Hvordan vi blir møtt, setter varige spor

– Faren min, som slet med alkohol, havnet i en del vanskelige situasjoner. En historie han selv fortalte flere ganger, gjorde særlig inntrykk på meg. En kveld, litt brisen og i godt humør, forsøkte han å få bord på en eksklusiv restaurant. Hovmesteren, som nok ønsket å unngå en scene, møtte ham i døren og sa: «Jeg ser at du har hatt en hyggelig kveld, men du virker litt trøtt. Hva med å dra hjem og sove litt – og heller komme tilbake i morgen?»

– Til tross for at faren min hadde et heftig temperament, snudde han stille og rolig og gikk. Han fortalte om den episoden i over 30 år etterpå. Hvorfor? Fordi han ble møtt med respekt – ikke avvisning. Hovmesteren ga ham en vei ut av en potensiell, pinlig situasjon med verdigheten i behold. Det er dét som er kraften i hvordan vi møter hverandre – hvordan vi får folk til å føle seg. Ikke hva vi sier, men hvordan vi sier det.

– I mine kurs og foredrag, enten det er med enkeltpersoner eller store grupper, ser jeg et tydelig mønster: Mange menn vil lære seg å lese andres kroppsspråk. Kvinner – særlig yngre ledere og mellomledere – vil lære hvordan de kan unngå å «bråke» med sitt eget. De gjør jobben, leverer resultater og tar ansvar – men opplever at de ikke blir hørt eller får gjennomslag. Budskapet deres når ikke ut slik de ønsker. Og ofte ligger utfordringen ikke i hva de sier – men i hvordan de fremstår.

Når intensjonen endrer seg – mister budskapet kraft

Selv erfarne ledere kan snuble i egne ambisjoner, særlig når det indre fokuset skifter uten at vi merker det. Aina Thunem deler en personlig erfaring fra starten av en topplederrolle – og innsikten hun tok med seg videre for livet.

– Jeg hadde fått en godt betalt rolle i konsernledelsen, og skulle holde en presentasjon for alle ansatte. Vi var flere nye i ledergruppen, og dette var vårt første felles møte – med en stramt oppsatt agenda, planlagt minutt for minutt. Jeg skulle snakke rett etter administrerende direktør, med 15 minutter til å presentere meg selv og mine visjoner for markedsføringen. Jeg forberedte meg grundig, lagde PowerPoint og øvde på klokken for å treffe tiden perfekt.

– Da dagen kom, var jeg naturlig nok nervøs – men klar. Intensjonen min var tydelig: å gjøre et godt inntrykk, formidle entusiasme og bygge troverdighet. Men direktøren snakket lenge og levende – og brukte opp hele min slot. Da jeg til slutt fikk ordet, skjedde det noe i meg. En indre stemme sa: «Nå må du ta igjen den tapte tiden. Nå må vi komme à jour.»

– Jeg hadde altså ubevisst skiftet intensjon. Fra å ville engasjere, hadde jeg nå et behov for å «reparere» tidsplanen. Og det preget hele fremføringen. Jeg duret gjennom presentasjonen i rekordfart, stotret, hoppet over vesentlige poeng og ble både utydelig og urolig. Kroppsspråket mitt var stresset, blikket flakkende. Jeg trodde jeg hadde gjort noe fornuftig – nemlig spart tid.

– Men så reiste neste på programmet seg. En mannlig kollega – også ny – tok det hele i rolig tempo, så publikum i øynene, brukte hvert minutt godt, skapte kontakt og trygghet. Han la inn pauser, smilte, og fremstod helt tilstede i rommet. Jeg satt der og kjente hele kroppen synke sammen. Jeg hadde gjort det stikk motsatte av det jeg egentlig ønsket. Jeg hadde svekket både budskapet og meg selv – og ingen hadde bedt meg om det.

– Der og da sverget jeg én ting: At neste gang jeg har noe viktig å si, skal jeg ta ordet – ta plass – og bruke den tiden jeg har fått. For det handler ikke bare om budskapet ditt, men om hvem du velger å være i formidlingen av det.

Når handlingen saboterer budskapet

Hva var det egentlig som gikk galt? Thunem peker på to ledelsesfeil som undergravde hele settingen – og som langt flere ledere bør være bevisste på.

– Først og fremst: Lederen sendte motstridende signaler. Når du sier «Det er dere ansatte som er hjertet i denne bedriften» – og deretter tar første taletid på konferansen og overskrider alle andres tidsrammer – da snakker du imot deg selv. Det undergraver tillit. Det du egentlig kommuniserer, er: «Jeg er viktigst her.»

– Ledere må tørre å gjøre det motsatte. Våg å være den som taler sist. Eller enda bedre: våg å ikke ta ordet i det hele tatt. Løft heller andre frem. Det er ikke bare et spørsmål om rekkefølge, men om hvilken intensjon du faktisk formidler med kropp og handling.

– Den andre feilen var å ta andres tid. Mange ledere tenker kanskje: «Jeg blir ferdig først, så er det gjort», men glemmer hvordan det oppleves for dem som har forberedt seg. Forestill deg at du har planlagt en presentasjon med ti viktige bilder – og får bare vise to fordi noen tok tiden din. Den følelsen er ødeleggende. Å bli fratatt taletid er mer enn uflaks – det er et brudd på respekt.

– Du må aldri spise opp den tiden du har gitt andre. Det er en liten handling, men den sender et kraftfullt signal om hva slags leder du er.

Intensjonen styrer alt – også kroppen din

Ifølge Aina Thunem ligger nøkkelen til god kommunikasjon ikke i ordene vi velger – men i intensjonen vi går inn i samtalen med.

– Min opprinnelige intensjon var å vise at jeg var glad og stolt over å være der, og å presentere meg med engasjement. Men idet jeg begynte å tenke at jeg måtte «spare tid» og få oss tilbake på skjema, endret alt seg – uten at jeg merket det. Resultatet ble et helt annet. Og det er nettopp dette som skjer når intensjonen skifter – da mister vi kontakt med både oss selv og publikum.

– Du kan ha forberedt deg grundig, men hvis intensjonen din er: «Nå skal alle høre på meg. Nå skal jeg få mitt frem», så kolliderer det fort med rommets behov. Du risikerer å fremstå som en som snakker mer enn du lytter – og som ikke tar inn andres perspektiver.

Hun gir et konkret eksempel:

– Hvis du går inn i et møte med intensjonen om å si: «Du må lære deg å holde deadlines», får du én type samtale – preget av forsvar. Men hvis du heller går inn med intensjonen: «Jeg vil prøve å forstå hva som gjør at du har slitt med deadlines denne måneden», får du en helt annen type dialog – mer åpen, trygg og konstruktiv.

– Intensjon smitter. Den påvirker stemmeleiet, blikket, tempoet og kroppsspråket ditt. I mitt tilfelle ville kroppsspråket mitt vært fritt, positivt og tydelig om jeg fortsatt hadde formidlet stolthet og glede. Men i det øyeblikket jeg begynte å stresse og kutte ned, forandret også kroppsspråket seg – og det hjelper lite hva du har lært om kroppsspråk, hvis du ikke er bevisst hvor du kommer fra mentalt.

– Derfor må spørsmålet ikke være: Hvordan bruker jeg kroppsspråket riktig? Men heller: Hva er min intensjon – og er jeg til stede i det jeg formidler?

Når kroppen leder sinnet – ikke omvendt

Thunem trekker frem Amy Cuddy, forsker i positiv psykologi, som har gjort seg internasjonalt kjent for begrepet power poses. Hennes forskning peker på at kroppsspråket vårt ikke bare avslører følelsene våre – det kan også skape dem.

– Alle vet at vi lekker følelser gjennom kroppen. Men Cuddy stilte et nytt spørsmål: Kan vi snu det? Kan vi bruke kroppsspråket aktivt til å endre hvordan vi føler oss – og dermed hvordan vi presterer?

I studien hennes ble to grupper deltakere sendt inn i et simulert jobbintervju. Den ene gruppen ble opplært i power posing – altså å stå i dominante, åpne og selvsikre positurer i ett til to minutter før intervjuet. Den andre gruppen fikk ingen slik trening.

– Resultatet? De som brukte power poses, presterte betydelig bedre – og rapporterte høyere grad av trygghet og tilstedeværelse. Men det mest interessante var de fysiologiske målingene: Nivået av stresshormonet kortisol gikk ned, mens testosteronnivået – assosiert med selvsikkerhet – gikk opp.

– Det viser at kroppen vår ikke bare reflekterer hvordan vi har det – den former det. Du kan rett og slett lure kroppen til å kjenne trygghet. Derfor er power poses og mentaltrening nyttige verktøy for alle situasjoner der du kjenner høy puls eller uro: før presentasjoner, vanskelige samtaler, medarbeidersamtaler, lønnsforhandlinger eller konflikter.

– Men husk: Det starter med den mentale innstillingen. Først må du lande i deg selv. Sett en tydelig intensjon – og så går du ut og kommuniserer.

Mental regi før du går på – slik forbereder du både sinn og kropp

Å få kontroll over kroppsspråket starter ikke med speilet – men med nervesystemet. Thunem forklarer hvordan hun bruker mentaltrening som et enkelt, men kraftfullt verktøy for å regulere både tilstedeværelse og trygghet før krevende situasjoner.

– Jeg setter meg selv i en avslappet tilstand, nesten som en lett meditasjon. Det trenger ikke ta lang tid – 10 til 15 minutter er ofte nok. Målet er å senke pulsen, roe tankene og nå et stadium hvor kroppen er så avslappet at jeg nesten kunne sovnet. Først da begynner jeg å visualisere.

I denne tilstanden programmerer hun inn mentale bilder av hvordan hun ønsker at den kommende situasjonen skal utspille seg:

– Jeg ser for meg at jeg går på scenen med ro, tar rommet, fanger oppmerksomheten og virkelig ser publikum. Jeg visualiserer at jeg svarer godt på spørsmål, håndterer uforutsette ting med trygghet og er til stede i øyeblikket. Det blir nesten som å dirigere sin egen forestilling – på innsiden.

Denne typen mental regi gjør at både kroppen og hodet er i synk. Hun påpeker at det ikke handler om perfeksjon, men om nærvær og intensjon:

– Når jeg har trent på situasjonen mentalt, vet jeg at jeg står støtt – uansett hva som skjer. Da speiler kroppsspråket mitt trygghet, og jeg kan bruke det bevisst. Men du trenger faktisk ikke kunne så mye om kroppsspråk for å lykkes. Hvis du er til stede, rolig og klar – så formidler kroppen din det du vil, helt av seg selv.

Når kroppsspråket avslører deg – og svekker lederskapet

Ledere sender ut signaler hele tiden – bevisst eller ubevisst. Og ifølge Thunem er det særlig én type kroppsspråk hun ofte ser i lederrollen: det som signaliserer usikkerhet når situasjonen egentlig krever trygghet.

– Det jeg oftest legger merke til, er kroppsspråk som vitner om svakt lederskap – famlende, lukket og lite tydelig. Mange ledere er redde for å virke sårbare, men det er ikke sårbarheten i seg selv som svekker autoriteten. Det er når du prøver å skjule usikkerheten, og likevel fremstår utrygg, at kommunikasjonen begynner å «bråke».

Hun beskriver klassiske trekk som undergraver troverdighet: lutende skuldre, flakkende blikk, sammenpressede lepper eller urolige bevegelser – kroppsspråk som gjør deg mindre enn du er.

– Du skal selvfølgelig ikke breie deg ut – men du må forstå hva situasjonen krever av deg. Er du i en setting som krever empati, kan det være noe så enkelt som å legge hodet lett på skakke, eller hånden på hjertet. Det signaliserer nærvær og følelsesmessig investering.

Andre fallgruver oppstår i overgangene – når du blir for travel til å være til stede. Hun trekker frem eksempler som sier mer enn tusen ord: å stå og snakke til noen som sitter, å kaste blikket på klokken, eller å flytte føttene i retning av neste avtale mens den du snakker med fortsatt trenger deg der.

– Det handler ikke bare om kropp – men om respekt. Og intensjon.

Den vanligste feilen hun ser, er ledere som går inn i møter uten intensjon – annet enn å få unna det nødvendige.

– Mange tror de sparer tid på å være raske og effektive. Men de mister ofte mer: innsikt, tillit og tilstedeværelse. Hvis du ikke er bevisst hva du kommer inn i rommet med, og hvordan du fremstår, vil du gå glipp av vesentlig informasjon – og skape større avstand enn du aner.

– Du kan ikke lære deg godt kroppsspråk uten å gå i deg selv først, avslutter Thunem.

Dette kan du gjøre videre

For deg som leder: Før neste møte eller presentasjon – stopp opp og spør deg: Hva er min intensjon? Hva skal publikum sitte igjen med – og hvordan må jeg være for at det skjer?

For ledergrupper: Ta med saken til neste møte og diskuter: Hvordan påvirker våre intensjoner og kroppsspråk effekten av våre budskap – internt og eksternt?

Refleksjon for deg som leder:

– Går du inn i samtaler og møter med en bevisst intensjon – eller opererer du på autopilot?
– Når i det siste har kroppsspråket ditt ikke støttet budskapet ditt?

Refleksjon for ledergruppen:

– Hvordan påvirker vår tilstedeværelse og fremtoning hvordan organisasjonen oppfatter oss?
– Hva sier vårt kroppsspråk når vi lytter – og når vi leder?

Hvordan dette kan brukes i ledelse:

– Som en del av forberedelse før presentasjoner, samtaler eller vanskelige møter
– Til utvikling av troverdighet og autoritet gjennom konsistens mellom kropp, ord og sinn
– I lederutvikling og teamcoaching med fokus på emosjonell bevissthet og non-verbal kommunikasjon

Oppsummering: De viktigste rådene

1. Start alltid med intensjon: Hva ønsker du å skape i møtet – forståelse, trygghet eller gjennomslag?
2. Vær bevisst på kroppsspråkets signaler: Flakkende blikk, lukket kropp eller stressede bevegelser svekker budskapet ditt.
3. Bruk mentale forberedelser og power poses: Kort meditasjon og fysisk bevissthet kan gi deg ro og autoritet.
4. Ta plass – med integritet: Når du har noe viktig å si, må du tørre å bruke tiden og rommet du har fått.
5. Kommunikasjon er ikke en monolog: Våg å lytte, og la intensjonen din være å forstå – ikke bare overbevise.