MITT ABONNEMENT

ABONNEMENT

MIN KONTO

REDAKSJONELT INNHOLD

STOLTE BIDRAGSYTERE

MARKEDSFØRING

LEDERKURS

Videokurs
Lederkurs (kommer snart)
Annonser ditt kurs (kommer
snart)

LEDERJOBB

Se alle stillinger (kommer snart)
Utlys lederstilling (kommer
snart)

ANNONSØRINNHOLD

KONTAKT

FØLG OSS

LederNytt er medlem av Fagpressen og underlagt presseetikken gjennom Fagpressens medlemskap i Norsk Presseforbund.

En million ideer - men alt for få gründere lykkes

Grunderskap og suksess

- Skal vi klare å omstille Norge, må vi ha en kraftig satsing på dem som våger å starte opp noe nytt og skape flere arbeidsplasser enn sin egen. Vi har masse ideer i Norge, men alt for få lykkes ordentlig, sier konserndirektør Kjerstin Braathen i DNB.

TEKST: Redaksjonen – Ledernytt

PUBLISERT: OPPDATERT:

TEMA:
NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE

DNB har satset stort på de minste bedriftene det siste året. For å finne ut mer om hva som skal til for å lykkes som gründer, har banken bedt Menon Business Economics om å skrive en rapport. Resultatet offentliggjøres i dag: Av alle gründerne som startet opp for 10 år siden, er bare halvparten fortsatt aktive. Og kun en av ti lykkes godt og skaper stor verdi for seg selv og samfunnet rundt.  

- Vi bør alle gjøre mer for å få flere til å sette ideene sine ut i livet. Her spiller både politikerne, finansnæringen og Innovasjon Norge en viktig rolle. Og så må vi våge å gi ekstra oppmerksomhet til dem som har mot til å satse og vokse. Det er disse gründerne som skal ta Norge gjennom den omstillingen samfunnet vårt står overfor, sier Kjerstin R. Braathen, som er banksjef for hver tredje bedrift i Norge.

Rike, urbane med mastergrad lykkes oftere
Rapporten viser at det er flere fellestrekk blant de gründerne som lykkes godt: De bor i eller rundt en større by, har formue og høy kompetanse. Som oftest er de også menn. I tillegg har de som har erfaring med å starte opp virksomhet fra tidligere, langt større sannsynlighet for å lykkes når de prøver igjen. Og erfaring teller positivt uansett om man lykkes eller mislykkes i sine tidligere forsøk.

- Et veldig tydelig funn i rapporten er at kunnskap, erfaring og nettverk er avgjørende for å lykkes. Det har vi tatt konsekvensen av i DNB. Vi har et eget team på vårt kundesenter, Oppstartslosen, som jobber utelukkende med å hjelpe gründere gjennom jungelen av regler, skjemaer og fallgruver – helt gratis. Bare det siste året har vi hjulpet over 2 000 bedrifter i gang gjennom Oppstartslosen, sier Braathen.

Vi må heie høyere, særlig på kvinner!
Fem år etter oppstart ser vi at kvinneandelen er lav blant de mest suksessfulle gründerne. Kvinnene er overrepresentert blant de minst suksessfulle og blant levebrødsforetakene; de som kun sysselsetter seg selv.

-Vi trenger en ny kultur for å heie frem dem som satser alt på drømmen. Å si opp en trygg jobb for å skape noe nytt er kjempetøft. Og særlig når man skal ansette sin første medarbeider og får ansvaret for andres levebrød også. Vi som er rundt, både familie, venner, kommunen, kundene eller banken, må ta vår del av ansvaret for å oppmuntre og løfte frem gründerheltene blant oss, avslutter Braathen.

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE
siste fra forsiden
Talentjakten   kan få deg til å overse dem du allerede har

Hva skjer når noen få medarbeidere får merkelappen «talent», mens resten blir stående utenfor? Billy Adamsen mener ledere bør bruke mindre tid på å plukke ut de mest lovende, og mer tid på å finne ut hva medarbeiderne faktisk kan og hva de kan utvikle videre.

Læring og utvikling
Du tror kanskje du leder godt –  medarbeiderne kan oppleve noe helt annet

Medarbeiderundersøkelsen viser gode tall. Prosjektene leveres, sykefraværet er lavt og konfliktene få. Men det betyr ikke nødvendigvis at medarbeiderne opplever ledelsen like positivt som lederen selv gjør. Forskjellen mellom egen vurdering og medarbeidernes erfaringer kan være vanskelig å oppdage, særlig når det meste på overflaten ser ut til å fungere.

Lederutvikling
Når én person svekker  hele styrets diskusjon

Én person kan være nok til å endre hvordan et styre arbeider. Når én stemme dominerer, viktige innspill uteblir eller diskusjonene låser seg i detaljer, blir det vanskeligere for styret å se helheten og bruke den samlede kompetansen rundt bordet.

Det svake styrerommet

Copyright © 2026 Bull Media Consulting AS.