ABONNEMENT

MIN KONTO

REDAKSJONELT INNHOLD

STOLTE BIDRAGSYTERE

MARKEDSFØRING

LEDERKURS

Videokurs
Lederkurs (kommer snart)
Annonser ditt kurs (kommer
snart)

LEDERJOBB

Se alle stillinger (kommer snart)
Utlys lederstilling (kommer
snart)

ANNONSØRINNHOLD

KONTAKT

FØLG OSS

LederNytt er medlem av Fagpressen og underlagt presseetikken gjennom Fagpressens medlemskap i Norsk Presseforbund.

Refleksjon som vane

Å stadig reflektere over felles arbeidsprosesser og -prestasjoner kan oppleves som krevende og får ofte lav prioritet når drift og leveranser har hovedfokus. Men hva hvis du gjør refleksjon til en vane? Når refleksjon blir en del av din arbeidsdag og gjøres på automatikk, kreves både mindre energi og tid til å finne de gode løsningene. Refleksjon som vane åpner for fortløpende adressering av utfordringer og forbedringstiltak, i motsetning til sjeldne evalueringer, og kan lede til raskere beslutninger og forbedringer i din bedrift.

TEKST: Redaksjonen – Ledernytt

PUBLISERT: OPPDATERT:

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE

Automatisk eller bevisst modus?

Hjernen forsøker alltid å spare energi. Derfor lagrer den vaner som gjør at man handler/tenker på automatikk, og reduserer behovet for aktiv tenkning. For eksempel slipper du å aktivt beslutte hvert steg når du går. Vaner lagers i basal ganglia (hjernens «styringssenter» for automatisk atferd), og kan beskrives som tilbøyeligheter til å handle på visse måter innenfor gitte situasjoner.

Organisasjons- og ledelsesforskerne Louis & Sutton (1991) beskriver hvordan mennesker veksler mellom to kognitive moduser, avhengig av omstendighetene. Automatisk modus innebærer sinnsvaner, og gjelder tilfeller hvor man handler på automatikk eller av vane. For eksempel å utføre faste arbeidsoppgaver. Bevisst modus innebærer aktiv tenkning, og gjelder tilfeller hvor skjerpet kognitiv oppmerksomhet og refleksjon behøves eller aktiveres. For eksempel utforme en ny strategi. Mennesker befinner seg oftest i automatisk modus, fordi bevisst modus krever en energi og et fokus som kan gå på bekostning av handling og effektivitet.

Refleksjon forbindes gjerne med aktiv tenkning, altså bevisst modus. Men kan refleksjon også skje i automatisk modus, og gjøres til en vane?

Vaner må «sette» seg

Har man for vane å reflektere over situasjoner og hendelser, kan man si at man ubevisst stadig gjør seg bevisst – aktiv tenkning skjer på automatikk. Slik glir Louis & Suttons moduser over i hverandre. Resonnementet kan underbygges av organisasjonsforskerne Hodgson & Knudsen, (2009), påstand om at vane er basis for ureflektert, men også for reflektert atferd. Hvordan kan så refleksjon formes til en vane? Som skinnsko må gås inn, må vaner «sette seg». Repetisjon og utholdenhet er derfor avgjørende for å forme en vane. Oppleves refleksjon som et hinder for effektivitet og gjennomføringsevne, gjelder det å likevel stadig reflektere slik at vanen «lagres». For å forme vaner kreves i tillegg bevissthet rundt eksisterende vaner, fordi disse kan hindre utviklingen av nye. For eksempel kan det være utfordrende å styrke samarbeidskulturen i en bedrift hvor man har for vane å hylle enkeltpersoners prestasjoner.

Refleksjon i praksis

I organisasjoner må refleksjon gjøres sammen. Diskuter derfor stadig «hva holder vi på med, hvorfor gjør vi det slik, og hva vil vi med det?». For eksempel, hvorfor ender vi med skippertak, er vi avhengige av enkeltpersoner, tillater vi ineffektive møter, eller jobber vi dobbelt?

Start med å tvinge deg selv til å reflektere ved å innta et kritisk blikk på felles praksis. Kritisk blikk innebærer en spørrende holdning, ikke stoppende kritikk. Diskuter deretter med og lytt aktivt til andre. Vær åpen om hva som faktisk kan forbedres, og bygg tillit rundt at åpenheten verdsettes. Benytt teknikker som «5 Whys» (spør fem ganger «hvorfor er det slik?») for å oppdage rot årsaker, og vurder alltid forbedringstiltak for å sikre progresjon heller enn pessimisme. Felles refleksjon må inngå i hverdagen, og drives av alle.

Evaluere hverdagen i hverdagen

Refleksjon rundt felles arbeidsprosesser og -prestasjoner kan lett få lav prioritet når drift og leveranser har hovedfokus. Sjeldne evalueringer oppleves imidlertid gjerne som avvikende fra den øvrige arbeidshverdagen, og derav som krevende på tilsvarende vis som Louis & Suttons bevisste modus. Refleksjon som vane tillater derimot at man kan evaluere hverdagen i hverdagen, og får slik likhetstrekk med sanntidsdata. Fordi stadig refleksjon kan oppleves som utfordrende og uvant, er vanen essensiell å opparbeide slik at refleksjonen til slutt skjer på automatikk og man sparer energi. Da må man repetere og være utholdende, og stadig diskutere "hva holder vi på med, og hva vil vi med det?". På denne måten åpner refleksjon som vane Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu. for fortløpende adressering av utfordringer og forbedringstiltak. Straks refleksjonen nedprioriteres, blir man usikker på om man kunne gjort en bedre jobb. Gjennom fortløpende adressering kan man igjen oppnå hyppigere forbedringer av felles arbeidsprosesser og -prestasjoner, Åpnes i nytt vindu. og derav oftere se gevinsten av stadig refleksjon.


Idun Backer.jpg

Av: Idun Backer, Change Agent, Storebrand AS for Ledership Monthly Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE
siste fra forsiden
Mellomlederen får ansvaret   – men hvem gir handlingsrommet?

Mellomledere skal levere resultater, utvikle medarbeidere og gjennomføre beslutninger fra ledelsen. Men hva skjer når de får ansvar for forhold de knapt kan påvirke? Når resultatene uteblir, er det lett å rette blikket mot mellomlederen. Kanskje burde ledergruppen først undersøke hvilke rammer den selv har skapt.  

Mellomledelse
Når arbeidsmengden blir for stor – hva må ledelsen velge bort?

Når nye oppgaver kommer til uten at gamle forsvinner, er det ofte medarbeiderne og mellomlederne som må få regnestykket til å gå opp. Men skyldes kapasitetsproblemene for mye arbeid, dårlig organisering eller krav som ikke lar seg forene? Forskjellen er avgjørende og kan avsløre hvilke vanskelige beslutninger ledergruppen har unnlatt å ta.  

Teamledelse
Da jeg slapp behovet for å være best, fikk andre rom til å vokse

Salget av 6.Sans ga Per Morten Bergh økonomisk trygghet, men den viktigste gevinsten kom et annet sted. Da han våget å slippe kontrollen og gi reell tillit, oppdaget han at mennesker tok mer ansvar enn han selv kunne ha instruert dem til.  

Min LederReise