Dette er ikke tillitvekkende, og tillit er vesentlig i enhver bærekraftig relasjon. De det gjelder tilhører gjerne det som på folkemunne kalles eliten. Elite er en gruppering eller et antall individer i et samfunn som på ett eller flere områder opptrer som autoriteter innad, overfor det øvrige samfunn, og som talspersoner utad, overfor omverdenen.
Å gi vennetjenester kalles gjerne kameraderi eller nepotisme. Og det er nok mer utbredt i Norge og Norden enn de fleste kanskje tror. Nepotisme er å gi slektninger eller venner urettmessige fordeler, for eksempel tildeling av embeter og andre stillinger. En slik praksis kan i grove tilfeller betegnes som en form for diskriminering eller korrupsjon, og vil i slike tilfeller være lovstridig eller straffbart. Reglene om korrupsjon omfatter alle typer ansettelsesforhold, verv og oppdragsforhold for offentlige og private arbeids- og oppdragsgivere. Bestemmelsene i straffeloven om korrupsjon står i §§ 387-388.
La meg vende tilbake til tillit. Hvis vi skal ta sentrale myndigheter og tillitsvalgte på alvor, noe jeg mener vi bør, ser det ut til at tillitsbegrepet kanskje ikke gjelder for alle. Begrepet lyder hult, og det er nærliggende å tenke på uttrykket: «Gjør som jeg sier og ikke hva jeg gjør». La meg ta et par eksempler på hva som har blitt påpekt i det aller siste. «Alle relasjoner fungerer bedre når de er preget av tillit. Tillit har også en egenverdi siden det bidrar positivt til den enkeltes opplevelse av frihet, verdi, trygghet og lykke».
Men hva skjer når de som er satt til å passe felleskapets havresekk ikke gjør det de selv sier? Og ikke minst: Hvorfor gjør de det? Spørsmålene er mange. De siste måneders hendelser bidrar ikke til økt tillit til verken myndigheter eller tillitsvalgte. Det synes jeg er trist. For de det gjelder har leder-posisjoner. Det gjør at de bør fremstå som rollemodeller og forbilder. Men eliten har til alle tider tatt seg til rette, og det kan være flere årsaker til det. For det første kan det se ut til at noen tror at reglene ikke gjelder for dem, men alle andre. For det andre ser det ut til at politikere mener at de har mer kunnskap enn alle andre, og dermed er hevet over befolkningen generelt. For det tredje kan det jo kanskje være slik at «eliten» tror at det de gjør på bakrommet ikke kommer allmenheten for øre.
Les også: Elefanten i det offentlige rommet – utnevning av toppledere i staten - ledernytt.no
Nepotismen lever i beste velgående i Norge. Både i offentlig og sivil virksomhet. Til dags dato er det tilnærmet null forskning på nepotisme, noe jeg mener bør uroe enhver akademiker som er interessert i feltet. Vår egen «overklasse» er vi visstnok ikke like interessert i, ifølge Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås. Samfunnets privilegerte har fått leve sine liv mer eller mindre frikoblet fra journalistenes og forskernes kritiske blikk. Det synes jeg er underlig, kanskje spesielt når det gjelder de statlige topp-lederne som håver inn flerfoldige millionbeløp i lønn. At de i tillegg får bonuser, er for meg helt uforståelig. De er forvaltere av fellesskapets ressurser, ikke forretningsfolk. Leder i Econa, Nina Riibe, påstår at lønn har en god del å si for å få inn rett person til topplederjobben. Det er det ikke forskningsmessig belegg for. Så langt er det ikke funnet noen sammenhenger mellom lønnsnivå og hvor gode lederne er til å utføre jobben.
Les også: Hvor viktig er ledernes lønninger for prestasjon og resultater? - ledernytt.no
Til sist vil jeg si dette: At det nå foreslås innskrenkninger i offentlighetsloven er mildt sagt urovekkende. At forslaget i tillegg får lite omtale i rikspressen, gjør ikke saken noe bedre. Forslaget inngir ikke mer tillit, noe våre folkevalgte burde være opptatte av. Forslaget er neppe den retningen et moderne, sosialdemokratisk samfunn bør bevege seg i. Vi bør forlange mer åpenhet, ikke mindre. Jo mer åpenhet, desto bedre grunnlag for tillit. Dermed kan også grunnlaget for nepotismen kanskje reduseres. Borte blir den nok aldri. Det vil alltid være noen som prøver å utnytte ethvert system.
Tekst: Johan Bergh, han er førstelektor ved Oslo Nye Høyskole – ONH. Foto: privat
