MITT ABONNEMENT

ABONNEMENT

MIN KONTO

REDAKSJONELT INNHOLD

STOLTE BIDRAGSYTERE

MARKEDSFØRING

LEDERKURS

Videokurs
Lederkurs (kommer snart)
Annonser ditt kurs (kommer
snart)

LEDERJOBB

Se alle stillinger (kommer snart)
Utlys lederstilling (kommer
snart)

ANNONSØRINNHOLD

KONTAKT

FØLG OSS

LederNytt er medlem av Fagpressen og underlagt presseetikken gjennom Fagpressens medlemskap i Norsk Presseforbund.

Demotiverende ledelse

Medarbeidernes motivasjon kan lett ødelegges gjennom dårlig ledelse.

TEKST: Redaksjonen – Ledernytt

PUBLISERT: OPPDATERT:

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE

Motivasjon er drivkraften bak innsats. De fleste ledere ser betydningen av motiverte medarbeidere, som drar i riktig retning. Mange ledere ødelegger likevel motivasjonen til medarbeidere gjennom dårlig, men velment ledelse. 

Alle ledere som mener de jobber i en «kunnskapsorganisasjon», bør satse på såkalt indre og prososial motivasjon.

Tre faktorer for å utvikle indre motivasjon

Dette er motivasjon som handler om jobben i seg selv og hva man bidrar med. Indre motiverte medarbeidere brenner for oppgavene sine og synes de er givende og meningsfylte. Prososialt motiverte medarbeidere ønsker å gjøre noe nyttig og verdifullt for andre, som brukere, kunder eller kolleger. 

De fleste medarbeidere som starter i ny jobb, er høyt motiverte, men mange blir mindre motiverte i løpet av kort tid. 

Motivasjonsforskning gjennom mange tiår viser at tre faktorer har spesiell betydning for å utvikle og beholde indre jobbmotivasjon: (1) mestringsopplevelse, (2) autonomi og (3) tilhørighet til et arbeidsmiljø som gir støtte, anerkjennelse og en opplevelse av mening.

Eksempler på demotiverende ledelse

Men veien til helvete er som kjent brolagt med gode intensjoner. Mange ledere gjør det stikk motsatte av det som fungerer best. 

Eksempler på demotiverende ledelse:

  • Lave forventninger og mistillit.
  • Kontroll, overvåkning og detaljstyring. 
  • Måletyranni: For mange, for hyppige, for urealistiske eller lite meningsfylte mål. 
  • Dominans og ordrer fremfor inspirasjon og formidling av mening. 
  • Oppmuntring til rivalisering og konkurranser fremfor samarbeid og deling. 
  • Selvopptatthet: Lederen setter seg selv i sentrum og er mer opptatt av å «være» leder enn av å gjøre en god jobb. 

Lave forventninger og mistillit fra andre er noe av det mest demotiverende en medarbeider kan oppleve. Mistillit kan trigge trassmessig innsats hos noen. Men de aller fleste reagerer negativt og får mye lavere mestringstro og motivasjon. 

Positive og realistiske forventninger og tillit fra andre, virker derimot sterkt motiverende. Det bygger mestringstro og et bedre grunnlag for gode mestringsopplevelser. 

Mål motiverer ofte, men ikke alle mål og ikke i alle situasjoner. Målene må ikke bare være realistiske og konkrete. De må også oppleves som meningsfylte og selvvalgte. Mål som tres ned over hodet på medarbeidere, virker ofte sterkt demotiverende. 

Mål virker dessuten best når oppgavene er uinteressante og belastende. Når oppgavene er interessante, virker ofte mål mot sin hensikt, spesielt hvis målene er mange og kortsiktige. 

Medarbeidere som liker jobben sin, og er motiverte for oppgavene i seg selv, har ofte motivasjon nok. De jobber hardt fordi de ønsker det, og målene og målingen blir lett opplevd som mistillit og detaljstyring.

Bærebjelken i motiverende ledelse

Autonomi er selve bærebjelken i motiverende ledelse. 

Autonomi innebærer at medarbeiderne får handlingsrom til å bruke sin kompetanse og gjøre egne vurderinger og valg, innen rammene av sin jobbrolle. Mange studier viser at mangel på autonomi er noe av det mest demotiverende medarbeidere kan oppleve. Likevel brer stadig mer omfattende målstyring og detaljerte målinger om seg. 

Konkurranse om å være best, er noe som motiverer mange. Men konkurranser virker best for enkle oppgaver der det er lite å lære av andre. Når medarbeidere med kompetansekrevende oppgaver oppmuntres til intern konkurranse, gir det mindre samarbeid, mer skjuling av kompetanse fra hverandre og dårligere resultater. Dessuten blir alle de som ikke lykkes i å bli best, stadig mindre motiverte.

Lær medarbeiderne å lede seg selv

Fremtidens ledere bør satse på å lære medarbeidere å lede seg selv. Det krever at lederne kommuniserer tillit og positive forventninger, gir høy autonomi og legger til rette for gode mestringsopplevelser for hver enkelt medarbeider, ikke bare de beste.

Ledere som bidrar til selvledelse, viser i praksis hva det betyr «å spille andre gode». Og de bør starte med seg selv.

Tekst: Linda Lai, Professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI Lenke til et annet nettsted.. Forsker og underviser om makt, påvirkning, innflytelse, beslutninger, kompetanseledelse, motivasjon m.m. / Twitter: https://twitter.com/LindaLaiProf Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu. / Blogg: http://lindalaiblog.wordpress.com/ Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

LES OGSÅ:

Hvordan motivere dine medarbeidere?

Det er ikke bare viktig, men avgjørende for motivasjonen, at det vi sier virkelig er det vi mener, og ikke noe vi bare sier fordi vi vet at det er det andre ønsker å høre. 

I næringslivet snakkes det ofte om viktigheten av å motivere andre som våre ansatte, vårt team, våre leverandører og våre kunder. Det vil si alle andre, da med unntak av oss selv

 

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE
siste fra forsiden
Derfor mislykkes strategisamlingen

Strategisamlinger skal sette retning, men ender for ofte i gode diskusjoner og gjennomarbeidede dokumenter som får liten betydning i hverdagen. Når strategien ikke fører til tydelige valg, prioriteringer og handling, svekkes både fremdrift og eierskap. Problemet er sjelden mangel på gode ideer, men utilstrekkelige forberedelser, svakt eierskap og manglende oppfølging når samlingen er over.

Strategi
Fire grep for prestasjoner som varer

Høyt arbeidstempo og stadige endringer gjør det lett å tro at svaret er å jobbe mer og løpe raskere. Men de som presterer godt over tid, gjør ofte noe annet. De bygger gode vaner, tar vare på egen kapasitet og utvikler evnen til å samarbeide godt med andre.

Prestasjonsledelse
Hybridledelse er mer enn hjemmekontor   – fem grep som styrker teamet

Hybridarbeid handler ikke bare om hvor medarbeiderne sitter, men om hvordan de blir ledet. Når teamet jobber på ulike steder, blir tydelige forventninger, gode samarbeidsrytmer og bevisst kulturbygging avgjørende. Her får du fem konkrete grep som styrker tillit, samarbeid og resultater.

Hybrid ledelse

Copyright © 2026 Bull Media Consulting AS.