Historisk sett har fokuset på kunstig intelligens, ofte omtalt som AI eller KI, gått i rykk og napp. De siste årene har fagområdet vært mye omtalt og debattert, men den brede praktiske anvendelsen i private og offentlige virksomheter har latt vente på seg. Nå kan det virke som den generelle digitaliseringsbølgen gir fart til denne utviklingen. En ny undersøkelse gjennomført av
Norstat
på vegne av IT-selskapet Computas viser at hver tredje norske virksomhet nå mener at KI er viktig å ta i bruk, og en fjerdedel har faktiske planer om å ta i bruk teknologien i løpet av de neste 12 månedene.
–
Det ser ut til at flere har fått øynene opp for hvilken verdi praktisk anvendelse av kunstig intelligens kan gi. Norge har gode forutsetninger for å lykkes med kunstig intelligens, og norske bedrifter har et fortrinn med en moden infrastruktur for digitalisering. Jeg tror den generelle holdningsendringen til digitalisering vi har sett de siste månedene, er mye av forklaringen på at vi nå går fra
hype
til faktisk utnyttelse. Det er veldig gledelig å se med tanke på det enorme potensialet og innovasjonskraften som ligger i bruk av kunstig intelligens, maskinlæring og automatisering, sier administrerende direktør i Computas, Trond Eilertsen.
I samme undersøkelse kommer det frem at omtrent hver fjerde virksomhet mener automatisering av beslutninger og arbeidsprosesser har fått en høyere prioritet enn tidligere på grunn av konsekvensene som Covid-19 har ført til.
–
Mange virksomheter er under press som følge av endringer pandemien har ført med seg - både finansielt og i forventninger fra markedet. Bruk av KI kan bidra til å forbedre tjenester, effektivisere drift eller gi oss nye verktøy for å løse samfunnsutfordringer.
Dårlig datagrunnlag gir utfordringer
Morten Forfang, fagdirektør i Computas, har de siste årene jobbet med en rekke bedrifter som har eksperimentert med KI. Flere har kommet godt i gang med sin bruk av KI, men han har erfart at utfordringene ofte dukker opp når det skal settes i produksjon.
– Når man skal benytte seg av maskinlæring er det ofte behov for store mengder data. En typisk hindring vi erfarer er mangel på godt datagrunnlag, og det er nok mange som undervurderer forarbeidet som må være på plass. Det kreves erfaring i å kvalitetssikre og tilgjengeliggjøre data for KI samtidig som alt det som har virket før skal fungere. Ekspertkompetanse er nødvendig dersom man vil skape verdier over tid, og ikke minst for at KI skal være etisk forsvarlig, sier Forfang.
Les også:Vi må jobbe med kunstig intelligens, ikke mot den. Lenke til et annet nettsted.
9 av 10 kjenner ikke til innholdet i den nasjonale KI-strategien
I inngangen av året presenterte regjeringen Norges nasjonale strategi for kunstig intelligens. Dette knapt to måneder før korona-utbruddet kom til landet. Strategien skal fungere som et rammeverk for private og offentlige virksomheter for bruk av KI, og tar blant annet for seg de etiske aspektene. Funn fra Norstat-undersøkelsen viser at hele 9 av 10 bedrifts- og organisasjonsledere ikke kjenner til innholdet i strategien, og at over halvparten av dem ikke engang har hørt om strategien.
Eilertsen oppfordrer flere ledere til å lese seg opp på strategien:
– Det er positivt at regjeringen legger til rette for rammer som ser både på mulighetene og utfordringene KI bringer med seg. Når det nå er flere som ønsker å ta i bruk kunstig intelligens håper jeg flere vil ta seg tiden til å sette seg inn i strategien og kanskje spesielt de etiske aspektene – selv om man ikke er en offentlig aktør, avslutter Eilertsen.
Les også:Forstå drivkreftene i en digial transformasjon.
Kilde: pressemelding. Foto: Computas.
