– Hvis du som leder opplever at en av dine ansatte unnlater å gjøre noe når det gjelder jobben sin, så vil du gjerne adressere dette. Men vi mennesker har ofte en tendens til å begynne å generalisere veldig fort: «Du gjør aldri det du skal, du er alltid for sent til møter, du sitter alltid på telefonen!» Med en gang man gjør dette, så kommer piggene ut hos den andre: «Men det er ikke sant! Jeg gjør ikke alltid det!» Og alltid er ordet man henger seg opp i.
– Det verste du kan gjøre, er å påstå at noen er noe, som for eksempel: «Du er så treig!» Da definerer du en annen gjennom en påstand.
Tre avgjørende punkter
For å endre denne atferden og få til en hensiktsmessig samtale, røper Norheim tre viktige punkter du bør forholde deg til.
– For det første må du være ultraspesifikk på når noe har skjedd eller hva ting er. For eksempel så kan du si til vedkommende: «I går da vi snakket sammen og temperaturen ble litt høy, så bare gikk du.» Deretter må du fortelle hva det fikk deg til å føle: «Når du gjorde det, så fikk det meg til å føle meg hjelpeløs, usikker og utrygg. Jeg vet ikke om du da ble sint, om jeg såret deg eller om du ble lei deg.»
– Det tredje punktet du må ha med, er hvilke konsekvenser du er redd for at det kan føre til: «Jeg er redd for at hvis det fortsetter sånn hver gang vi diskuterer, så kommer jeg til å trekke meg unna diskusjoner med deg. Dermed ligger ting som vi burde ha diskutert, usagt. Og da er jeg redd for at små ting vokser og kan bli store – og får konsekvenser det ikke burde fått.» Etter at du har sagt det, så sier du ingenting. Det kan hende at motparten sier: «Ja, men du da, du er ikke noe bedre selv!» Da kan du fortsatt sitte helt stille og gjenta de tre punktene: når det skjedde, akkurat hva som skjedde og hvordan det fikk deg til å føle. Dette har ofte en helt magisk effekt, og de aller fleste mennesker vil da stoppe og si: «Oi, det var jeg ikke klar over, det var ikke min hensikt. Jeg ble bare så frustrert så jeg måtte vekk.» Da har dere plutselig skapt et rom der dere kan fortsette å prate sammen. Rekkefølgen på disse punktene er ikke så viktig, men det er helt avgjørende at du har med alle tre.
«Wow»-effekt
Norheim viser til en undersøkelse med 13 000 deltakere, gjennomført av Simon Sinek, en velkjent amerikansk forfatter og foredragsholder.
– Gjennom undersøkelsen opplevde de at folk fikk en «wow»-effekt, for plutselig så fikk folk dette hvorfor-spørsmålet besvart. De færreste har faktisk den nysgjerrigheten i seg til å spørre «Hva var det som gjorde at du ble så frustrert, irritert eller sint?» Det er veldig få som tør å si at «Da vi snakket sammen i går, så opplevde jeg at du ble veldig sur og bare gikk. Hva var det som skjedde?» For å kunne si det, skal du både være trygg på deg selv og også relativt trygg på den andre personen. Hvis man ikke tar denne samtalen, så går man rundt og tenker på det hele tiden, og det vil prege hvordan resten av dagen blir.
– Denne oppskriften er gyllen uavhengig av kultur, alder, religion og så videre. Og jeg tror at hvis flere hadde brukt denne i det daglige, så hadde det mest sannsynlig vært mye mindre krig i verden, avslutter Norheim.
Tekst: Cecilie Hammernes Foto: Ann Christine Rode
