KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om ledelse

VM i fotball handler også om ledelse. Laget som skal vinne turneringen, er avhengig av godt lederskap. Flere av de fremste lagene stiller med trenere som er over 60.

Vertsnasjonens trener Scolari er 65, spanske del Bosque er 63, Tabárez fra Uruguay er 67, engelske Hodgson er 66 og nederlandske van Gaal er 62. Dette er folk med lang erfaring fra internasjonal fotball, som forventes å lede med klokskap gjennom et hektisk mesterskap.

Etter at Drillo mistet jobben er det ingen eldre eminenser igjen blant norske fotballtrenere. I Tippeligaen er den gjennomsnittlige alderen på trenere 46 år.

Norske trenere er blant de yngste i Europa. Når klubbene rekrutterer trenere ser de først og fremst etter temperament og energi. Det skal gnistre av treneren. Da kan ikke kandidatene være slitne i steget og ha grå hår ved tinningen.

Hva norsk fotball går glipp av

Hva er det norske klubber går glipp av når de tenker på denne måten? Hvilke egenskaper finnes i større grad hos folk over 60? 

Tre karaktertrekk kan sies å skille seg ut. En erfaren trener har hatt mulighet til å bygge opp:

• 1. Praktisk klokskap:

   Det er mer enn 2000 år siden Aristoteles skildret hvordan mennesker tilegner seg praktisk klokskap, som han kalte fronesis. Det skjer gradvis og møysommelig, uten kjappe snarveier. Du må prøve og feile, og høste erfaringer over tid. Du bygger opp et rikt register av eksempler på hvordan ting bør gjøres og ikke gjøres. Fronesis er ikke noe du leser deg til eller lærer på kurs. Dette er en egenskap du per definisjon ikke kan finne hos unge mennesker.

• 2. Sinnsro:

   Med tiden kommer også evnen til å beholde roen når det stormer rundt deg. I fotball kan dårlige resultater føre til smittsom panikk og uro. Tvilen setter seg hos spillerne og i støtteapparatet. En erfaren leder er ikke slave av følelsene sine i slike situasjoner. Han kjenner igjen mønsteret, og vet at det finnes utveier og mottrekk.

• 3. Tålmodighet: 

  I VM kommer trolig tålmodighet til å være en av nøklene til å nå langt i mesterskapet. Hvem våger å vente lengst med å gjøre bytter og endre formasjoner? Hvem fortsetter å tro på egne ferdigheter når omgivelsene er på sitt mest skeptiske? Her har igjen de erfarne en fordel ved at de har vært der før og tør å stå ved sitt eget spill.

Klokt lederskap

I VM får vi demonstrert betydningen av klokt lederskap, utøvet av gamle menn. Nå kan det sies at det er forskjell på å være øverste leder for et landslag og et klubblag. De første har en mindre intens arbeidsdag, siden de har langt færre kamper å være leder i. Det kan gå måneder mellom hver landskamp, noe som passer godt for de over 60. 

Betyr det at norske klubber likevel tenker riktig når de styrer unna eldre trenere?

Neppe. Ifjor abdiserte Sir Alex Ferguson som trener for Manchester United, i en alder av 73 år. Erstatteren hans var 51 år gamle David Moyes, som viste seg ikke å være moden for oppgaven. Det ble for mye følelser i det han foretok seg. Moyes måtte gi seg etter mindre enn én sesong med lederansvar. Nå tenker United erfaring igjen, og henter tidligere nevnte van Gaal (62) til å overta.

På sitt aller beste

En annen godt voksen klubbtrener som har markert seg den siste tiden, dog i en annen idrett, er Darryl Sutter. I en alder av 65 har han ført LA Kings til seier i Stanley Cup, det største trofeet i ishockey. Et kjennetegn ved Sutters lederskap er at han gjør flere endringer underveis enn det som er vanlig. Blikket hans fanger inn hvem som har dagen og hvem som sliter, blant begge lag ute på isen. Ut fra disse observasjonene bytter han om på hvem som spiller sammen og får istid i kampen. Dette gjør LA Kings til en farlig uberegnelig motstander. En jypling på 46 ville strevd med å få til det samme. 

Både i norsk fotball og ellers i norsk arbeidsliv kan de gamles dominans i VM inspirere til å se med friske øyne på ledelse og aldring.

Lederskap er en aktivitet hvor enkelte tydeligvis er på sitt aller beste når de har rundet 60. Dette er vesentlig kunnskap for alle som har makt til å påvirke lederkarrierer og -rekruttering her i landet.

Tekst: Øyvind Kvalnes, 

 er Handelshøyskolen BIs digitale kanal for faglig formidling (forskningskommunikasjon)