Stadig flere norske styrer får en jevnere fordeling mellom kvinner og menn. Men betyr flere kvinner rundt styrebordet også større innflytelse i næringslivet? Nye tall viser at utviklingen går langt raskere i styrerommene enn i topplederstillingene.
I mange år handlet debatten om kvinner i styrer om glasstak, tradisjoner og ulike forventninger til kvinner og menn. Holdningene varierte mellom land, og også i Norge var det stor uenighet om hvordan man skulle sikre flere kvinner innflytelse i næringslivet.
I dag har debatten fått en mer praktisk side. Norge har innført nye krav til kjønnsbalanse i styrene i stadig flere virksomheter.
Flere kvinner i styrerommene
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) hadde 44 prosent av styrevervene i norske allmennaksjeselskaper kvinnelige representanter i 2026. I vanlige aksjeselskaper var kvinneandelen langt lavere, på 21,9 prosent.
Utviklingen har likevel skutt fart. Blant aksjeselskaper med minst tre styremedlemmer økte andelen kjønnsbalanserte styrer fra 33,9 prosent i 2024 til 40,6 prosent i 2026.
Fra juni 2026 gjelder de nye kravene også foretak med flere enn 30 ansatte. Innføringen fortsetter frem mot 2028.
Men topplederne er fortsatt menn
Selv om flere kvinner får styreverv, viser statistikken et annet bilde av den operative ledelsen.
Bare 17,9 prosent av daglige ledere i norske aksjeselskaper var kvinner i 2026. I allmennaksjeselskapene var andelen 13,2 prosent.
Det reiser et spørsmål: Hvorfor går utviklingen raskere i styrene enn i topplederstillingene?
Lovkravene kan endre hvem som får plass rundt styrebordet. Men hvem som rekrutteres til lederstillinger, får resultatansvar og utvikles som fremtidige toppledere, avgjøres også gjennom virksomhetenes egne beslutninger.
Hva bør styret gjøre?
For virksomheter som ønsker større mangfold i ledelsen, er det derfor relevant å se utover selve styresammensetningen.
Hvordan rekrutteres nye ledere? Hvem får muligheten til å ta større ansvar? Og finnes det kvalifiserte kandidater som sjelden blir vurdert?
Kjønnsbalanse i styrerommene kan måles. Om flere kvinner også får innflytelse i den daglige ledelsen, krever at virksomhetene undersøker hvordan de fordeler muligheter og ansvar.
Kilder: Statistisk sentralbyrå, Styre og leiing i aksjeselskap (2026) og Kjønnsbalanse i de fleste kvoterte styrer etter to år med nye kvoteringsregler (2026). Nærings- og fiskeridepartementet, Trinnvis innføring av krav til kjønnsbalanse.












