Med en design menes her utseendet og formen til et produkt eller en del av et produkt, for eksempel formen på et møbel, en mobiltelefon eller en barbermaskin. En design kan også være et ornament, for eksempel mønsteret på en strikkegenser, eller et interiørmessig arrangement, som for eksempel et restaurantinteriør.
En designbeskyttelse er altså en beskyttelse for det ytre utseendet til en gjenstand, ikke for den tekniske idé som eventuelt ligger bak.
Hvorfor registrere din design?
En ny og original design kan ha en stor, økonomisk verdi. Skal man lykkes med å kommersialisere et produkt med en god design, er det viktig å sikre seg slik at ingen konkurrenter etterlikner produktet. Populære produkter er i stor grad utsatt for ulovlig kopiering og etterlikning. Norske virksomheter er generelt dårlige til å designbeskytte sine produkter sammenliknet med andre land i Europa. Dette betyr at produkter som kunne ha oppnådd designbeskyttelse gjennom registrering blir utnyttet av andre uten at opphavsmannen får noen form for vederlag.
En designregistrering kan gi en unik forhandlingsposisjon når avtaler skal inngås om blant annet produksjon, annonsering, salg, bruk og import. Videre kan en enerett til design gi et bra utgangspunkt for å få finansieringshjelp til utviklingskostnader.
Designbeskyttelse i utlandet
En norsk designregistrering vil kun gjelde i Norge. Dersom man ønsker å beskytte en design i utlandet har man tre muligheter:
- Man kan søke om EU-design som vil gi beskyttelse i alle land som er medlem i EU.
- Man kan oppnå uregistrert design ved at designen offentliggjøres første gang i et EU-land.
- Man kan søke beskyttelse gjennom en internasjonal registreringsordning, Genéveavtalen.
Før norske borgere kunne benytte Genéveavtalen, kunne det å søke designbeskyttelse i utlandet være komplisert, dyrt og tidkrevende. Søknadene måtte være utformet i samsvar med nasjonale krav til innhold og språk, og fastsatte avgifter måtte betales til de respektive landene.
Genéveavtalen gir muligheten til å beskytte en design i flere land eller mellomstatlige organisasjoner ved å sende inn en søknad til et sentralt administrerende kontor som forkortes WIPO, (World Intellectual Property Organization) eller til Patentstyret. Dette vil gjøre hele søknadsprosessen for den enkelte lettere.
Enklere prosess
De aktuelle landene som man ønsker å søke om designbeskyttelse i, må utpekes blant medlemslandene og utpekingen må skje i søknaden. Søknadsspråket vil være engelsk.
WIPO vil sjekke om designsøknaden oppfyller visse formelle krav. Deretter vil søknaden sendes videre til de respektive landene som er utpekt og som det ønskes beskyttelse i. Søknadene behandles og avgjøres i hvert enkelt land på bakgrunn av nasjonal rett. Registreringsmyndighetene i de utpekte landene vurderer om designen kan registreres i det aktuelle landet. Det innvilges altså ikke en internasjonal designregistrering som automatisk er vernet i alle land, men søker slipper å innlevere nasjonale søknader i de enkelte land man ønsker beskyttelse i. Dette vil gjøre søknadsprosessen enklere og kostnadsbesparende for søker.
Hvis designen ikke oppfyller de nasjonale kravene for designbeskyttelse i et enkelt land vil søknaden bli nektet i det landet. En slik nektelse betyr at søker ikke oppnår beskyttelse i det bestemte landet., men nektelsen vil ikke ha noen virkning i forhold til de andre utpekte landene.
Fem års beskyttelse
Behandlingstiden i de respektive landene kan variere, men overstiger som regel ikke seks måneder. Bakgrunnen for dette er at Genéveavtalens regelverk pålegger de utpekte lands nasjonale myndigheter å godta eller nekte registrering innen en frist på seks måneder. Hvis designen ikke er nektet innen denne fristen, skal designen gis automatisk beskyttelse i det aktuelle land fra fristens utløp.
Den internasjonale registreringen gir beskyttelse i fem år regnet fra den internasjonale registreringsdagen. Designhaveren kan forlenge beskyttelsestiden med to femårsperioder, slik at beskyttelsen samlet sett gjelder i 15 år.
Det er i dag mulig å utpeke 38 land, herunder EU som én enhet. Viktige land som forventes å bli medlem i overskuelig fremtid er Kina, Japan og USA.
Selv om Genéveavtalen medfører at søknadsprosessen har blitt betydelig enklere, velger mange søkere å benytte seg av profesjonell hjelp da det fremdeles er formalia og frister som man må forholde seg til.
Tekst: Margrethe Lunde, advokatfullmektig, Oslo Patentkontor AS Lenke til et annet nettsted.
