Mannsdominert språk
– Uansett hvor likestilte vi er, er vi preget av et kjønnshierarki med mannen på toppen. Dette er tydelig gjennom hverdagsspråket vårt, som for eksempel «å kjøre bil som ei kjerring». Det er aldri en kompliment når det blir sagt til en mann, men motsatt så er det positivt å si at vi «manner oss opp». Å bli kalt guttejente er oftest ment positivt, mens jentegutt ikke er det. Det kan høres uskyldig ut, men det er faktisk med på å prege oss.
– En studie har i tillegg vist at hvis man forteller barn om et mannsdominert yrke og bruker den maskuline betegnelsen, som ofte går for å være nøytral, mener barna at yrket passer best for menn. Snakker man om hva politimenn og politikvinner – for å oversette studien til norske forhold – gjør på jobben, så tenker barna at dette yrket kan passe for begge kjønn.
– Vi har mange ord som kan omfatte både kvinner og menn, men som har maskulint etterledd, som blant annet førstemann, rød mann, statsmann, nordmann, altmuligmann, oppmann, varamann eller sidemann. Grunnen til dette er at i det norske språket kan mann bety både mann og menneske. Det arbeides for å finne alternative og kjønnsnøytrale ord, som for eksempel kommunedirektør for rådmann. For et par år siden ble betegnelsen helsesøster erstattet med det kjønnsnøytrale helsesykepleier, og det ble et rekordhøyt antall mannlige søkere. Men til tross for at det finnes flere alternativer, brukes likevel ofte ordene som ender med -mann. Når det gjelder ledelse, kan det være et alternativ å bruke leder om begge kjønn, i stedet for formann. Velger vi ordet forkvinne, synliggjør vi kvinner, mens ordet leder er mer kjønnsnøytralt.
Forskjellsbehandling
Av og til så er det sånn at selv om kvinner og menn sier det samme eller kommer med de samme uttalelsene, så blir det tolket på ulikt vis fordi vi har forskjellig syn på kvinner og menn, forklarer Uri. Hun mener at dette også er noe som da påvirker oppfattelsen av det som blir sagt eller skrevet, og at vi har holdepunkter for at kjønnene blir behandlet, oppfattet og tolket forskjellig.
– I 2003 gjorde de amerikanske forskerne Frank Flynn og Cameron Anderson et eksperiment som det refereres mye til, blant annet i Sheryl Sandbergs bestselger Lean In fra 2013. De ville finne ut av studenters holdninger til kvinner og menn, en undersøkelse som ble reprodusert ved norske forhold i 2015 av Ketil Raknes og Terje Gaustad. Det ble skapt en identisk historie med to fiktive gründere, der den ene historien handlet om den kvinnelige gründeren Hanna, og nøyaktig samme historie med den mannlige gründeren Hans. I undersøkelsen fant man at det er veldig stor forskjell på tolkningene av historiene, hvorpå studentene mener at Hans er flink, dyktig, initiativrik og en person de liker godt. De vil gjerne både ansette ham og jobbe under ham. Men når den nøyaktig samme historien blir presentert om Hanna, så er studentene mye mer tilbakeholdne. Og dette gjaldt både de norske og amerikanske studentene. Dette sier veldig mye om at vi lar oss påvirke av kjønn, eller det kjønnet vi tror avsenderen har, og det er veldig lett å tenke seg at dette også spiller en rolle for om lederen i en bedrift er kvinne eller mann. Dette vet vi ikke helt sikkert, men ting tyder på at vi lar oss påvirke av det.
– Det er også viktig å understreke at i den amerikanske undersøkelsen var det sånn at både de kvinnelige og de mannlige studentene var mye mer fordomsfulle overfor Hanna enn ovenfor Hans. Mens i den norske undersøkelsen var det bare de mannlige studentene som var mer fordomsfulle overfor den kvinnelige figuren Hanna, mens de kvinnelige studentene opplevde disse to som like. Så hvis vi skulle driste oss til å trekke noen konklusjoner her, så er også menn litt mer fordomsfulle overfor kvinner enn det kvinner er.
Fremheving av kjønn
Uri mener det er viktig at du som leder blir klar over både hvordan du bruker språket selv og hvordan du omtaler andre, om du fremhever kjønnet, eller om du ikke fremhever kjønnet.
– Ofte vil det være sånn at man fremhever kjønnet når det er kvinner, og tar kjønnet som en selvfølge når det er en mann. Som regel ender det opp med at man sier «direktøren» og den «kvinnelige direktøren», noe som blir helt feil.
– Det er viktig at vi får øynene opp for at det er så store forskjeller som det er. De aller fleste mener ikke noe vondt med det de sier, vi er bare vant til at vi bruker hverdagsspråket på den måten vi gjør, og hverdagsspråket er mer mannsdominert enn man skulle tro. Det ligger så mange kjønnslige vurderinger gjemt i språket som vi ikke tenker over i det hele tatt. Og hele måten vi bruker språket på, viser som tidligere nevnt et kjønnshierarki der mannen er øverst og kvinnen er under. Dette er noe som vi egentlig ikke helt vil være ved, men som faktisk preger hele hverdagsspråket vårt. Og så blir man rett og slett litt overrasket når for eksempel noen andre plutselig påpeker at «nå sa du direktøren og den kvinnelige direktøren, da fremhever du kvinnelige direktører, det skal du ikke gjøre.»
Vær våken
Uri ønsker mindre skjødesløshet og mer årvåkenhet rundt kjønnets språk.
– Vi må passe på at det skal være en viss symmetri og tenke oss nøyere om, fordi det ligger så veldig mye der. Det som er viktig, er å først og fremst høyne bevisstheten rundt språk om kjønn. Man må åpne øynene og begynne å telle, bli oppmerksom på det. Med en gang man blir oppmerksom på det, så ser man det.
– Vi er så vant til at det er kjønnsskjevt at vi ikke tenker over det før noen påpeker det og sier at «se her, dette er de punktene dere faktisk må følge med på». Det er så mye som ligger gjemt i språket, og det handler rett og slett bare om at noen må peke ut hvilke områder disse forskjellene gjør seg gjeldende på. Og jeg tror at med en gang man våkner opp for dette, så begynner man å tenke veldig annerledes om kjønnets språk, avslutter Uri.
Uris beste tips for et mer kjønnsnøytralt arbeidsmiljø
- Bli klar over hvor store forskjeller det faktisk er, hvordan medarbeiderne dine omtaler kjønn ulikt og hvordan det kan påvirke arbeidsmiljøet.
- Mindre skjødesløshet og mer årvåkenhet. Vær oppmerksom på hvordan du selv bruker språket. Prøv å legg merke til når du selv eller andre bruker ord som fremhever kjønn, der det slett ikke trenger å være fokus på den enkeltes kjønn.
Kjønnsnøytrale ord
- Kommunedirektør i stedet for rådmann
- Helsesykepleier i stedet for helsesøster
- Leder i stedet for formann
- Opphaver i steder for opphavsmann
- Statsforvalter i stedet for fylkesmann
- Ordenselev i stedet for ordensmann
Unngå å bruke kvinnelig, for eksempel kvinnelig direktør, hvis ikke også mannlige direktører omtales som nettopp det. Unngå asymmetri.
Om Helene Uri
Jobb: Forfatter og professor. Holder ofte kurs og foredrag om kjønn og språk.
Utdanning: Doktorgrad i språkvitenskap.
Erfaring: Arbeidet i tolv år ved Universitetet i Oslo. Har skrevet mer enn 30 bøker, både romaner og faglitteratur, oversatt til 20 språk og har vunnet flere priser (Brageprisen, Riksmålsprisen, Kulturdepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur).
Tekst: Cecilie Hals Hammernes Foto: Julie Pike
