Ingen quick fix

– Det finnes massevis av guider til innovasjon og mange forsøk på å lage quick fixes og enkle løsninger. Jeg tror først og fremst at for å få til innovasjon kreves hardt arbeid og ikke minst en idé omkring hva konkret man ønsker å få til. Prosessen med å få til mindre innovasjoner (inkrementell innovasjon) er noe annerledes enn prosessen med radikal innovasjon (se faktaboks, red.anm.)

– For at nye produkter eller tjenester skal lykkes i et marked, må de løse et problem. Det kan være alt fra å kjøpe julegaver, til å stå i bilkø, eller hva som helst. Ofte har vi for mye fokus på produktet eller tjenesten vi forsøker å utvikle og glemmer hvilket problem vi egentlig forsøker å løse. Det klassiske eksemplet på dette er fra Anthony Ulwik, som sier «Folk kjøper ikke en drill – de kjøper et hull i veggen». Poenget med dette er at problemet som en drill løser, er et hull i veggen. Man kan begynne å spørre seg selv «hvilket arbeid vil jeg at dette produkt skal gjøre for meg?» Da får man ofte søkelys på problemet og man vil dermed også være i stand til å designe et bedre produkt.

Fokus på kunder og strategi

Rasmussen forklarer at en kundesentrert tilnærming er viktig underveis i hele prosessen, og at en god strategi kan gi bedre støtte hos ledelsen.

– Kundeorientering, kunden i sentrum og så videre, er jo litt slitt etter hvert, men ikke desto mindre viktig. For å oppnå vellykket innovasjon er det helt avgjørende å forstå kundenes behov og ønsker. Det er ikke alltid så enkelt som det høres ut. Innovasjon handler jo om nye ting og det er dermed ikke alltid klart at kundene er i stand til å uttrykke presis hva det er de ønsker. Det gamle sitatet fra Henry Ford før han lagde verdens første masseproduserte bil forteller litt om utfordringen. «If I had asked people what they wanted – they would have said faster horses». Mulighetene til å skape innsikt i kundeadferd er mange. Big data, kunstig intelligens og algoritmer har gitt oss en fantastisk mulighet til å få til innovasjon, som kundene ønsker. I tillegg er stadig observasjon av adferd en viktig kilde til informasjon. Dette gjør det mulig å identifisere smutthull og udekkede behov som kan føre til nye og banebrytende løsninger.

– Mye litteratur omkring innovasjon sier noe om støtte og commitment. Med en god strategi som sier noe om innovasjon og utvikling, kan strategien være et fremragende verktøy for å lykkes med innovasjon. Hvis innovasjon er koblet tett sammen med strategien, vil man mest sannsynlig ha automatisk støtte fra ledelsen og organisasjonen for øvrig. Innovasjon tar tid og nettopp derfor er det viktig å kunne engasjere mer enn bare enkeltpersoner over tid.

Capture the craziness

Rasmussen forklarer at mange ønsker å komme kjapt frem til løsningen, men at nøkkelen er å få problemet grundig på plass først. Kulturen rundt innovasjonsprosessen må også støtte oppunder dette.

– Dette punktet spiller litt tilbake til det første punktet om å definere problemet grundig. Vi har ofte en tendens til å gjerne ville komme med løsninger. Det er en fin egenskap, men i innovasjonsprosesser er det et poeng i seg selv å åpne opp løsningsrommet så mye som mulig. Ved å introdusere løsninger raskt, vil man ofte skrenke inn løsningsområdet og stenge av for potensielt gode ideer. Vi har også en tendens til å forelske oss litt i de løsningene vi kommer med. Det kan selvsagt være fint, men i slike prosesser er det viktig å få alle gode ideer frem.

– Innovasjon innebærer risiko og usikkerhet. Det er viktig å oppmuntre ansatte til å eksperimentere og lære av feilene sine. Gode ideer kan komme fra de mest uventede stedene, og ved å tillate og støtte eksperimentering, kan man åpne døren for store gjennombrudd. Amy Edmondson er professor på Harvard og snakker om psykologisk trygghet. At man som leder skaper trygghet hos medarbeiderne til å kunne prøve, feile, komme opp med nye ideer, stille spørsmål og så videre.

– «Culture eats strategy for breakfast» er vel en av de største flosklene i managment litteraturen. Det betyr ikke at det ikke er riktig, men det blir litt enkelt. Hvis vi definerer kultur som «måten vi gjør tingene på her», er det klart at kultur blir viktig. Leder bør belønne og anerkjenne innovasjon når det skjer, og skape et klima som verdsetter og oppmuntrer til eksperimentering.

Systematisk innovasjon

Rasmussen understreker at innovasjon ikke bør være en engangsforeteelse. Han forklarer videre at hvis bedriften skal lykkes med gode innovasjonsprosesser, må silotekningen bort og tverrfaglige team få plass.

– Noen organisasjoner evner å få til innovasjon kontinuerlig. Altså at de fortsetter med å være innovative og komme med nye inkrementelle og radikale innovasjoner. For å oppnå dette, er det fornuftig å tenke at innovasjon er noe systematisk og ikke en engangshendelse. Da må prosessene systematiseres og det må sikres at innovasjon blir en integrert del av organisasjonens kultur. Det er derfor fornuftig å etablere en form for innovasjonsrammeverk. Dette kan inneholde prosesser, verktøy og metoder for idégenerering, evaluering og implementering. Ved å ha en strukturert tilnærming til innovasjon, kan man øke sjansene for suksess.

– Det kan være frustrerende å diskutere med mennesker med andre perspektiver, verdier og bakgrunn enn deg selv. Men det er også godt dokumentert at tverrfaglige team bringer med seg ulike perspektiver, kunnskap og erfaringer som kan føre til unike løsninger. Ved å bringe sammen for eksempel ingeniører, designere, markedsførere og andre fagpersoner, kan man skape et sterkt grunnlag for innovasjon. Diversitet kan gå litt på bekostning av hastighet, men med tanke på innovasjon er det fornuftig å være åpen og dra inn kompetanse både innefra organisasjonen og gjerne også utenfra. På denne måten vil mest sannsynlig også løsningene bli vanskeligere å kopiere og gjenskape.

Fem områder for bærekraftige løsninger

Rasmussen understreker at det omtrent ikke er mulig å snakke om noen i dag, uten å nevne bærekraft. Han mener at bærekraft, innovasjon og strategi er begreper som er knyttet veldig tett sammen.

– Innovasjon er avgjørende for å finne bærekraftige løsninger på miljømessige, sosiale og økonomiske utfordringer. Ved å omfavne innovasjon, kan vi skape en mer bærekraftig fremtid og fremme positiv endring på ulike samfunnsområder. Spesielt innen følgende områder er det store overlapp:

* Problemløsing: Mange av verdens utfordringer akkurat nå er knyttet til bærekraft og krever innovative løsninger.

* Ressursoptimalisering: Mange bærekraftsutfordringer handler om å bruke verdens ressurser mer effektivt. Innovasjon er avgjørende for å utvikle nye teknologier og prosesser for å utnytte ressursene bedre.

* Forretningsmodeller: Bærekraftige forretningsmodeller og sirkulær økonomi handler om å finne nye måter å skape verdi på som også ivaretar miljømessige utfordringer.

* Samarbeid: Utfordringene knyttet til bærekraft er ofte av en tverrfaglig karakter og krever samarbeid på tvers av fagområder. Som sagt, kreves ofte tverrfaglighet og diversitet for å løse komplekse utfordringer.

* Markedsmuligheter: Bærekraftsagendaen skaper mange nye markedsmuligheter, og selskaper som forstår dette, klarer å utnytte det og dermed også skape konkurransefortrinn.

– Jeg tror denne trenden vi ser innen bærekraft akkurat nå, kommer til å fortsette ganske lenge. Alle de studenter som utdannes fra NMBU og andre universiteter, kommer til å leve godt på å kunne bærekraft og samarbeide med mennesker fra andre fagområder, avslutter Rasmussen.

Forskjellen på inkrementell og radikal innovasjon

Inkrementell innovasjon refererer til forbedringer eller justeringer i eksisterende produkter, tjenester eller prosesser. Den er vanligvis mindre risikabel, fordi den bygger på kjent teknologi og markedserfaring. Dette inkluderer ofte små justeringer for å forbedre funksjonalitet eller effektivitet, og er vanligvis lettere å implementere.

På den annen side er radikal innovasjon fundamentale endringer som ofte skaper nye markeder eller forstyrrer eksisterende. De innebærer høyere risiko, men potensiell større avkastning. De kan være teknologisk drevet, som introduksjonen av smarttelefoner, eller markedsdrevet, som fremveksten av delingsøkonomien.

Inkrementell innovasjon krever en organisasjonskultur av kontinuerlig forbedring, mens radikal innovasjon krever vilje til å ta risiko og evne til å tenke utenfor boksen. En balanse mellom begge tilnærmingene kan være nøkkelen til langsiktig suksess. Forståelse av hvilken type innovasjon å prioritere, kan påvirke strategi, investeringer og organisatorisk kultur. Som leder er det viktig å erkjenne disse forskjellene og tilpasse din strategi i henhold til dette.

Kilde: ChatGPT

Rasmussens lese-/lyttetips

For å ta noe som er relevant for artikkelens tema, må jeg trekke frem Alexander Osterwalder sine bøker. De er praktiske og enkle å forholde seg til, men veldig fine å bruke i praksis. Videre er en artikkel som jeg synes kobler konkret problemløsning og strategi sammen på en fabelaktig måte.

• Cummings, T., & Nickerson, J. (2021). A protocol mechanism for solving the ‘right’ strategic problem. Strategic Management Review
• Osterwalder, Alexander., Bland, David J.. Testing Business Ideas: A Field Guide for Rapid Experimentation. Storbritannia: Wiley, 2019.
• Osterwalder, Alexander., Smith, Alan., Pigneur, Yves., Bernarda, Gregory. Value Proposition Design: How to Create Products and Services Customers Want. India: Wiley, 2014.

Om Casper C. Rasmussen

Jobb: Dekan på Handelshøyskolen NMBU

Erfaring: Førsteamanuensis, instituttleder og prodekan for utdanning ved Høyskolen Kristiania

Utdanning: PhD i innovasjon og entreprenørskap

Tekst: Inger Lise Kontochristos            Foto: Emma Susanna Hidas og Istock.com