeintervjuet seks innsatsledere ved Sentrum politistasjon i Trondheim. Studien tar for seg seks dramatiske fortellinger fra det innsatslederne selv ser på som de aller mest krevende oppdrag de har ledet, skriver Forskning.no.

Både Sjøtrø og Olsen har erfaring som innsatsledere ved Sør-Trøndelag Politidistrikt.

- Politiet er tradisjonelt veldig opptatt av regler, instrukser og sjekkpunkter. Men i krevende oppdrag ser vi at det skjer noe rart, sier Sjøtrø.

- Da erstattes strukturen av kroppsliggjort kunnskap og erfaring, og begrep som magefølelse, teft, intuisjon og taus kunnskap blir en vesentlig del av oppdragsløsningen, forteller han.

I likhet med svømming og sykling, er kroppsliggjort kunnskap en type kunnskap som sitter i kroppen når den først er lært.

Episodene innstatslederne har fortalt om er blant annet en trafikkulykke som viste seg å være et drap, biljakt på en drapsmann, og pågripelsen av en skytedesperado som forskanset seg i et hyttefelt.

- Alle informantene er klare på at magefølelsen overstyrer de mer formelle tilnærmingene i vanskelige situasjoner. Samtlige har da et påfallende lite bevisst forhold til instrukser, lover og regler, sier Olsen.

Det som er felles for alle historiene er innsatsledernes opplevelse av usikkerhet, utilstrekkelighet og fravær av kontroll.

Magefølelse - en form for kunnskapsledelse

Øystein Rennemo, førsteamanuensis i administrasjon og ledelse ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, mener funnene i masteroppgaven slettes ikke er unike for innsatsledere i politiet.

- Dette er absolutt ikke unikt for politiet, men det er veldig bra at man også i politiet vier større oppmerksomhet rundt disse kunnskapsprosessene. Men det finnes mye forskning som understreker dette i andre sammenhenger og bransjer.

Rennemo mener også at man kan betrakte magefølelse som en form for kunnskapsledelse.

- Det er i alle fall riktig å si at magefølelse er en viktig, men trolig underforstått del av kunnskapsledelsesprosesser. Vår vestilige forståelse av kunnskapsprosesser opphøyer rasjonelle og logisk tenkende prosesser, og løsriver disse fra kropp og natur.
 

Les også: Ansatte får ikke være med å bestemme