Lagånd starter med mennesker – ikke bare fagkunnskap
Mange tenker at et team automatisk blir sterkt når det består av dyktige fagfolk. Men slik er det ikke, understreker Erica Grunnevoll. Fra kunnskap til ønsket atferd er veien trang, det er som et timeglass der bare litt siler gjennom og faktisk former atferden.
– Det mest slående svaret jeg får når jeg spør folk hvordan det er å være medlem av et godt team, er at det oppleves meningsfullt.
– Ekte teamarbeid oppstår først når medlemmene samhandler, støtter hverandre og skaper synergier av hverandres styrker. Godt teamarbeid er avhengig av at teammedlemmene stoler på hverandre og er lojale mot hverandre. Din viktigste funksjon som teamleder er å dyrke frem lagånd og fellesskap. For å klare det må du kunne behandle mennesker.
For Grunnevoll er dette selve kjernen i teamledelse: Teamlederens fremste oppgave er å holde laget samlet, skape motivasjon og legge til rette for at teamet lykkes. Det handler ikke om å detaljstyre eller diktere, men om å stille spørsmål, avdekke hvilke ressurser som trengs og gi teamet retning og støtte til å løse oppdraget best mulig.
Eierskap og tilhørighet skaper sterke team
Gode team blir ikke bygget på regler og oppgaver alene, men på følelsen av eierskap og tilhørighet, understreker Erica Grunnevoll.
– Det er nødvendig å gå bort fra et rent årsak–virkning-syn på team og heller rette oppmerksomheten mot de menneskelige kvalitetene knyttet til samhørighet. Når jeg spør folk hvordan det er å være medlem av et godt team, svarer de fleste at det oppleves meningsfullt. De beskriver følelsen av å være en del av noe større enn seg selv, og av å skape noe sammen.
Hun legger til at sterke team selvsagt trenger lederskap, men av en spesiell type. Teamlederens rolle er å være coach og mentor. En coachende og tjenende leder støtter kommunikasjon og samarbeid, og arbeider målrettet med å hente frem det beste i hver enkelt medarbeider.
En enkel filosofi fra Libanon
Når Erica Grunnevoll blir spurt om hvordan god teamledelse kan utøves i praksis, trekker hun frem en historie fra da hun tjenestegjorde i FN-styrkene i Libanon.
– En av teamlederne der sa til meg: «Jeg har ikke så veldig sans verken for Jesus, Buddha eller Muhammed. Men ett skal de ha. De fikk ikke tillit ved å sende rundskriv, de trådde skosåler.»
Det fikk Grunnevoll til å reflektere: Her nærmet vi oss kanskje kjernen i hva god teamledelse handler om. Da hun spurte hva han konkret gjorde for å lykkes, svarte han: «Jeg har ikke alle masterprogrammene som flere av dere andre har. Jeg leder etter enkle prinsipper livet har lært meg. Og livet har lært meg at det enkle fungerer bra! Mennesker trenger å bli sett. Mennesker trenger å få anerkjennelse. Mennesker trenger å oppleve aksept.»
Ledelse i praksis: å se mennesker
Grunnevoll forteller at han var praktisk og løsningsorientert. Han la raskt merke til fremskritt, var tilgjengelig og levde som han lærte – en rollemodell for sitt team. Han snakket jevnlig med medlemmene om forventninger, både for å avklare hva de forventet av ham og for å rydde bort urealistiske forestillinger.
– Han styrket laget ved å forklare hensikten med arbeidet, gi handlingsfrihet, vise retning og være tydelig på mål. Han veiledet, løftet frem det som fungerte, og inviterte til idédugnader om forbedringer. Det skapte en kultur der han heiet på folkene sine, snakket dem frem og styrket både selvfølelsen og lagånden.
– For ham var anerkjennelse ikke tom ros, men respons og støtte som hjalp medarbeidere å finne egne løsninger. Det handlet om å matche oppgaver med kompetanse, sikre ressurser og gi oppriktige, balanserte tilbakemeldinger. Også aksept var viktig – ikke som en passiv holdning, men som en måte å møte mennesker på. Som han sa: «Ofte handler aksept om måten vi behandler andre på og måten vi sier ting på.»
Fire lederstiler for en teamleder
Grunnevoll mener at det er lite hensiktsmessig å snakke om riktig eller feil lederstil, men at det likevel er klokt å være bevisst på hvor du som teamleder har din preferanse.
– Selv bruker jeg et anerkjent forskningsbasert preferansesystem som kalles 4MAT. (Se figur, red.anm.) 4MAT bygger på Jungs typologier og er utviklet i USA av Bernice McCarthy – som er professor i pedagogikk. McCarthy kaller de fire lederstilene den folkelige diplomatiske, den faktabaserte analytiske, den handlekraftige praktiske og den dynamisk entusiastiske. Som leder har du i deg alle lederstilene.
– Lederskap er situasjonsbestemt. Som leder vinner du på å være fleksibel. Som leder er det viktig at du har øye for helheten. Se igjen for deg en sirkel som er delt i fire like deler og bruk sirkelen til å se egenskaper teamleder trenger for å ivareta sine funksjoner.
– Teamleder bygger og vedlikeholder en fellesskapskultur og er klar over at det er det vanskelig å lede uten tillit. For å nå målet er det viktig med motivasjon, kommunikasjon og et støttende arbeidsmiljø. Teamleder vet at eierskap til mål og oppgaver, lojalitet og samarbeid skapes best gjennom at medarbeiderne er delaktige og forstår HVORFOR – de forstår hensikt og formål.
– Teamleder skaper orden, struktur og sammenheng. Teamleder viser hvordan ting henger sammen med overordnet visjon og strategi. Et godt arbeidsmiljø, høy kvalitet og produktivitet er avhengig av struktur, systemer, planer, kunnskap og fakta. Teammedlemmer trives og yter best når de kjenner til og er trygge på HVA – de vet hva som forventes av dem, de vet hva og når oppgaver gjøres av hvem. Det er tilstrekkelig «lov og orden».
– Teamleder er opptatt av gjennomføring og bygger handlekraft. Det skjer gjennom bevegelse fra ord til handling. Motivasjon, arbeidsglede og læringsglede skjer gjennom å få ting til – teamet kommer i mål! Teamleder kan ressursstyring, teamet utvikler seg gjennom veiledning, opplæring, prøving og testing. Teammedlemmer yter best når de vet HVORDAN – når de ser nytteverdien, når de vet hvordan det skal gjøres.
– Teamleder fornyer og utfordrer. Gjennom denne lederstilen ser samtlige det store bildet. Teamet er mulighetsorientert og opptatt av utvikling. Teamleder skaper lyst og entusiasme for å flytte grenser, skape nye seire og møte nye utfordringer. Teammedlemmer trives og vokser når de også spør HVA OM? HVA MER? Gjennom læringsglede og mestringsglede skapes kreativitet og endringsvillighet. Teamleder har i tillegg et ansvar for å se til at alle biter i sirkelen ivaretas. Dersom en av bitene går for lut og kaldt vann, lider teamet.
Hvem står i veien for hva?
Grunnevoll viser til forskning utført av NHH-forsker Therese Sverdrup, som har arbeidet tett på team i mange år.
– Sverdrup ser at dårlig teamledelse gjør at den psykologiske tryggheten uteblir. Dette skaper mangel på tillit og engasjement, teammedlemmer gjør kun det de blir spurt om, produktivitet daler, initiativ uteblir og det vokser frem en uvilje mot å ta beslutninger, teammedlemmer opplever mindre mestring og de forteller om lavere selvfølelse og høyere stressnivå.
– Når jeg arbeider med teamledere, oppfordrer jeg dem til å tenke over om de selv står i veien for fremgangen til teamet. For konsekvensen av dårlig teamledelse, «å stå i veien for» i stedet for «å vise vei», kan koste mer enn det smaker, avslutter Grunnevoll.
Kjennetegn på god teamledelse
En god teamleder er først og fremst en del av laget – og bygger fellesskap ved å støtte heller enn å styre.
- Blir sett på som en kollega, ikke bare en overordnet.
- Leder gjennom eksempler og handling, ikke bare instrukser.
- Setter teamets interesser foran egne.
- Fremmer effektivt samarbeid og samspill.
- Koordinerer aktiviteter og holder oversikt.
- Legger til rette for problemløsning og beslutninger ved å lytte til medlemmene.
- Fungerer som bindeledd og sikrer flyt i kommunikasjonen.
Vanlige fallgruver for teamledere
Selv erfarne ledere kan snuble i mønstre som undergraver lagånd og effektivitet. Dette er noen av de vanligste fallgruvene:
- Du driver med detaljstyring eller mikroledelse.
- Du delegerer oppgaver i stedet for å delegere mål.
- Du overtar jobben selv, eller skyver den over på andre – når et teammedlem ikke presterer.
- Du unngår å ta opp problemer, både faglige og relasjonelle.
- Du favoriserer enkelte medarbeidere og gir dem mest oppmerksomhet.
- Du prioriterer egne oppgaver på bekostning av ledelse.
Fem grep for å lykkes som teamleder
God teamledelse handler om å skape struktur, retning og kultur, samtidig som du styrker menneskene i teamet. Erica Grunnevoll trekker frem fem sentrale grep:
- Bygg en tydelig struktur. Identifiser medlemmenes evner og kompetanse, både faglig og i teamroller. Avklar teamets størrelse og lag retningslinjer for hvordan dere skal fungere sammen.
- Skap hensikt og retning. Gjør alle klar over hvorfor teamet eksisterer og hvilke resultater som forventes. Sørg for en felles forståelse, slik at medlemmene blir engasjert og involvert.
- Sikre støtte i organisasjonen. Et team lykkes best når resten av organisasjonen gir ressurser, anerkjenner hensikten og legger til rette for gjennomføring.
- Myndiggjør medarbeiderne. Gi rom for læring og utvikling. Del ansvar og lederskap ved å oppfordre til åpen diskusjon om hvordan dere kan forbedre arbeidet og samspillet.
- Vær en rollemodell. Still gode spørsmål, lytt aktivt og vis at du selv etterlever god teamatferd. Vær åpen for nye ideer og tilbakemeldinger.
Neste steg: Hvordan bygger du ekte lagånd?
For ledergrupper:
Diskuter i neste møte: Hvilke av fallgruvene kjenner vi oss igjen i, og hvordan kan vi justere vår måte å lede team på?
Tips:Velg én konkret praksis dere vil teste i alle team den neste måneden.
For deg som leder:
Reflekter: Ser teamet på deg som en kollega og støttespiller, eller mer som en overordnet som instruerer?
Tips: Ta en runde med teamet der du spør: «Hva trenger dere av meg for å lykkes bedre sammen?»
Jobb: Ledertrener, partner og styreleder i CoachTeam – House of Leadership
Utdanning: Cand.theol, Pastoral klinisk spesialitet, Executive Coach
Erfaring: Prest i Den norske kirke, blant annet forsvaret, FN, fengsel, offshore, lærer og sensor UIA, styrearbeid, kurs- og foredragsholder
