ABONNEMENT

MIN KONTO

REDAKSJONELT INNHOLD

STOLTE BIDRAGSYTERE

MARKEDSFØRING

LEDERKURS

Videokurs
Lederkurs (kommer snart)
Annonser ditt kurs (kommer
snart)

LEDERJOBB

Se alle stillinger (kommer snart)
Utlys lederstilling (kommer
snart)

ANNONSØRINNHOLD

KONTAKT

FØLG OSS

LederNytt er medlem av Fagpressen og underlagt presseetikken gjennom Fagpressens medlemskap i Norsk Presseforbund.

Vær bevisst din kommunikasjon på sosiale medier

 

Sosiale medier kan gi virksomheter større synlighet, sterkere kunderelasjoner og verdifull innsikt. Men det krever mer enn å publisere innlegg og håpe på engasjement. Digital sosiolog Heidi Sperre mener ledelsen må ta ansvar for hvordan virksomheten kommuniserer, hvilke målgrupper den vil nå, og hvilken verdi den faktisk gir dem.

TEKST: Cecilie Hammernes

PUBLISERT: OPPDATERT:

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE

– Den største feilen jeg ser, er at bedrifter har enveiskommunikasjon der de kun informerer.

Digital sosiolog Heidi Sperre mener kommunikasjon er noe av det viktigste en leder må beherske. Det handler ikke bare om å formidle informasjon, men om å skape forståelse, bygge relasjoner og utvikle fellesskap.

– Kommunikasjon handler først og fremst om hvordan man utformer et budskap. Som sosiolog er jeg spesielt opptatt av hvordan kommunikasjon påvirker relasjoner og kan skape fellesskap. Ferdigheter og kunnskap om kommunikasjon er viktig for alle som jobber med mennesker i en eller annen form, som i praksis er alle arbeidsplasser.

Sperre mener også at kommunikasjon har stor betydning for hvordan organisasjoner fungerer internt.

– Etter mitt syn er kommunikasjon også det viktigste verktøyet man har som leder, og den faktoren som har størst innvirkning på den interne kulturen.

Sosiale medier må være en del av virksomhetens strategi

Teknologien har endret hvordan mennesker og virksomheter samhandler. Sosiale medier gir muligheter til å kommunisere direkte med kunder og andre målgrupper, men det betyr ikke at virksomheten automatisk lykkes med kommunikasjonen.

Sperre mener mange blir for opptatt av kortsiktige resultater.

– Mange bedrifter er opptatt av kortsiktig gevinst og konvertering, altså at man omsetter aktiviteten på sosiale medier til handling, som for eksempel salg. Det er for så vidt et greit fokus, men ikke dersom det er det eneste formålet ved tilstedeværelse i sosiale medier. Det vil bli gjennomskuet, og da mister målgruppen som regel interessen raskt.

Hun peker på at sosiale medier også gir virksomheter muligheten til å lytte, hente innsikt og utvikle relasjoner som varer utover den enkelte kampanjen.

– Bedrifter bør benytte de unike kanalene til å kommunisere med målgruppen sin, tilegne seg verdifull informasjon gjennom dialog, skape ambassadører og bygge merkevaren.

For å lykkes må arbeidet være strategisk forankret.

– Først av alt må man lage en tydelig kommunikasjonsstrategi, også for sosiale kanaler. Sosiale medier må være et strategisk anliggende for hele organisasjonen, spesielt viktig er det at det forankres i ledelsen.

Det innebærer å se kommunikasjonen på tvers av virksomhetens kanaler. Budskapene må henge sammen, samtidig som innholdet tilpasses målgruppen og måten den enkelte kanal brukes på.

Sperre understreker betydningen av en tydelig identitet. Virksomheten må ikke bare være gjenkjennelig gjennom farger, bilder og design. Den må også ha en bevisst måte å uttrykke seg på.

En strukturert innholdsplan, tydelige kanalprioriteringer og en gjennomgående språklig og visuell profil gir et bedre grunnlag for kommunikasjonen. Planen bør samtidig gi rom for å prøve ut nye formater og justere kursen etter hva virksomheten lærer.

Hvilken verdi gir dere dem som følger dere?

En virksomhet kan ha mye den ønsker å fortelle. Men det er ikke nødvendigvis det samme som målgruppen ønsker å høre.

Sperre mener at ledere og kommunikasjonsansvarlige bør stille et annet spørsmål enn hva virksomheten ønsker å få ut av sosiale medier: Hva får mottakeren igjen for å følge oss?

– Men det aller viktigste slik jeg ser det, er at man, istedenfor å tenke hvilke kommunikasjonsbehov man har selv, tenker på hvilken verdi man kan gi til dem som følger bedriften.

Hun bruker hotellbransjen som eksempel. Et hotell kan naturligvis bruke sosiale medier til å presentere rommene sine og selge overnattinger. Men kommunikasjonen kan få større verdi dersom hotellet også deler lokale opplevelser, gir gode råd, svarer på spørsmål og inviterer gjestene til å dele erfaringer.

– På den måten kan man bygge lojale følgere, gode ambassadører og langt mer interesse enn om man kun er opptatt av salget her og nå.

Poenget er at virksomheten ikke bare skal kreve oppmerksomhet, men også gjøre seg fortjent til den.

God kommunikasjon handler dermed om å forstå hvilke behov, interesser og utfordringer målgruppen har, og utvikle innhold som oppleves relevant for dem.

Sosiale medier er ikke en megafon

En av de tydeligste utfordringene Sperre peker på, er virksomheter som bruker sosiale medier nesten utelukkende til å sende ut informasjon.

– Den største feilen jeg ser, er at bedrifter har enveiskommunikasjon der de kun informerer. Sosiale medier handler om dialog og brukerdrevet kommunikasjon, det er det mange som glemmer. Det ligger et enormt potensial i å engasjere, men da må man være oppriktig interessert i målgruppen sin.

Å skape dialog handler ikke nødvendigvis om å stille spørsmål i hvert innlegg eller forsøke å få flest mulig kommentarer.

Det handler også om å lytte til reaksjoner, svare på relevante henvendelser og bruke tilbakemeldingene til å forstå hvordan virksomheten blir oppfattet.

For ledelsen betyr dette at kommunikasjonen ikke kan vurderes utelukkende etter hvor mye virksomheten publiserer. Den må også vurderes etter om den bidrar til bedre kontakt med menneskene virksomheten ønsker å nå.

Mindre polert – mer personlig og relevant

Sperre mener mange virksomheter gjør kommunikasjonen mer komplisert enn nødvendig.

– Min opplevelse er også at en del bedrifter tenker for vanskelig og problematiserer for mye. Kvaliteten er viktig, men det er også viktig at man tør å teste ut, gjerne litt utenfor det man tradisjonelt har gjort.

Når kravene til hvert enkelt innlegg blir for høye, kan resultatet bli at virksomheten bare kommuniserer når den har store nyheter eller kampanjer.

Sperre mener det også finnes verdi i de mindre historiene fra arbeidshverdagen.

– Det er selvsagt bransjeavhengig hvordan man bør kommunisere, men en ting mener jeg er felles for de aller fleste virksomheter: Man bør bli bedre på de små historiene og ekte hverdagskommunikasjon, ikke bare fyrverkeri og polerte kampanjer.

Hun mener også at virksomheter ofte blir for formelle i måten de uttrykker seg på.

– Det er fullt mulig å oppfattes som profesjonelle selv om man har en mer uformell, åpen og personlig tone.

Det betyr ikke at alle virksomheter skal kommunisere likt. En bank, en industribedrift og en reiselivsaktør har ulike målgrupper og forventninger å forholde seg til.

Derfor må språket være tilpasset både virksomhetens identitet og menneskene den kommuniserer med.

Sperre understreker at dette krever en tydelig verbal identitet som brukes konsekvent av dem som representerer virksomheten.

Hvordan vet dere om kommunikasjonen virker?

Sosiale medier gir tilgang til store mengder data, men det betyr ikke at alle tallene er like nyttige.

Sperre mener virksomheten først må avklare hva den ønsker å oppnå.

– Man bør sette seg tydelige mål slik at man vet hvilke data man skal trekke ut. Her bør det velges ut noen faste parametere som måles hver måned, eller etter hver kampanje.

Vanlige målinger er antall visninger, engasjement, utvikling i følgertall og handlinger som klikk til nettsider, registreringer eller salg.

Men slike tall må tolkes i lys av hva virksomheten faktisk forsøker å oppnå.

Et innlegg kan skape stor oppmerksomhet uten å føre til relevante kundehenvendelser. Et annet kan nå langt færre mennesker, men treffe nettopp dem virksomheten ønsker kontakt med.

For ledelsen blir det derfor viktig å skille mellom aktivitet, synlighet og resultater.

Sperre påpeker samtidig at ikke all verdi lar seg måle umiddelbart.

– Bedre merkekjennskap og omdømme er som regel noen av de viktigste effektene man får av god kommunikasjon i sosiale medier, men kan også være vanskeligere å spore tilbake til konkrete tiltak.

Derfor må virksomheten kombinere kortsiktige resultatmål med et langsiktig perspektiv på relasjoner, tillit og omdømme.

Ledelsen må gi kommunikasjonen retning

Sperres viktigste råd er at ledelsen selv må ta kommunikasjonen på alvor.

– Ledelsen må ta ansvar og satse på kommunikasjon. Satsningen bør ha et langsiktig perspektiv selv om man også kan ha kortsiktige mål.

Hun etterlyser også mer mot og selvstendighet i måten virksomheter kommuniserer på.

– Jeg etterlyser også mer modighet, mange blir for opptatt av konkurrentene og da begynner man å ligne for mye på hverandre. Skap din egen profil som er konsistent, både visuelt og verbalt. Vær ærlig og engasjerende. Skap dialog og engasjement for merkevaren.

Rådene peker mot et grunnleggende lederansvar: Å sørge for at virksomheten vet hva den vil oppnå med kommunikasjonen, hvem den skal være relevant for, og hvordan den skal fremstå.

«Ledelsen må sørge for at kommunikasjonen har en tydelig retning, og at innsatsen gir resultater som er viktige for virksomheten.»

Om Heidi Sperre

Heidi Marie Sperre er digital sosiolog, klinisk sosionom og gründer av strategi- og kommunikasjonsbyrået FLY.

Hun har erfaring med kommunikasjon, merkevarebygging og strategisk rådgivning, både fra offentlig og privat sektor. Hun har også videreutdanning innen blant annet endringsledelse, innovasjon og omstilling.

Tekst og opprinnelig intervju: Cecilie H. Hammernes. Redaksjonell bearbeiding: LederNytt. Foto: Privat.

Heidis beste tips

Ledelsen må ta ansvar og satse på kommunikasjon. Satsningen bør ha et langsiktig perspektiv selv om man også kan ha kortsiktige mål. Jeg etterlyser også mer modighet, mange blir for opptatt av konkurrentene og da begynner man å ligne for mye på hverandre. Skap din egen profil som er konsistent, både visuelt og verbalt. Vær ærlig og engasjerende. Skap dialog og engasjement for merkevaren. Ta sosiale medier på alvor og se verdien i det, jeg lover at det er verdt det.

Heidis tips for hvordan man måler effekt

Sosiale medier gir tilgang til store mengder data, men for å få nytte av tallene må virksomheten først ha klart for seg hva den ønsker å oppnå. Heidi Sperre anbefaler å velge ut noen få måleparametere og følge utviklingen jevnlig, både månedlig og etter større kampanjer.

Antall visninger, reaksjoner, kommentarer og nye følgere kan gi et bilde av hvor godt innholdet når frem og engasjerer. Klikk til nettsiden, påmeldinger, kundehenvendelser og salg forteller mer om hvilke handlinger kommunikasjonen fører til.

Resultatene bør også vurderes opp mot hvem virksomheten ønsker å nå. Stor oppmerksomhet har begrenset verdi dersom innholdet treffer feil målgruppe. Ved å kombinere tall fra sosiale medier med analyse av trafikk og handlinger på egne nettsider, får virksomheten et bedre grunnlag for å vurdere effekten.

Sperre fremhever samtidig at noen av de viktigste resultatene utvikler seg over tid. Økt kjennskap til virksomheten, sterkere tillit og et bedre omdømme kan være vanskelig å knytte til enkeltinnlegg eller kampanjer. Derfor bør målingen også fange opp den langsiktige utviklingen, eksempelvis gjennom kundeundersøkelser og tilbakemeldinger fra målgruppen.

REDAKSJONENS OPPDATERING – OKTOBER 2026

Sosiale medier har endret seg, dette bør ledere være oppmerksomme på

Dette intervjuet ble opprinnelig publisert i 2022. Heidi Sperres råd om strategi, målgrupper, dialog og langsiktig kommunikasjon er fortsatt relevante. Men siden intervjuet ble gjennomført, har flere forhold endret premissene for hvordan virksomheter bruker sosiale medier. LederNytt trekker her frem fire utviklingstrekk som bør inngå i ledergruppens vurderinger.

  1. Følgere er ingen garanti for synlighet

Facebook og andre sosiale plattformer bruker algoritmer til å avgjøre hvilket innhold brukerne får se. I oktober 2026 presenterte Meta nye KI-baserte verktøy som gjør at Facebook-brukere selv kan påvirke anbefalingene de mottar.

Det understreker et viktig skille: Å ha mange følgere er ikke det samme som å nå dem. Virksomheter bør derfor måle faktisk rekkevidde og relevante handlinger, ikke bare hvor stor følgerskaren er.

  1. Video, originalinnhold og kunstig intelligens påvirker kommunikasjonen

Korte videoer har fått en sentral rolle på flere plattformer. Samtidig har Meta i 2026 tydeliggjort at originalt innhold skal prioriteres fremfor kopiert eller lite bearbeidet materiale.

Kunstig intelligens gjør det også enklere å produsere tekst, bilder og video. For virksomheter øker det betydningen av å kvalitetssikre innhold, være tydelige på avsender og bevare troverdigheten i kommunikasjonen.

  1. Vilkårene kan endres – også for virksomheter som har bygget opp store følgerskarer

Høsten 2026 innførte Meta abonnementstjenesten Meta One og begynte å teste begrensninger på hvor mange eksterne lenker enkelte Facebook-sider kan publisere gratis.

Flere norske virksomheter og organisasjoner har fått beskjed om at de må betale for å dele mer enn to lenker i måneden. Også enkelte redaktørstyrte medier har opplevd begrensninger, selv om nyhetsmedier etter det opplyste skal være unntatt.

Ordningen er foreløpig ikke en generell regel for alle Facebook-sider. Likevel illustrerer den hvor raskt betingelsene for å bruke en digital plattform kan endres.

  1. Virksomheter bør styrke kontakten de selv kontrollerer

Sosiale medier kan fortsatt være viktige kanaler for synlighet, dialog og kundeanskaffelse. Men ledelsen bør kjenne risikoen ved å være avhengig av plattformer der andre kontrollerer rekkevidde, funksjoner og betalingsvilkår.

Egne nettsider, nyhetsbrev og direkte kunderelasjoner kan redusere denne avhengigheten. Det betyr ikke at virksomheten bør trekke seg ut av sosiale medier, men at den bør se kanalene i sammenheng.

Redaksjonens råd: Be kommunikasjonsansvarlig legge frem en oversikt over hvor mye trafikk, hvor mange henvendelser og hvilke resultater virksomheten får fra de viktigste digitale kanalene. Bruk dette som grunnlag for å vurdere både ressursbruk og risiko.

Til refleksjon i ledergruppen: Hvis den viktigste sosiale plattformen deres endret vilkårene i morgen, hvordan ville dere opprettholdt kontakten med målgruppen?

Denne oppdateringen er utarbeidet av LederNytts redaksjon i oktober 2026, på grunnlag av offentlig tilgjengelig informasjon. Det er ikke gjennomført et nytt intervju med Heidi Sperre, og vurderingene i denne boksen er redaksjonens egne.

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE
siste fra forsiden
Ansatte deler opp arbeidsdagen uten at sjefen vet det

Fleksitid og hjemmekontor har gitt mange norske medarbeidere større frihet til å styre arbeidsdagen. Men vet lederen når arbeidet faktisk blir gjort? I en amerikansk undersøkelse oppgir over halvparten av dem som deler arbeidsdagen i flere økter, at de har gjort det uten å informere lederen. Det reiser også spørsmål for norske virksomheter om tillit, tilgjengelighet og samarbeid.

Hjemmekontor
Generasjonskonflikter på jobb –  eller uklare forventninger?

Når samarbeidet mellom yngre og eldre medarbeidere skurrer, får alderen ofte skylden. Men hva om problemet ligger i forventninger som aldri er blitt avklart? I boken Fire generasjoner på jobben viser Øystein Bonvik hvordan små misforståelser kan skape frustrasjon på arbeidsplassen og hvorfor ledere bør undersøke sine egne forventninger før de trekker konklusjoner om medarbeiderne.

Konflikter
Facebook tester betaling for lenker –  har ledelsen en plan B?

To gratis lenker i måneden. Deretter kan prisen komme opp i nesten 60 000 kroner i året. Meta tester nå betaling for lenkedeling på Facebook, og Hareid kommune har allerede fått betalingskrav. Kommunen nekter å betale, mens Oslo er villig til å ta kostnaden dersom ordningen også rammer dem. For ledere aktualiserer dette en sårbarhet i virksomhetens digitale strategi. Småbedrifter som er avhengige av Facebook for å skaffe kunder, kan få en særlig krevende utfordring dersom vilkårene endres.

Digital ledelse