Jan Ketil Arnulf om yrkesutdanning

Automatisering og økt produktivitet har for lenge siden redusert Norges tradisjonelle næringer til eksotiske og sjeldne yrker.

Når oljen også mister sin betydning, blir arbeidslivet nesten helt løsrevet fra Norges geografiske lokalisering. Vil det bety noe for utdanning og arbeidsliv?

I 2014 ble 70 prosent av all norsk fisk fanget av bare 5 prosent av fiskeflåten.250 store båter gjør mesteparten av jobben. Med enda bedre båter, eller kanskje med 50 båter til, vil resten av de 6000 operative fartøyene kunne gå i opplag, slik noen i næringen ønsker.

Sånn har det egentlig gått med de fleste yrker og næringer som har tilknytning til Norges terreng og lokalisering.

Yrker som barn kan se

I 1875 jobbet over 70 prosent av alle nordmenn med yrker som deres barn kunne se – landbruk, fiske og sjøfart. I dag er det mindre enn ti prosent, og i beste fall to prosent i landbruket.

Industriarbeid er litt mer abstrakt, men for barna på Rjukan eller på Kampen var det fortsatt nokså forståelig hva far gjorde på fabrikken. Norske industriarbeidere nådde sin topp i 1970 med 27 prosent av arbeidsstokken. I dag jobber mindre enn ti prosent av nordmenn i yrker med direkte tilknytning til hav- og landbruk, og omtrent like mange er industriarbeidere i tradisjonell forstand.

Kjennetegn på jobber i 2015

De fleste av jobbene i Norge i 2015 er kjennetegnet av to ting:

De er så abstrakte at arbeidstakernes barn har lite kontakt med hva de går ut på, og de kunne vært utført hvor som helst i verden.

Spiller det noen rolle?

Forskning på tankemønstre (mindsets) og kommersiell overføring av kunnskap tyder på at kontakt med praksis er viktig i tillegg til formell skolegang.

Dagens unge trenger å eksponeres for arbeidslivet for å utvikle nyttig kunnskap. Det må til for å forme neste generasjon på en måte som gir dem kulturelle konkurransefordeler.

Hvis jobbene våre kan utføres hvor somhelst på jorden, vil verdien av det vi skaper nærme seg gjennomsnittet i resten av verden. I beste fall.

«Store formuer kjenner ingen tredje generasjon,» sier et kinesisk ordtak(富不过三代). Kinesisk historie er full av gode eksempler på det. Ordtaket inneholder en påstand som burde bekymre folk som selger utdanning (som meg selv).

Verdien av førstehåndskunnskap

Vi vil ofte hevde at førstehåndskunnskap om noe er en fordel. Nordmenn og Østerrikere vokser opp i nærkontakt med snø og fjell og blir dermed bedre på ski enn mange andre.

Men nærkontakt med rikdom kan like gjerne å gi folk kunnskap om hvordan penger skal brukes som hvordan de kan samles igjen. Dette er kjent i forskning på handelshøyskoler også.

Utdanning er bra for samfunnets produktivitet i vid forstand, men det har vært vanskelig å påvise en effekt av utdanning på innovasjon, entreprenørskap eller generelt kommersielt næringsvett.

Det hevdes ofte at «nød lærer naken kvinne å spinne». Men ingen blir rik av å være fattig, heller.

Kombinasjon av opplevelser

Det ser ut som om vi trenger en kombinasjon av opplevelser for å skape oss effektiv næringsrettet kunnskap. Vi kan kalle det en type taus kunnskap, en kulturelt formidlet forståelse som går utenpå den formelle utdanningen i et samfunn.

Bortfall av arbeidsplasser kan derfor ha betydning langt utover den direkte verdiskapningen i arbeidsplassen. Det er ikke tilfeldig at norske formuer har blitt skapt i næringer tett på nordmenns

Livssituasjon.

Det har vært sagt i mange år nå at vi lever i «kunnskapssamfunnet» og at den nye vannkraften eller oljen må være kunnskap og IT. Likevel – lenge etter at Norsk Data opphørte å eksistere ble det fortsatt skapt norske formuer i fisk og sjøfart.

Den tause kunnskapen var fortsatt nyttig. Men hvor lenge?

Fra formalkunnskap til handling

Forskning på effekten av utdanning på entreprenørskap og kommersiell aktivitet tilsier at det er viktig å komme fra formalkunnskap til handling.

Handling er med på å skape taus, automatisk mønstergjenkjenning, mens formalutdanning kan øke tvil, handlingslammelse og teoretisk snakk. En eventuell «mastersyke» skyldes ikke høy utdanning alene. Den skyldes kombinasjonen av abstrakte utdanninger og liten kontakt med praksis.

Dersom vi skal finne nye jobber som erstatter de gamle, må elever og studenter føres i tettere kontakt med arbeidslivet.

Tekst: Jan Ketil Arnulf, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. BI Business Review er Handelshøyskolen BIs digitale kanal for faglig formidling (forskningskommunikasjon)