ABONNEMENT

MIN KONTO

REDAKSJONELT INNHOLD

STOLTE BIDRAGSYTERE

MARKEDSFØRING

LEDERKURS

Videokurs
Lederkurs (kommer snart)
Annonser ditt kurs (kommer
snart)

LEDERJOBB

Se alle stillinger (kommer snart)
Utlys lederstilling (kommer
snart)

ANNONSØRINNHOLD

KONTAKT

FØLG OSS

LederNytt er medlem av Fagpressen og underlagt presseetikken gjennom Fagpressens medlemskap i Norsk Presseforbund.

Nærkontakt med arbeidslivet

Yrkesutdanning

Businesswoman considering a brainstorm

Businesswoman considering a brainstorm Wavebreak Media LTD

Dersom vi skal finne nye jobber som erstatter de gamle, må dagens unge få tettere kontakt med arbeidslivet

TEKST: Redaksjonen – Ledernytt

PUBLISERT: OPPDATERT:

TEMA:
NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE

Jan Ketil Arnulf om yrkesutdanning

Automatisering og økt produktivitet har for lenge siden redusert Norges tradisjonelle næringer til eksotiske og sjeldne yrker.

Når oljen også mister sin betydning, blir arbeidslivet nesten helt løsrevet fra Norges geografiske lokalisering. Vil det bety noe for utdanning og arbeidsliv?

I 2014 ble 70 prosent av all norsk fisk fanget av bare 5 prosent av fiskeflåten.250 store båter gjør mesteparten av jobben. Med enda bedre båter, eller kanskje med 50 båter til, vil resten av de 6000 operative fartøyene kunne gå i opplag, slik noen i næringen ønsker.

Sånn har det egentlig gått med de fleste yrker og næringer som har tilknytning til Norges terreng og lokalisering.

Yrker som barn kan se

I 1875 jobbet over 70 prosent av alle nordmenn med yrker som deres barn kunne se – landbruk, fiske og sjøfart. I dag er det mindre enn ti prosent, og i beste fall to prosent i landbruket.

Industriarbeid er litt mer abstrakt, men for barna på Rjukan eller på Kampen var det fortsatt nokså forståelig hva far gjorde på fabrikken. Norske industriarbeidere nådde sin topp i 1970 med 27 prosent av arbeidsstokken. I dag jobber mindre enn ti prosent av nordmenn i yrker med direkte tilknytning til hav- og landbruk, og omtrent like mange er industriarbeidere i tradisjonell forstand.

Kjennetegn på jobber i 2015

De fleste av jobbene i Norge i 2015 er kjennetegnet av to ting:

De er så abstrakte at arbeidstakernes barn har lite kontakt med hva de går ut på, og de kunne vært utført hvor som helst i verden.

Spiller det noen rolle?

Forskning på tankemønstre (mindsets) og kommersiell overføring av kunnskap tyder på at kontakt med praksis er viktig i tillegg til formell skolegang.

Dagens unge trenger å eksponeres for arbeidslivet for å utvikle nyttig kunnskap. Det må til for å forme neste generasjon på en måte som gir dem kulturelle konkurransefordeler.

Hvis jobbene våre kan utføres hvor somhelst på jorden, vil verdien av det vi skaper nærme seg gjennomsnittet i resten av verden. I beste fall.

«Store formuer kjenner ingen tredje generasjon,» sier et kinesisk ordtak(富不过三代). Kinesisk historie er full av gode eksempler på det. Ordtaket inneholder en påstand som burde bekymre folk som selger utdanning (som meg selv).

Verdien av førstehåndskunnskap

Vi vil ofte hevde at førstehåndskunnskap om noe er en fordel. Nordmenn og Østerrikere vokser opp i nærkontakt med snø og fjell og blir dermed bedre på ski enn mange andre.

Men nærkontakt med rikdom kan like gjerne å gi folk kunnskap om hvordan penger skal brukes som hvordan de kan samles igjen. Dette er kjent i forskning på handelshøyskoler også.

Utdanning er bra for samfunnets produktivitet i vid forstand, men det har vært vanskelig å påvise en effekt av utdanning på innovasjon, entreprenørskap eller generelt kommersielt næringsvett.

Det hevdes ofte at «nød lærer naken kvinne å spinne». Men ingen blir rik av å være fattig, heller.

Kombinasjon av opplevelser

Det ser ut som om vi trenger en kombinasjon av opplevelser for å skape oss effektiv næringsrettet kunnskap. Vi kan kalle det en type taus kunnskap, en kulturelt formidlet forståelse som går utenpå den formelle utdanningen i et samfunn.

Bortfall av arbeidsplasser kan derfor ha betydning langt utover den direkte verdiskapningen i arbeidsplassen. Det er ikke tilfeldig at norske formuer har blitt skapt i næringer tett på nordmenns

Livssituasjon.

Det har vært sagt i mange år nå at vi lever i «kunnskapssamfunnet» og at den nye vannkraften eller oljen må være kunnskap og IT. Likevel – lenge etter at Norsk Data opphørte å eksistere ble det fortsatt skapt norske formuer i fisk og sjøfart.

Den tause kunnskapen var fortsatt nyttig. Men hvor lenge?

Fra formalkunnskap til handling

Forskning på effekten av utdanning på entreprenørskap og kommersiell aktivitet tilsier at det er viktig å komme fra formalkunnskap til handling.

Handling er med på å skape taus, automatisk mønstergjenkjenning, mens formalutdanning kan øke tvil, handlingslammelse og teoretisk snakk. En eventuell «mastersyke» skyldes ikke høy utdanning alene. Den skyldes kombinasjonen av abstrakte utdanninger og liten kontakt med praksis.

Dersom vi skal finne nye jobber som erstatter de gamle, må elever og studenter føres i tettere kontakt med arbeidslivet.

Tekst: Jan Ketil Arnulf, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. BI Business Review Lenke til et annet nettsted. er Handelshøyskolen BIs digitale kanal for faglig formidling (forskningskommunikasjon)

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE
siste fra forsiden
God stemning er ikke nok –  slik skaper du en arbeidsplass folk vil bli på

Det kan være god stemning rundt lunsjbordet, selv om flere er frustrerte over arbeidsmengden, uklare forventninger eller problemer ingen tar tak i. Hyggelige kolleger betyr mye, men hva skal egentlig til for at medarbeiderne trives og ønsker å bli værende? Her er syv områder du som leder bør se nærmere på, med konkrete råd til egen arbeidsplass.

Arbeidsmiljø
Alle så vikingskipet. Men hvem gjorde reisen mulig?

Vi husker vikingskipene, høvdingene og reisene. Langt sjeldnere snakker vi om alt arbeidet som måtte være ferdig før skipene kunne forlate land. Gokstadskipet forteller også en historie om ledelse: De store resultatene er avhengige av mennesker, kompetanse og forberedelser som ofte får langt mindre oppmerksomhet enn dem som står i front.

Historisk
Du har planlagt dagen. Hvorfor får du likevel ikke gjort det viktigste?

Du starter dagen med en plan, men så kommer telefonene, møtene og spørsmålene som må besvares. Før du vet ordet av det, er halve dagen gått, og de viktigste oppgavene ligger fortsatt urørt. Hvordan får du bedre kontroll over tiden uten å gjøre deg utilgjengelig for medarbeiderne?

Selvledelse