MITT ABONNEMENT

ABONNEMENT

MIN KONTO

REDAKSJONELT INNHOLD

STOLTE BIDRAGSYTERE

MARKEDSFØRING

LEDERKURS

Videokurs
Lederkurs (kommer snart)
Annonser ditt kurs (kommer
snart)

LEDERJOBB

Se alle stillinger (kommer snart)
Utlys lederstilling (kommer
snart)

ANNONSØRINNHOLD

KONTAKT

FØLG OSS

LederNytt er medlem av Fagpressen og underlagt presseetikken gjennom Fagpressens medlemskap i Norsk Presseforbund.

Bonus er ikke et godt motivasjonsverktøy

Motivasjonsverktøy som virker

De nyutdannede konsulentene Johan Fredrik Hillveg (25) og Emil Hvattum Bjørnstad (25) hevder at bonus ikke er et godt verktøy for motivasjon. Snarere tvert om, sier de.

TEKST: Redaksjonen – Ledernytt

PUBLISERT: OPPDATERT:

TEMA:
NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE

- Vi ville se på om bonuser motiverer – og i så fall hvordan denne belønningsformen motiverer.

Etter å ha skrevet masteravhandling om bonusordningene i et nordisk finanskonsern, er konklusjonen til de tidligere NHH-studentene klar:

- I vår studie fant vi at bonus ikke er et godt verktøy for motivasjon. Snarere tvert om.

Flersidig problem

Ifølge de nyutdannede konsulentene er problemet flersidig.

- Skal bonus fungere som motivasjon, må den være knyttet til noe du selv kan påvirke. Bonusen kan heller ikke påvirkes for mye av eksterne faktorer, som for eksempel uforutsette skatteutgifter eller oppkjøp, sier Bjørnstad.

Selskapet studentene fikk innsyn i, som av konfidensielle grunner ikke er navngitt, opererer med både individuelle bonuser for ledere og gruppebaserte bonuser for de øvrige ansatte.

Det var spesielt «fellesbonusen» som viste seg å ha liten effekt som motivasjonsverktøy. Det at arbeidshverdagen til de ansatte ofte er «teambasert», gjør det vanskelig å isolere en enkelt arbeiders innsats, forklarer Hillveg og Bjørnstad.

Studentene fant også at det ikke var tydelig nok kommunisert fra ledelsen hvordan de ansatte oppnådde denne fellesbonusen.

- Enkelte hadde blitt forespeilet at gruppebonusen var noe de kunne se frem til hvert eneste år. Da gruppebonusen sank førte det til mer skuffelse over det tapte potensialet fremfor glede over den faktiske utbetalingen. Da fungerer bonusordningen mot sin hensikt, sier Hillveg.

Ikke overrasket

Førsteamanuensis Iver Bragelien ved Norges Handelshøyskole (NHH) er ikke overrasket over funnene. Både egne erfaringer og internasjonale undersøkelser viser at omtrent 1/3 av alle bonusordninger «koster mer enn de smaker», forteller han.

- Det overordnede bildet er at det er mange suksesser og mange fiaskoer når det gjelder bonusordninger. Både formålet med ordningen, hvordan ordningen er utformet og ikke minst det miljøet som bonusen implementeres i er avgjørende i denne sammenheng, sier Bragelien.

- Vi har erfaringer fra tidligere som viser at ordninger med fellesbonus motiverer lite. Når det ikke er noen sammenheng mellom det du gjør som person og resultatet, er det ikke en insentivordning i økonomisk forstand, sier han.

- Vri oppmerksomheten

Bragelien understreker samtidig at man skal være forsiktig med å trekke generelle konklusjoner.

Ifølge Hillveg og Bjørnstad ble de individuelle lederbonusene ikke særlig vektlagt blant lederne. For dem viste det seg å være selve måloppnåelsen som er den viktige motivasjonsfaktoren - ikke pengene som er knyttet til den.

- Det er ikke vanlig at man blir så veldig motivert av lønn, men belønningen kan bidra til å vri oppmerksomheten til lederne, påpeker Bragelien.

- Slik kan man dele effekten av en insentivordning i to. Det ene er at man motiveres til å løpe fortere og det andre går på å ta de riktige beslutningene. For ledere virker ordningen til dette selskapet å bidra til gode beslutninger - og er dermed vellykket, sier han.

Masteroppgaven «Beyond bonuses» ble nylig publisert. For ordens skyld: Bragelien fungerte ikke som studentenes veileder under arbeidet.

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE
siste fra forsiden
Halv arbeidstid   kan ikke romme en hel jobb

Gradert sykmelding skal brukes mer konsekvent når helsen gjør det mulig. Det krever at arbeidsgiveren tidligere avklarer hvilke oppgaver, arbeidstider og belastninger som kan tilpasses. Samtidig må medarbeideren bidra til å finne løsninger som faktisk fungerer i praksis. Her får du oversikt over hva som er nytt, og hva begge parter må gjøre.

Sykefravær
Talentjakten   kan få deg til å overse dem du allerede har

Hva skjer når noen få medarbeidere får merkelappen «talent», mens resten blir stående utenfor? Billy Adamsen mener ledere bør bruke mindre tid på å plukke ut de mest lovende, og mer tid på å finne ut hva medarbeiderne faktisk kan og hva de kan utvikle videre.

Læring og utvikling
Du tror kanskje du leder godt –  medarbeiderne kan oppleve noe helt annet

Medarbeiderundersøkelsen viser gode tall. Prosjektene leveres, sykefraværet er lavt og konfliktene få. Men det betyr ikke nødvendigvis at medarbeiderne opplever ledelsen like positivt som lederen selv gjør. Forskjellen mellom egen vurdering og medarbeidernes erfaringer kan være vanskelig å oppdage, særlig når det meste på overflaten ser ut til å fungere.

Lederutvikling

Copyright © 2026 Bull Media Consulting AS.