ABONNEMENT

MIN KONTO

REDAKSJONELT INNHOLD

STOLTE BIDRAGSYTERE

MARKEDSFØRING

LEDERKURS

Videokurs
Lederkurs (kommer snart)
Annonser ditt kurs (kommer
snart)

LEDERJOBB

Se alle stillinger (kommer snart)
Utlys lederstilling (kommer
snart)

ANNONSØRINNHOLD

KONTAKT

FØLG OSS

LederNytt er medlem av Fagpressen og underlagt presseetikken gjennom Fagpressens medlemskap i Norsk Presseforbund.

Ledere og alle på arbeidsplassen bør ha noe grunnleggende kunnskap om kommunikasjon

For å styrke kommunikasjon trenger vi blant annet nysgjerrighet og undring, der noen stiller spørsmål. Vi stiller generelt lite spørsmål, og gjør vi det er det ikke engang gode spørsmål. Det er mest spørsmål til oppklaring. Skal vi skape gode relasjoner handler det om anerkjennende kommunikasjon, av andre perspektiver, løsninger og ideer, uten å gå i forsvar eller argumentere.

Kommunikasjon skjer ofte uten at vi tenker oss om, fordi det faller naturlig. Men hvis vi skal håndtere uenigheter på arbeidsplassen eller sørge for at ledere og ansatte kommuniserer best mulig sammen i team, må vi tenke på hvilken kommunikasjonsform vi bruker.

LederNytt har snakket med Espen O. Simonsen om hvordan vi kan bli bevisste på tilstedeværelse og dermed skape et kommunikasjonsklima som gir resultater.

Som leder må vi innse at kommunikasjon og relasjonell kompetanse er viktig. Det må opp på agendaen – bare der er mye gjort.

TEKST: Redaksjonen – Ledernytt

PUBLISERT: OPPDATERT:

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE

– Ledere, og for så vidt alle på arbeidsplassen, bør ha noe grunnleggende kunnskap om kommunikasjon. Hva er det for eksempel som gjør kommunikasjon komplisert og lager fallgruver? Det mest opplagte er når vi tillater at kommunikasjonen går for fort. Når vi ikke stopper opp og avsjekker eller forventningsavklarer. «Var det x du mente da du sa y» og så videre. Det er flere former for dialog. Den ene er som å stå på vannski. Det går innmari fort, og vi stopper ikke opp.

– En annen form for dialog kan sammenliknes med å dykke. Du er altså i samme elementet, men på en helt annen måte, og tar deg tid til virkelig å lytte. Vi skal ikke kutte ut hverdagsdialogen vår, men det er lederens plikt og ansvar å sørge for de arenaene der det er rom for en annen form for dialog. Spesielt hvis man jobber mot et bestemt mål, må vi besøke det målet jevnlig på en arena der det er trygt å snakke sammen. Arenaer der de du leder i teamet, får følelsen av å være inkludert i og ha eierskap til det dere snakker om.

Simonsen har lang erfaring fra kommunikasjonsarbeid i team, blant annet fra Forsvaret.

Make or break

Ut fra Simonsens erfaring med å lede team på høyt nivå i Forsvaret og jobbe med ledere i en rekke bedrifter, mener han at det finnes helt klare faktorer som styrker god kommunikasjon – og like sterke faktorer som svekker.

– For å styrke kommunikasjon trenger vi blant annet nysgjerrighet og undring, der noen stiller spørsmål. Vi stiller generelt lite spørsmål, og gjør vi det er det ikke engang gode spørsmål. Det er mest spørsmål til oppklaring. Skal vi skape gode relasjoner handler det om anerkjennende kommunikasjon, av andre perspektiver, løsninger og ideer, uten å gå i forsvar eller argumentere. Dette stiller krav til lederen, om å kjenne menneskene i teamet, også utenfor den konteksten de jobber sammen i. Vi mennesker er alltid mye mer enn det vi ser.

– Som leder må vi innse at kommunikasjon og relasjonell kompetanse er viktig. Det må opp på agendaen – bare der er mye gjort. Min oppfatning er at mange ledere ikke ser fullt ut ser verdien av å prioritere trygge og gode rammer for kommunikasjon. Det er ingen sunn holdning. Det handler i stor grad om hvilken kultur vi har på arbeidsplassen og i teamet. Hvilke rytmer og rutiner har vi, når setter vi oss ned for å planlegge sammen? Hvis vi bare trykker på play og lar prosjektet gå, og først sjekker at vi snakker samme språket etter tre uker, kan mye skjære seg. Vi må ha en arena der vi planlegger og avstemmer sammen underveis, der vi kan ha de mer undrende samtalene og ha rutiner for å holde oss på samme spor.

– En annen ting som kan ødelegge for god kommunikasjon, er ord og utrykk vi bruker i hverdagstalen. For eksempel, hva betyr det at vi har «dårlig tid»? Andre begreper kan være respekt og lojalitet. Vi glemmer å avstemme hva som ligger i begrepene hos hver enkelt. Dette kan skyldes språklige forhold, dialekter, fagterminologi, eller at vi kommuniserer på mail der store deler av kommunikasjon som kroppsspråk, mimikk og tonefall går tapt. Vi opplever heller ikke verden slik verden er, men slik vi kjenner den. Vi har med oss forskjellige erfaringer, forventninger og tanker rundt det vi kommuniserer om. Vi opptrer på automatikk ut fra at det bildet jeg har dannet meg av deg, er sant. I det øyeblikket to mennesker møtes, gjør vi oss opp en mening av hverandre, og forholder oss videre til at dette stemmer.

Tilstedeværelse er nøkkelen

– Hvis vi skal klare å styrke kommunikasjon i team, må vi ta oss tid, og møte opp med undring og tilstedeværelse. Det sistnevnte er noe av det jeg føler mangler mest når jeg er ute og jobber i bedrifter og organisasjoner. Det er ut av det ene møtet og inn i det neste. Alle gjøremålene i hverdagen oppleves som en eneste lang rekke hendelser. Mitt aller beste relasjonelle tips er å legge inn små brudd mellom disse hendelsene. Stopp opp og kjenn på at nå er det et brudd mellom to aktiviteter. Trekk pusten, og finn roen litt. Still deg selv spørsmålet: er det noe jeg trenger å håndtere av det jeg nettopp sto i? Må jeg ta noen notater? Skal jeg sende over noe? Håndtere det, eller parkere det ved å legge det i kalenderen? Slik at jeg nå kan legge det fra meg.        

– Still så neste spørsmål: Hva er det neste jeg skal inn i nå? Hvilken versjon av meg skal vedkommende møte? Hva er viktig for meg når jeg går inn? Hvis jeg kunne lært ledere én ting, så er det kun det. Da ville vi vært bedre på alle arenaer. Hvis vi ikke er bevisst på disse tingene, så vil kommunikasjonen i større grad være overlatt til tilfeldighetene. Ja, vi kan snakke om store kommunikasjonsteorier, men hvis vi drar det back to basic, så handler det om tilstedeværelse. Alle mennesker trenger å bli sett og anerkjent, men på ulike måter. Det krever at du er nok tilstede til å fange opp hva hver enkelt trenger i en kommunikasjonssituasjon. Styr tiden din, ikke la andres agenda bli din agenda, og finn de riktige prioriteringene for deg. Sett grenser for tiden din og skap de bruddene du trenger for å møte opp som den beste versjonen av deg selv i hver enkelt situasjon, avslutter Simonsen.

Det er rutinene som skaper kulturen og arenaene for god kommunikasjon.

Hvordan disse rutinene ser ut, er ikke det viktige, men at det ikke overlates til tilfeldighetene.

1. Daglig. Trenger ikke være mer omfattende enn å sjekke hvordan folk har det.

2. Ukentlig. En reflekterende modell, der vi reflekterer høyt. Hva har jeg gjort siste uka, hva har jeg stått i, hva har vært utfordrende, hva er jeg stolt av. Hva er viktig for meg neste uke?

3. Månedlig. Et dypdykk for å sørge for at vi ikke durer av gårde i alle retninger. Et lite avvik i dag vil raskt skape stor avstand om tiden får lov til å løpe.

  • Gary Chapman - 5 love languages
  • Susan Scott - Fierce conversations
  • Drs John & Julie Gotman - bøker, kurs og forskning
  • John Howard – podcasten Ready set love
  • Jon Vroman – podcasten Front Row Dad
  • Prioriteringer, vaner, tidsstyring:
  • Boka Slight edge
  • Boka og podcasten The One Thing
  • Tony Robins - bøker og kurs

TEKST: INGER LISE CONTOCHRISTOS        FOTO: HILDE BREVIG OG ISTOCK.COM

login-iconHar du allerede abonnement?
Logg inn her
lock-icon
Led bedre, ta klokere beslutninger og skap sterkere resultater
Velkommen til Norges ledende fagmedium for ledere.Få tilgang til flere tusen fagartikler, praktiske guider, digitale og trykte magasiner og ny innsikt du kan bruke i lederhverdagen – fra første dag.
  • list-icon Få full tilgang umiddelbart
  • list-icon Ingen bindingstid
NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE
siste fra forsiden
Når alt er viktig – hva skal du faktisk velge bort?

Et nytt prosjekt skal gjennomføres, rapportene må leveres, og medarbeiderne trenger svar. Alt er viktig, og helst skulle det vært gjort i går. Men når nye oppgaver stadig legges oppå de gamle, hjelper det lite å fylle kalenderen enda tettere. Hvordan bestemmer du hva som skal få plass, og hva som må vente? Her får du fem råd som kan brukes både i egen arbeidsdag og i teamet du leder.

Tidsstyring
Høyt sykefravær?  Dette bør du undersøke før du setter inn tiltak

Sykefraværet i Norge var på 6,7 prosent i andre kvartal 2026. Mange ledere følger tallene nøye, men hvor godt kjenner de forholdene som kan bidra til at medarbeidere blir syke? Høyt arbeidspress, uklare forventninger og manglende støtte kan øke risikoen for helseplager og fravær. Her er fire grep som kan hjelpe deg med å finne ut hvor du bør sette inn tiltak.

Sykefravær
Når blir det farligere å vente enn å handle?

Ledergruppen er enig om at noe må gjøres, men beslutningen utsettes. Nye vurderinger bestilles, flere møter gjennomføres, og tiden går. Hvordan vet du om dere trenger mer informasjon, eller om ventingen har blitt en del av problemet?

Beslutninger