Å tenke tilbake på årene da jeg levde et altfor stressende A4-liv og gjorde det meste på autopilot gjør meg fremdeles uvel. Egentlig hadde jeg ikke overskudd til alt sammen, men jeg følte på krav og forventninger fra både andre og meg selv. Kroppen hadde lenge sagt tydelig ifra, men jeg lyttet ikke til signalene. Jeg var heller ikke i stand til å se at jeg hadde noe annet valg enn å fortsette. Det endte med at jeg ble tvunget til å bli kjent med meg selv og legge livskabalen på nytt. Ironisk nok er dette det beste som har hendt meg.
Vi kjenner alle noen som har lite eller ingen selvinnsikt. Det kan være familiemedlemmer, kolleger, nærmeste leder, eller andre i vår bekjentskapskrets. Mange av oss har hatt en sjef som tror de kan lede andre, men som selv mangler evnen til å forstå hvordan de selv kan utvikle seg gjennom tilbakemeldinger fra sine medarbeidere. For å kunne lede andre på en god måte bør man først og fremst forstå seg selv. Selvinnsikt er med andre ord en kontinuerlig selvutviklings-prosess der man aldri blir helt utlært. Oprah Winfrey sier det slik: The whole point of being alive is to evolve into the complete person you were intended to be. Det er også min livsfilosofi.
Ifølge Howard Gardner, hjerneforsker ved Harvard, er typiske kjennetegn ved mennesker som har høy selvinnsikt (intuitiv intelligens), at de er følsomme overfor egne verdier, er meget bevisst egne følelser, har en sterk indre motivasjon, kjenner sine sterke og svake sider, og har en velutviklet selvfølelse. Rådgivere, coacher, guruer, og forfattere er mennesker som ofte blir ansett for å ha høy grad av selvinnsikt. Filosofen Platon er et godt eksempel.
Evnen til å se seg selv utenfra og våge å bli kjent med seg selv på godt og vondt er ikke for pyser. For selvinnsikt er krevende. Det er en viktig relasjonell egenskap som krever at det settes av mye tid til refleksjon og egentid, noe mange synes er ubehagelig. For det kan jo være at man oppdager sider ved seg selv man ikke liker. Da er det selvsagt mye enklere å peke ut noen man kan skylde på for sin egen utilstrekkelighet. Projisering er en ofte anvendt og dysfunksjonell teknikk i politikk, organisasjons- og arbeidsliv som handler om å bebreide andre for ting man selv er ansvarlig for. Ofte har personen en forestilling om seg selv som "perfekt" og uangripelig i forhold til kritikk og egne negative handlinger.
For min egen del har økt selvinnsikt gitt meg mot til å være meg selv og ta bedre livsvalg. Det har også gitt meg mer ro og langt bedre livskvalitet. Å kjenne at man er i balanse er en veldig god følelse, og det hadde ikke vært mulig uten å dykke inn i hvem jeg er. Jeg tror det er et mål de fleste av oss streber etter. Bonusen er at det også kommer våre omgivelser tilgode.
Tekst: Nina Cappelen Lenke til et annet nettsted., hun har Lang erfaring fra offentlig sektor med veiledning, rådgivning, og ledelse. Jobber nå som online entreprenør, blogger, og livsstilscoach.
