Det er forskjell å utsette smart og det å utsette «usmart»
Svartdal forteller at ikke all form for utsettelse er uheldig, og at vi skiller mellom prokrastinering og utsettelse mer generelt. For det kan faktisk være smart å utsette ting. Da får du tid til å tenke deg om, og kanskje du har muligheten til å prioritere annerledes.
– Prokrastinering betyr å utsette noe uten en spesielt god begrunnelse. Og med dette kommer også gjerne den dårlige samvittigheten krypende. Det du skulle gjort forsvinner ut i en slags dvale, og blir ikke vekket opp før du er nødt til å gjøre det. Da skjønner du også gjerne at det var uheldig å utsette, og derfor omtales prokrastinering også som "irrasjonell utsettelse".
Og for ordens skyld er det prokrastinering vi snakker om i resten av saken, selv om vi også bruker ordet utsettelse.
Det gjelder også å skille mellom det å utsette til siste liten, og å utsette mer generelt. Noen ser det å utsette til siste liten som en strategi for å øke motivasjonen. Svartdal mener denne måten å jobbe på ikke er særlig smart. Med økt stress og stram tidsfrist øker sannsynligheten for feil, og kvaliteten lider ofte. Forskere påpeker at folk som ser nytten i en slik strategi burde prøve å gi seg selv bedre tid. Det vil nesten alltid gi et bedre resultat.
Hvorfor er irrasjonell utsettelse uheldig?
– Det skaper ofte stress. Man har en plan om å gjøre noe, men utsetter og gir dermed seg selv mindre tid til å gjøre det som er planlagt. Utsettelse er spesielt uheldig når det som utsettes er viktig.
Svartdal mener derfor at gjentatt prokrastinering over tid vil føre til mer stress, grubling som «hvorfor klarer jeg ikke dette?», redusert mestringsfølelse, angst og andre problemer.
– Slike opplevelser gjør at personen begynner å mislike oppgaver som utsettes, og kanskje begynner å unngå dem. Det kan være greit å unngå noe du ikke liker på kort sikt, men sett i et lengre perspektiv vil prokrastinering føre til passivisering. En student kan eksempelvis oppleve at et fremlegg på seminar er truende og dermed noe man kan unngå eller utsette. Hvis flere slike truende aktiviteter unngås, trekker studenten seg unna aktivitet i læringssituasjonen og får dermed redusert læringsmuligheter. Over tid er dette uheldig.
Han viser til nyere forskning der det kommer frem at studenter som prokrastinerer foretrekker å jobbe alene og gjerne hjemme.
– Da unngår de å eksponere seg for læringsmuligheter. Dette kan i verste fall bidra til atferd vi ser hos deprimerte mennesker med tiltaksløshet og negativ tenkning.
Mister gløden ved å utsette ting
– Ikke bare er det lett å kjenne seg igjen i følelsen av dårlig samvittighet når du prokrastinerer, du kan faktisk også risikere å miste motivasjonen til å fortsette med det utsatte arbeidet. Ofte kan prokrastinering være uttrykk for svak motivasjon. Da kan det være smart å gå en runde med seg selv og spørre seg: «Er det dette jeg egentlig vil?». Er svaret ja, finnes det gode teknikker du kan bruke for å få opp dampen. For å vinne tilbake gløden og motivasjonen bør du derfor fokusere på å forebygge prokrastinering – så slipper du å angre deg når den har inntruffet.
– Det å løse oppgaver før de skaper problemer er en smart strategi. Utsettelse betyr at man ikke løser problemer, men forskyver dem frem i tid. Dette kan som sagt være smart av og til, men utsettelsen som kommer i prokrastinering, eller «irrasjonell utsettelse» er altså en ubuden gjest. For å unngå dette er det flere strategier du kan prøve ut. En er å dele oppgaven i flere håndterlige deler, slik at hver deloppgave blir relativt lett å fullføre. En annen og relatert strategi er å tenke konkret «hva skal jeg gjøre for å komme i gang».
«Det tar jeg nå, og ikke i morgen»
– En tredje strategi er å starte nå, og ikke i morgen. Og kanskje gi planleggingsmusklene en skikkelig oppkvikker. Det viser seg nemlig at de som prokrastinerer mye, også er svakere når det gjelder å planlegge. Folk som prokrastinerer handler ut fra en tanke om at ting som skal gjøres kan gjøres «senere». Ved å vende tanken fra dette et til annet mantra, «nå!», er mye gjort.
– La det gå sport i å tenke «nå!» snarere enn «i morgen». Husk at vi alle lever i sosiale systemer der det en person gjør har betydning for andre personer. Synes du det er vanskelig å slutte å prokrastinere for egen vinning, kan du med andre ord gjøre det for de rundt deg. Ringvirkninger av unødvendig utsettelse har nemlig potensielt store kostnader for samfunnet og den enkelte. I Norge sier vi ofte at «ting tar tid», noe som kan sees som et uttrykk for at prokrastinering anses som noe nødvendig og positivt.
– Realiteten er at prokrastinering er uheldig, og hvis det du utsetter som enkeltperson får ringvirkninger på arbeidsplassen, i organisasjoner og i større sosiale sammenhenger, har vi et problem, forteller han. For å forhindre at det du utsetter får uheldige konsekvenser hos de rundt deg, kan en god strategi kan være å sette konkrete frister for når ting skal være ferdig gjort.
– Når vi lager avtaler og setter frister, tar vi gjerne ekstra godt i. Forskning viser at lange frister er en invitasjon til prokrastinering, og betyr vanligvis at vi bare utsetter oppstart. Så en enkel strategi mot prokrastinering kan være å sette kortere tidsfrister. Neste gang du kjenner det lille stikket av dårlig samvittighet vet du altså hva du har å gjøre!
Tekst: kristin Skolem Foto: privat og Istock.com
