Enhver fordel som tilflyter arbeidstaker fra arbeidsgiver er i utgangspunktet å anse som skattepliktig inntekt for arbeidstaker – slik også både for såkalte firmaleiligheter i Norge og i utlandet.

Unntak fra skatteplikten

I forskrift til Skatteloven er det bl.a. fastsatt at bruk av bedriftshytte kan være et skattefritt gode for arbeidstakere. Et grunnleggende vilkår er imidlertid at adgangen til vederlagsfri bruk av firmahytte anses som et rimelig velferdstiltak. Hva som ligger i begrepet ”rimelig velferdstiltak” er imidlertid ikke nærmere presisert i forskriften, og begrepet er, som en ser, også særdeles skjønnsmessig. 

Visse retningslinjer har imidlertid utarbeidet seg i praksis. For det første er det slik at alle, eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften, skal ha rett til å disponere hytta. Dette forholdet bør sannsynliggjøres ved vedtekter for hvem som skal kunne benytte hytta, og hvordan bruken skal fordeles. Det bør i denne sammenheng føres en oversikt over hvem som faktisk benytter hytta til ulike tidspunkter. Her er det viktig å merke seg at hvis det kun er et fåtall av bedriftens ansatte, for eksempel de som eier bedriften, som har tilgang til hytta i spesielt attraktive perioder, som eksempelvis sommerferie eller andre spesielt interessante ferieperioder, vil vilkåret om at bruken er rimelig for de som har disse ekstrafordelene kunne gjøre at bruken ikke lenger anses som rimelig, og dermed blir skattepliktig. 

For det annet er det et vilkår at det er et visst antall ansatte i bedriften som har disposisjonsrett. Det nytter eksempelvis ikke å ha et aksjeselskap med to ansatte som samtidig er eiere og kjøpe firmahytte gjennom aksjeselskapet, og satse på vederlagsfri bruk i kraft av å være ansatt i selskapet.

Som utgangspunkt legges det til grunn at bedrifter med færre enn ti ansatte vanligvis ikke vil kunne ha firmahytte med skattefri bruk for de ansatte. Er det få ansatte i firmaet, kan det vurderes å erverve eller leie en hytte sammen med andre bedrifter for å få opp antallet som har anledning til å bruke hytta.

Hvis likningsmyndighetene først anser bruken som skattepliktig, skal bruken i utgangspunktet fastsettes i overensstemmelse med markedsverdi. Er det med andre ord slik at ordinær utleieverdi for en tilsvarende eiendom er NOK 10.000.- pr. uke, vil også arbeidstakeren bli tilordnet samme beløp som inntekt. Vær også oppmerksom på at for særlig verdifulle eiendommer, hvor det ikke er noe reelt leiemarked for slike eiendommer, vil fordelen kunne bli beregnet basert på en andel av innkjøpsverdi med tillegg av gjennomsnittlige kostnader vedrørende eiendommen.

I tillegg er det verdt å merke seg at likningsmyndighetene kan gå flere år tilbake og etterligne tidligere bruk, hvis likningsmyndighetene mener at det er grunnlag for det.

Men fortvil ikke: Hvis en går frem på riktig måte, vil en leilighet i utlandet som de ansatte kan disponere etter forutgående fastsatte regler, kunne være en spore til ekstra innsats i bedriften og holde på gode medarbeidere.

Beskatning i utlandet

Vær også oppmerksom på at hvis det anses at det foreligger utleie og ikke ren vederlagsfri bruk, vil dette kunne reise spørsmål om beskatning av eventuelle leieinntekter til den staten hvor eiendommen ligger.

Tekst: Advokat Terje Hensrud er advokat og partner i Hartsang Advokatfirma DA og har arbeidet med spørsmål i tilknytning til eiendom i utlandet i en årrekke, herunder sikring av kjøp og salg av eiendom, skifte av dødsbo i utlandet og skatterettslige problemstillinger.