– Jeg er ganske god på rutiner. Står opp rundt seks, og litt avhengig av hvor jeg bor trener jeg på morgenen. Jobbdagen starter med å lese; nyheter, blogger, de viktigste oppdateringene fra seks ulike asiatiske land. En arbeidsdag er intens med meldinger, eposter og møter. Sammenlignet med en hverdag i Norge er det nok 30-40 prosent høyere tempo her i løpet av en dag. For et par år siden begynte jeg å meditere.

Jeg mediterer nesten hver dag i ti-tjue minutter. Når jeg flyr bruker jeg tiden før vi går inn for landing til å meditere, da er jeg rett i ryggen og har ikke noe annet å gjøre. Infotilfanget er så stort at jeg trenger å gi hjernen ro til å sortere og hvile. Jeg tror også at meditasjon trener opp evnen til å ikke gjøre noe, bare la hjernen være der.

Tegner hjernekart
– I mobilbransjen handler det om å bruke mobilen mest mulig, men jeg ser hvor viktig det er å også kunne legge den fra seg. Når jeg skal løse problemer, går jeg gjerne inn på et møterom alene uten laptop. Bruker whiteboard eller papir og tegner hjernekart. Jeg tror vi ofte er så avhengige av verktøyene våre at vi glemmer å tenke selv. Kartet gir meg perspektiv på et problem eller oppgave, det systematiserer tankene og mulige løsninger.

Jeg er flink til å slå av på kvelden og gjøre andre ting. Asia er riktignok den mest uheldige tidssonen, jeg jobber fra morgenen og så kommer Norge på banen rundt lunsjtider og så er de på jobb til ni-ti-tiden for meg. Det er viktig å styre tiden litt, men jeg er jo tilgjengelig.

Miljø for ideer
– Som leder jeg jeg opptatt av å bruke tid sammen med teamet, både i stukturerte og uformelle settinger og skape et miljø for gode og dårlige ideer. I en stor virksomhet som Telenor føler du deg veldig synlig om du gjør en feil, derfor er det ekstra viktig å bygge aksept for at det er greit. I Oslo ledet jeg et stort team, og her i Asia er vi et lite team med prosjektledere. En utfordring her er kulturforskjellene, særlig på autoritetssiden. Folk forventer tydelige ordre og lener seg mer på sjefen, men vi skal ikke overdrive ulikhetene heller. Noe er grunnleggende; vi har alle behov for å bli sett, behov for å ha klare mål og være en del av et team. Telenor har vært i Asia i 20 år nå, og jeg opplever at vi har knekt kulturkoden, men vi må fremdeles passe på å ikke være naive.

- Ledere kan bli tøffere
– Lederfilosofien min har jeg delvis fått fra to dyktige, kvinnelige ledere. Den første var fra da jeg jobbet i Washington DC. Min sjef var definitivt hierarkisk, men når det gjaldt rullet hun opp ermene og ble med på det praktiske arbeidet. Hun var dermed et forbilde som viste at hun selv kunne gjøre alt hennes ansatte gjorde. Den andre og kanskje viktigste var min sjef i et konsulentselskap i London. Hun lærte meg at et team ikke er en grå masse men at det er uhyre viktig å bruke tid på å bli kjent med hver enkelt. Slik kan du definere mål ikke bare ut fra hva bedriftens mål men også ut ifra hva som driver den enkelte.

En leder skal ikke være psykolog eller terapeut, du må sette en grense for hvor langt ansvaret ditt og evnene dine går. Jeg mener bestemt at Norge har en utfordring med ledere som er konfliktsky og for snille.

Mange tør ikke ta ifra, tar ikke tak i en person om ikke fungerer. Tar du tak i noe gjør du alle en tjeneste; både den det gjelder og resten av teamet. Om en forsvinner ut som ikke fungerer, kan de som er igjen føle at de er verdt å ha der. Jeg mener det er sunt å være litt tøff i klypa.

Innsikt og involvering
– Jeg tror du må ha en bred samfunnsforståelse og skjønne utviklingstrekkene i samfunnet i min jobb. I tillegg trenger du solid forretningsforståelse som rådgiver for toppledere i selskapet. Du må ha gode kommunikasjonsevner og en porsjon kreativitet. Du må ikke være reklamebyrå-kreativ, men evne å se muligheter og lede et team som skaper og feirer kreativitet. Grunnen til at ting fungerer, er et godt fundament, etablerte kjerneverdier og gode systemer for kommunikasjon i det daglige. Så når det oppstår uforutsette hendelser fungerer systemene likevel.

Telenor dekker gigantiske områder. Jeg forholder meg til land med til sammen halvannen milliard mennesker og vi har over 160 millioner kunder i Asia. Kunsten er å hele tiden være involvert nok og oppdatert nok.

Å være proaktiv i en slik kontekst er krevende, det er ingen enkle svar i telekombransjen, alt krever innsikt – og for å kunne gi gode råd må du skjønne konteksten til enhver tid. Så den krevende balansekunsten er å både vite litt om mye og nok om det som er virkelig viktig.

Løser ingenting per epost
– Motivasjonen henter jeg i min overbevisning om at Telenor gjør en viktig jobb i å gi fattige mennesker tilgang til informasjon, ytringsfriheten styrkes og folk kan skape business utenfor sin lille landsby. Du har sider ved vår bransje som ikke er så lett å håndtere; muligheter for myndigheter til å overvåke befolkningen for eksempel, men det gir en ekstra dimensjon og jobben min enda mer spennende.

Jeg har base i Singapore og reiser nesten hver uke til et land i Asia om det er til Kuala Lumpur i Malaysia eller til små, indiske landsbyer. Du må trives med å være alene og trives med den fysiske påkjenningen. Nå er reising blitt en sånn vane at det å fly er som å sitte i kø på E18. I Asia er det viktig å møte folk ansikt til ansikt, vi løser ikke problemer via epost. Asiatere generelt tror på tilstedeværelse, når du viser at du bryr deg og møter opp er de villige til å jobbe hardt sammen med deg for å løse et problem.

Tekst: Tina Aasen  Foto: privat