Uklart språk koster – tydelig språk lønner seg

Språket er et av de viktigste verktøyene ledere har – og det er helt avgjørende at folk forstår hva du faktisk sier, understreker Helene Uri.

– Hvis budskapet ikke når frem, kan det bli dyrt. Erfaring fra offentlige instanser, kommuner og fylkeskommuner viser at det er store summer å spare på klart og tydelig språk – særlig i skriftlig kommunikasjon med ulike målgrupper.

– Samfunnet bruker millioner av kroner hvert år på å rydde opp etter dårlig språk. Brev som er uklare eller vanskelige å forstå, fører til frustrasjon og oppfølgingsspørsmål – noe som igjen legger unødig press på kundesentre og ansatte. Derfor har det offentlige etablert et eget klarspråkprosjekt for å sikre at tekstene er korrekte, tydelige og tilpasset mottakeren. Dette er like relevant for privat sektor – ledere som investerer i godt språk, investerer i effektivitet og tillit.

Når visjoner blir pynt – og språket sløver handling

Selv om Helene Uri er en sterk forkjemper for klarspråkarbeidet, er hun langt mer kritisk til hvordan mange virksomheter jobber med slagord og visjoner.

– Mange visjoner fungerer som en språklig sovepute. De smykker seg med fine ord, men stopper der. Se bare på kommuneslagordene – Arendal vil være varm, stolt og utadvendt. Molde stikker seg ut. Asker er mulighetenes kommune. Bykle ser langt. Det høres flott ut – men hva betyr det egentlig? Hva brukes det til?

Uri peker på at disse ordene ofte blir stående alene, uten kobling til konkrete handlinger.

– Slagord og visjoner kan være et godt startpunkt, men de må brytes ned til faktiske tiltak for å ha verdi. Å si at man skal bli grønnere – hva innebærer det? Er det redusert utslipp? Færre flyreiser? Lavere forbruk?

Når hun holder foredrag for virksomheter, får hun ofte tilsendt visjoner og verdier i forkant – og gir gjerne ærlige tilbakemeldinger på språket.

– Mange blir overrasket når jeg «kler av» formuleringene. De er ikke vant til å analysere språket kritisk, og det gjelder både ledere og ansatte. Men språket må tåle det – og det er først når du stiller spørsmål ved det, at du får mulighet til å gjøre det bedre.

Språket former hvem som føler seg inkludert

– Ordene vi bruker, er gamle. Noen av dem kan spores tusenvis av år tilbake. Samtidig har samfunnet endret seg dramatisk – særlig i synet på mangfold, likestilling og kjønnsroller. Likevel fortsetter vi å bruke mange ord som bærer med seg holdninger vi kanskje ikke lenger står for. Dermed blir vi, uten å mene det, budbringere av verdier vi ikke deler. Det skriver jeg også om i boken Hvem sa hva? – kvinner, menn og språk.

Helene Uri, peker på at mange ord med rasistisk klang nå er sosialt uakseptable – men at det samme ikke alltid gjelder for språk som speiler kjønnsforskjeller.

– Vi er generelt bevisste på rasistiske ord, men langt mindre oppmerksomme på hva som er sexistisk språk. Norske uttrykk er fortsatt langt mer mannsdominert enn vi liker å tro. Tenk bare på ord som «nordmann», «førstemann» og «altmuligmann». Og mens det ofte snakkes om kvinnelige professorer og damefotball, tas mann som norm – uten at kjønnet nevnes.

Språket former hvem som føler seg inkludert

– Det pågår et aktivt arbeid for å modernisere språket – særlig gjennom kjønnsnøytrale ord og titler. Et viktig grep ble gjort med stortingsvedtaket i 2019, der alle statlige yrkestitler skulle bli kjønnsnøytrale. Og noen endringer har gitt tydelige utslag: Etter at helsesøster ble erstattet med helsesykepleier, søkte rekordmange menn på utdanningen. Da NTNU endret studienavnet bygg til bygg og design, økte andelen kvinnelige søkere.

Men endringer i språk vekker ofte sterke reaksjoner.

– Det er lett å spørre: Blir vi egentlig mindre rasistiske av å si rom i stedet for sigøyner? Eller mindre mannssjåvinistiske av å bruke leder i stedet for formann? Jeg tror ikke språket alene løser alt – men jeg vet at det former hvordan vi tenker, hvem som føler seg sett, og hvem som kjenner seg utenfor.

Språk endrer ikke alt – men det endrer mer enn du tror

Målet er ikke å gjøre alle ord kjønnsnøytrale, sier Helene Uri.

– Men vi må være klar over at hvordan vi mener et ord, og hvordan det faktisk oppfattes, ofte er to forskjellige ting. Som avsender har du et ansvar for hvordan budskapet lander – spesielt hvis du er leder. Språket alene skaper ikke likestilling, men det er et viktig verktøy i verktøykassen. Og det starter med å tørre å snakke om det.

Bevisst språkbruk skaper bedre holdninger – og handlinger

Mange av oss er så vant til vårt eget språk at vi ikke lenger ser hva det signaliserer. Men det betyr ikke at det ikke virker. sier Uri.

– Derfor er det viktig at vi løfter språket opp til samtale – gjerne ved lunsjbordet på jobb. For når vi blir mer bevisste, påvirker det holdningene våre. Og holdninger påvirker igjen hvordan vi handler – både som kollegaer, som ledere og som samfunnsborgere.

«Har du baller?» – når språket skjuler gamle normer

Det er ikke alltid lett å si fra når språk oppleves som støtende, påpeker Helene Uri.

– Ingen vil være den «politisk korrekte» som ikke tåler en spøk. Men kanskje er det ikke alle som opplever uttrykk som «å ha baller» eller «hår på brystet» som komplimenter? Slike begreper viderefører en forestilling om at mot og styrke er noe mannlige – noe språket vårt stadig gjentar.

Uri anbefaler en humoristisk og reflekterende tilnærming fremfor moralisme.

– Bytt ut et maskulint uttrykk med et feminint, og du vil raskt se hvor maskulint språket vårt egentlig er. «Å ha eggstokker» klinger kanskje uvant – men hvorfor ikke? Ved å løfte slike uttrykk opp til samtale, skaper vi rom for refleksjon. Kanskje tenker folk seg om neste gang før de bruker ordene. Det er målet mitt, både i foredrag og bøker.

Ord er aldri nøytrale – de bærer kraft, politikk og følelser

Språket er mer enn kommunikasjon – det er makt, holdning og påvirkning, sier Uri.

– Ord former virkeligheten vår. – Når vi klarer å «avkle» språklige virkemidler, ser vi hvilke verdier og intensjoner som ligger bak. Tenk bare på ordet monstermaster – det skaper sterke følelser og bærer politisk ladning. Derfor må vi som ledere være bevisste både på hva vi sier – og hvordan det kan virke.

Bevisst språk er starten på mangfoldsledelse

På spørsmål om hvordan ledere kan bruke språket til å skape en mer inkluderende og mangfoldig arbeidsplass, er Helene Uri tydelig: Det begynner med refleksjon.

– Tenk deg om to ganger. Legg merke til når du eller andre bruker ord som fremhever kjønn. Spør deg selv: Er det egentlig nødvendig å bruke akkurat dette uttrykket? Ofte kan det gi en liten aha-opplevelse.

Uri understreker at dette sjelden handler om vond vilje – men om vane.

– Jeg tror ikke norske ledere ønsker å diskriminere. Når du sier at noen «har baller», mener du antagelig bare at vedkommende er modig – ikke at man må være mann for å være det. Men uttrykkene vi bruker, former holdningene våre. Og holdningene påvirker hvordan vi handler. Derfor er språklig bevissthet et viktig grep i inkluderende ledelse.

Språket utvikles nedenfra – og ledes av brukerne

Alle levende språk er i konstant endring – og utviklingen styres ikke av Språkrådet, men av oss som bruker språket, understreker Helene Uri.

– Det er språkbrukerne selv som avgjør hvilke ord som overlever og hvilke som forsvinner. Når nye ord dekker et behov og tetter et hull, er sjansen stor for at vi tar dem i bruk. Pronomenet hen er et godt eksempel. Det er både praktisk og inkluderende – det gjør at vi slipper å skrive «hun eller han», og det åpner også for mennesker med annen kjønnsidentitet.

Nye ord skaper refleksjon – og ofte litt motstand

Uri påpeker at svenskene var tidligere ute enn oss med å ta i bruk hen, og at det i dag er langt mer etablert der. Også i Norge har bruken økt betydelig de siste årene.

– Det er fortsatt et ord mange stusser over. Noen føler seg provosert. Men hen er ikke noe som skal påtvinges alle – det er opp til hver enkelt om de ser nytte i det. Selv merker jeg at jeg tar litt sats før jeg sier det. Det er fortsatt litt uvant – og det er helt greit. Språkendring krever tid, og refleksjon er en viktig del av prosessen, avslutter Uri.

Dette kan du gjøre videre

For deg som leder:
Gjør en liten språkrefleksjon i dag: Hvilke ord eller uttrykk bruker du ofte – som kan virke uklare, ekskluderende eller unødvendig pyntet? Hvem er språket ditt egentlig til for?

For ledergrupper:
Ta opp i neste møte: Bruker vi språket vårt som et strategisk verktøy – eller som en gammel vane? Når sjekket vi sist om ordene vi bruker faktisk virker etter hensikten – internt, eksternt og i lederkommunikasjon?

Refleksjonsspørsmål du kan starte med:

– Hvilke formuleringer i din lederhverdag fortjener en språklig «opprydding»?
– Hvordan kan du gjøre verdier og visjoner tydelige og konkrete i språket ditt?
– Når brukte du sist språk bevisst for å skape inkludering – ikke bare formidle informasjon?
– Hvilke ordvalg viderefører ubevisst kjønnsroller – og hva kan du si i stedet?

De beste rådene for ledere: Slik bruker du språket som et bevisst lederverktøy

Snakk så folk forstår – ikke for å imponere
– Bruk et klart og enkelt språk. Velg hverdagsord fremfor fagbegreper og floskler.

Gjør visjoner og verdier konkrete
– Unngå svevende formuleringer. Bryt ned slagord til målbare tiltak og handlinger.

Reflekter over hvilke ord du bruker – og hvorfor
– Spør deg selv: Hvem inkluderer jeg – og hvem risikerer jeg å støte fra meg med dette uttrykket?

Bruk humor som inngang til endring
– Ta tak i utdatert språk på en leken og reflekterende måte. Det skaper mindre motstand.

Tenk som mottaker – ikke bare som avsender
– Det er ikke hva du mener, men hvordan ordene oppleves, som avgjør effekten.

Fallgruvene du bør unngå: Her snubler mange ledere i språket

Å bruke språk som maktspråk
– Uklare, tekniske eller fremmedgjørende ord skaper avstand og tillitsbrudd.

Å la visjoner bli pynteord
– Mange virksomheter bruker tid og penger på slagord som aldri omsettes i praksis.

Å videreføre gamle kjønnsroller uten å tenke over det
– Uttrykk som «har baller» eller «førstemann» virker kanskje uskyldige, men former holdninger over tid.

Å tro at «alle skjønner hva jeg mener»
– Misforståelser og feilkommunikasjon koster dyrt – både økonomisk og relasjonelt.

Å vegre seg for endring av språk
– Språk utvikler seg. Å møte nye ord med skepsis er naturlig – men å ignorere dem kan gjøre deg mindre relevant.