ABONNEMENT

MIN KONTO

REDAKSJONELT INNHOLD

STOLTE BIDRAGSYTERE

MARKEDSFØRING

LEDERKURS

Videokurs
Lederkurs (kommer snart)
Annonser ditt kurs (kommer
snart)

LEDERJOBB

Se alle stillinger (kommer snart)
Utlys lederstilling (kommer
snart)

ANNONSØRINNHOLD

KONTAKT

FØLG OSS

LederNytt er medlem av Fagpressen og underlagt presseetikken gjennom Fagpressens medlemskap i Norsk Presseforbund.

Teammåling i AI-æraen

Del 5

Hagströms unike metodikk er basert på Slow Down to Speed Up-tilnærmingen, og er kanskje Norges mest effektive opplegg for å gi lederskap og team et velfortjent løft, en fast-track til noe hun kaller 'The sound of high performance'. Hun brenner for å snu gnisninger til synergi og gevinst – og hjelpe ledere å tilpasse lederstil, forretningsmodell og arbeidsmåte til den raske teknologiske utviklingen, slik at vi kan akselerere meningsfull vekst innenfor planetens ressurser.

Når man skal vurdere og analysere ytelsen til et team, kan man bruke teammålinger. Med målrettede teammålinger kan du ta teamet ditt til harmoniske høyder og skape et høypresterende team. For å få til dette, må du, til tross for at ting går stadig raskere, sakke farten.

Mange ledere tror fortsatt at det fungerer å pushe hardere for å få ting gjort. Sannheten er at den lederstilen ikke fungerer bra nå. Faktisk så kan det svekke dine resultater. Paradoksalt nok er det bedre å sakke farten iblant.

TEKST: Redaksjonen – Ledernytt

PUBLISERT: OPPDATERT:

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE

Har du noen gang stoppet opp og lyttet til lyden av teamet ditt? Høres møtene ut som et orkester som varmer opp før konserten – fulle av disharmoni og ukoordinert støy, eller nydelig musikk? Leder- og organisasjonsutvikler Efwa Hagström forteller at det i en verden preget av rask AI-utvikling og stadige endringer, er mer utfordrende enn før for ledere å skape et samspilt team. Møter blir fort kaotiske, stressnivået høyt, folk slitne, brannslukking herjer, og konflikter oppstår lettere. Da er man i Tuckmans ‘storming’- eller ‘norming’-modus. Og det kan spise både lønnsomhet og nattesøvn.

– Tenk om du kunne snu dette til ‘high performance’-modus og skape en harmoni som gjenspeiler et velkoordinert symfoniorkester. Et team der talent utnyttes, gir synergier, med konstruktivt samarbeid og effektivitet, og gode beslutningsprosesser. Alle vet hva de skal gjøre og er engasjerte med de rette tingene. Ja, det kan du! En effektiv måte å gjøre det på, er ved å bruke teammålinger.

Teammåling i praksis

Hagström forteller om Stine, en leder i en mellomstor norsk bedrift, som stod overfor utfordringer med dårlig teamdynamikk og svake resultater.

– Stine forsto at for å øke teamets ytelse, krevdes det mer enn bare overflatejusteringer og håp om at det ville gå seg til. Hun tok et strategisk grep ved å innføre målrettede teammålinger, med et spesielt fokus på mellommenneskelig aspekter. Hun satte i gang med en prosess som omfattet:

  1. Gjennomføring av målrettede målinger: Stine brukte både kvantitative mål (som salgstall, prosjektfremdrift eller kundetilfredshet), og kvalitative metoder for å få innsikt i teamdynamikk og individuell ytelse. Dette inkluderte spørreundersøkelser for å måle teamets emosjonelle intelligens (EQ) og psykologiske trygghet.

  2. Styrking av emosjonell intelligens: Hun jobbet aktivt for å forbedre sin egen lederstil. Dette innebar å bli dyktig på å forstå teammedlemmenes behov, lytte mer aktivt, vise mer empati, og håndtere følelser godt.

  3. Oppmuntring til åpen dialog: Stine etablerte et miljø der åpenhet og ærlig, konstruktiv kommunikasjon ble oppmuntret. Når teammedlemmene følte seg mer komfortable med, og ble dyktigere på å uttrykke sine tanker og ideer, forbedret teamdynamikken seg.

  4. Kontinuerlig evaluering og justering: Hun forstod at teammåling er en dynamisk prosess. Stine tok seg tid til regelmessig å evaluere effektiviteten av tiltakene som ble implementert, og justerte strategier basert på teamets tilbakemeldinger og måleresultater.

– Selv om Stine i begynnelsen støtte på motstand mot endring og utfordringer med å balansere kvantitative og kvalitative data, overvant hun disse ved å være åpen for tilbakemeldinger og ved å prioritere teamets behov. Resultatet av Stines dedikasjon og strategiske tilnærming var bemerkelsesverdig. Teamdynamikken forbedret seg markant, og de målbare resultatene fulgte etter.

Måle hva?

Hagström mener at et godt spørsmål verdt å bruke tid på, er hva du skal måle.

– Akkurat som en pianist kan skape et uendelig repertoar av melodier med fire nøye utvalgte akkorder, kan en leder som behersker kjernen i det som virkelig betyr noe, orkestrere sitt team til harmoniske nye høyder.

– «Pareto-prinsippet», kjent som 80/20-regelen, viser at en liten del av innsatsen ofte gir størstedelen av resultatene. Dette gjelder også i teamledelse, hvor fokus på nøkkelområder kan forbedre effektiviteten betydelig. I min bedrift anvender jeg denne 80/20-tankegangen og utvikler ledere og team i menneskelige, kvalitative kjernekompetanser – og det anbefaler jeg også deg å gjøre. Ved å mestre de mest effektive 20 prosentene av ferdighetene og metodene som støtter opp under din strategi og oppnåelse av must-wins og mål, sikrer du at dere opererer effektivt. I en urolig verden handler det ofte om å styrke ferdigheter som katalyserer proaktivitet, samarbeid og endringsdyktighet, og optimaliserer ressursbruk. Hvis den tankegangen appellerer til deg, kan disse tre punktene, som er fundamentet i min filosofi, være til inspirasjon:

  1. Kjernen først: Ekte endring begynner innerst, i lederteam og ledere. Styrking av kjernekompetanser skaper ønskede ringvirkninger og kultur for proaktivt samarbeid.
  2. Agilitet i sentrum: Prioriter agilitet, effektiv endringsdyktighet som skaper et lærende og løsningsorientert miljø.
  3. Integrert synergi: Skap synergi gjennom felles språk og metoder, og rendyrk de viktigste ferdighetene for å skape ønsket adferd som er integrert i måten folk jobber på.

– Mange bedrifter har ikke tenkt gjennom dette. De måler irrelevante ting og sprer leder- og teamutvikling tynt over forskjellige tilnærminger, teorier, og metoder – noen lærer det ene, noen det andre, noen ingenting. Noe er utdatert, ineffektivt, eller for komplisert. Mye er ikke strategisk forankret, eller støtter dårlig opp under strategien. Tenk gjennom hvilke 20 prosent av leder- og teamferdigheter som er mest kritiske nå, samkjør, og bli virkelig god på det. Slik kan dere oppnå mer, med mindre anstrengelse.

– Pass på at målene skaper den ønskede adferden. Ellers kan det oppstå en situasjon hvor teammedlemmer begynner å "spille systemet" for å nå målene, i stedet for å faktisk forbedre ytelsen. For eksempel, hvis man kun fokuserer på antall oppgaver fullført, kan kvaliteten på arbeidet lide fordi teamet skynder seg for å fullføre oppgaver, i stedet for å gjøre dem riktig. Det er derfor viktig å ha en balansert tilnærming og justere målene underveis.

Bremseklossene som spiser resultater til frokost

Hagström påpeker at i en verden hvor kunstig intelligens endrer spillereglene, står ledere overfor utfordringen med å holde teamets dynamikk, prestasjon og trivsel på topp.

– Det kan være krevende å navigere i et marked i endring, tiltrekke seg de beste talentene, og skape dynamiske team – og mange spør seg «Hvordan går man fra reaktiv problemløsning til proaktivt og samarbeidende arbeid?» Stine visste at for å overleve og trives, måtte hennes team jobbe smartere, ikke hardere. Men hvordan? Hennes svar var enkelt, men likevel utfordrende: Å bygge en endringsdyktig kultur. 

– Da jeg leste forskningen fra The Harris Poll 2022 om hvor mye dårlig kommunikasjon og samarbeid koster, ble jeg rystet. Det spiser ikke bare av lønnsomheten. Den koster også nattesøvn og indre ro, tapte kunder og muligheter, sykefravær, og talent som slutter. Dårlig kommunikasjon skaper friksjon, gnisninger, og misforståelser som gjør at 'skipet' kjører tungt lastet og må pløye gjennom vannet – i stedet for å seile som en katamaran med foil som nærmest svever over vannet. Hva koster dårlig kommunikasjon og samarbeid?

  • 18 prosent av lønnsutgiftene per år
  • 127 000,- per ansatt og per år (for kunnskapsmedarbeidere med lønn på 700 000,-)
  • 7,47 timer per ansatt og per uke

– Tenk hva du skulle kunne få til med den tiden og de ressursene? For hvis det er to ledere som ikke klarer å samarbeide, som motarbeider hverandre, eller hvis Salg og Produksjon, Marked og Finans ikke samarbeider – hva er konsekvensene av det? Har det noen betydning for resultater og lønnsomhet? Ja! Alt fra misforståelser, feil, og forsinkelse – det kan gi en stor back-log, tap av kunder, redusere produktivitet. Når en person dominerer møter og samtaler og de andre ikke kommer til, når deres ideer ikke blir tatt med i beslutningene, så gir det konsekvenser. Når møter er demotiverende og oppleves som bortkastet – alt fra tapt motivasjon, tapt informasjon, tapte ideer. Og det koster dyrt. Mange ledere jeg snakker med, vil ikke ha det slik, men er så stressede at de ikke klarer å snu det. Eller ikke vet hvordan. Men det er smart å endre det.

– For å overvåke og måle teamets ytelse og fremgang, kan du benytte dashboards. Det er viktig å velge nøye utvalgte parametere som speiler teamets arbeid og samhandling. Dette kan inkludere mål for produktivitet, kvalitet, samarbeid og innovasjon, samt emosjonell intelligens og teamdynamikk. En balansert tilnærming sikrer at både kvantitative og kvalitative aspekter måles, og justeres basert på teamets behov og utvikling.

Styrk emosjonell intelligens

– Kjenner du på følelsen av at de velprøvde metodene og måten å lede på ikke lenger holder mål? Det som i går var standard for suksess, kan i dag være på vei mot irrelevans. «Vi er i tipping point», sier Lars Rinnan, en av Norges eksperter på AI og bidragsyter til min bok ‘Fremtidsrettet Ledelse i AI-æraen’. AI og teknologi vokser nå eksponentielt, ikke lineært. Tempoet øker enormt. Det skaper større uforutsigbarhet, setter mer følelser i sving og øker behovet for å prøve og feile raskt. Det kan være tøft å kjenne på at man gjør feil. Det kan være flaut. Vi får mer usikkerhet og bekymringstanker som «hvordan skal dette gå?», «jeg har ikke nok tid», eller «arg, jeg får det ikke til!» Man kan kjenne på frustrasjon, forvirring, være redd for å mislykkes, eller å bli avslørt.

– Derfor trenger de fleste – både leder og teammedlemmer, akutt større emosjonell og mental styrke for å håndtere nye tider godt. Hva er den raskeste måten å få det til på?

En game-changer

Hva er viktigere enn IQ for team-effektivitet? Emosjonell intelligens (EQ)! Så den bør du ha med i teammålingene dine, understreker Hagström.

– Mange ledere tror fortsatt at det fungerer å pushe hardere for å få ting gjort. Sannheten er at den lederstilen ikke fungerer bra nå. Faktisk så kan det svekke dine resultater. Paradoksalt nok er det bedre å sakke farten iblant. Å ‘Slow down to speed up’ er en game-changer og et grunnleggende prinsipp i min Slow down to Speed Up-metodikk jeg trener alle ledere og team i. Fordi, å sakke farten åpner opp for og styrker bruken av EQ.

– Ifølge Korn Ferry, 2021, scorer kun én av fem ledere høyt på emosjonell intelligens (EQ). Det er alarmerende! Mitt beste tips til deg er å ‘slow down’, sakke farten strategisk i dialoger og møter. Du øker sjansen for at folk går i forsvar, blir redde og satt ut, eller yter motstand. Du får til mer konstruktive samtaler. Du skaper rommet, plassen som styrker EQ, og øker intelligensutnyttelsen i teamet. Noen ledere opplever at «det er helt magisk», sier «det gikk over all forventning», eller «møtet gikk som en lek». En game-changer, en 80/20-metode som kan være gull verdt. Jeg håper at du nå er overbevist om å måle og styrke EQ i ditt lederskap og i teamet.

Måling av emosjonell intelligens (EQ)

Ifølge Hagström kan det å vurdere hvor godt et team håndterer følelser og samarbeid, gjøres på flere måter. Noen ganger spør man teammedlemmer direkte om hvordan de selv tror de gjør det. Det kan være misvisende siden folk kan svare litt for positivt eller negativt om seg selv, forklarer hun.

– For å måle EQ kan du bruke vurderingsverktøy og spørreskjemaer designet for å måle viktige byggesteiner i EQ: selvbevissthet, selvregulering, sosial bevissthet og relasjonskompetanse. For en dypere analyse kan du kombinere det med 360-graders tilbakemeldinger for å få en mer nyansert forståelse. Sørg for å tilby hjelp til å løfte forbedringsområder.

– I team- og lederutviklingsprogrammer bruker jeg ofte selvevaluering og kombinerer det med korte samtaler med teammedlemmene. Jeg har laget en enkel selvevaluerings-survey basert på Maslow, som avdekker i hvilken grad miljø og samarbeid preges av EQ og psykologisk trygghet. Eksempel på spørsmål er «Det er trygt å gjøre feil i teamet». En slik survey kan du lett sette opp selv, eller hvorfor ikke i samarbeid med teamet ditt? Bruk den én gang i kvartalet og følg progresjonen. Det kan bli en fin felles aktivitet, en temperaturmåler, som også oppmuntrer til å ta ansvar for hvordan teamdynamikken er og resultatene dere skaper.

Utfordringen ligger ikke i målingene

Hvor mange ganger har du opplevd å få resultater fra en medarbeiderundersøkelse som viser at her må det tas tak? Det kan være veldig frustrerende, påpeker Hagström.

– Så hva gjør du helt konkret med dataene som kommer inn fra dine målinger? Her stopper det ofte opp, og det er uheldig, fordi det blir fort kynisme og folk slutter å bry seg. «Det skjer jo uansett ingenting, så hvorfor skal jeg gidde å svare oppriktig på undersøkelsen?»

– Ta tak i det viktigste. Som nevnt tidligere, hold fokus på det som virkelig gir størst uttelling. Ta tak i kjernen og styrk den først. Unngå å spre innsatsen for tynt. Reflekter over hvilken kjernekompetanse (menneskelige, myke ferdigheter, adferden) bedriftens strategi trenger for å lykkes. Og hva teamet trenger å gjøre for å lykkes med å nå sine mål. Hvilke to–tre adferder trenger dere å styrke? Spør teamet ditt. De vet. Og det skaper bevisstgjøring og gir ansvarsfølelse. Å styrke EQ er en ‘quick-fix’, et sikkert kort. Hvordan du får det til? Slow down to speed up! avslutter Hagström.

Juster dine strategier underveis!

– Gjør det til en vane å regelmessig evaluere og justere teammålingsmetodene for å sikre relevans og effektivitet. Det som kan hindre deg, er motstand mot endring fra teamet, mangel på ressurser, eller utilstrekkelig tid satt av til evaluering og justering. Her er noen tips for å lykkes:

  • Sett av tid i kalenderen: Hold fokus!
  • Organisere regelmessige møter: Sørg for å involvere teamet og diskutere resultater fra målingene i fellesskap.
  • Analyser data: Bruk verktøy for dataanalyse for å identifisere mønstre og trender.
  • Sett klare handlingsskritt: Definer konkrete tiltak og tildel ansvar for implementering.
  • Mål effekten av tiltakene: Observer endringer i teamets ytelse etter at tiltakene er implementert, og juster strategiene deretter.

  • Manglende målrettethet
  • Overdrevent fokus på kvantitative data
  • Motstand mot endringer
  • Manglende oppfølging 

  • Forstå teamets behov og prioriteringer: Analyser teamets nåværende situasjon og utfordringer for å identifisere hva som skal forbedres.
  • Sett SMARTe mål: Sørg for at målene er Spesifikke, Målbare, Attainable (oppnåelige), Relevante og Tidsbestemte. Dette gir et klart rammeverk for vurdering og fremgang.
  • Inkluder teamet i målsettingsprosessen: Engasjer teammedlemmer for å sikre at målene reflekterer både individuelle og kollektive ambisjoner og forventninger.
  • Gjennomgå og juster målene regelmessig: Vær åpen for å revurdere og tilpasse målene basert på teamets utvikling, endringer i organisasjonen og hvordan målene påvirker adferden.

  1. Fokuser på å styrke EQ, tillit og åpenhet i teamet.
  2. Bruk en blanding av kvantitative og kvalitative data for å få et helhetlig bilde.
  3. Inkluder medarbeidernes tilbakemeldinger i vurderingsprosessen.
  4. Identifiser og utvikle nøkkelferdighetene dere trenger for å lykkes​​.
  5. Tilpass målingsprosessen til teamets spesifikke behov og kontekst.

Tekst: Cecilie Hals Hammernes  Foto: Rita Myrseth.

login-iconHar du allerede abonnement?
Logg inn her
lock-icon
Led bedre, ta klokere beslutninger og skap sterkere resultater
Velkommen til Norges ledende fagmedium for ledere.Få tilgang til flere tusen fagartikler, praktiske guider, digitale og trykte magasiner og ny innsikt du kan bruke i lederhverdagen – fra første dag.
  • list-icon Få full tilgang umiddelbart
  • list-icon Ingen bindingstid
NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE
siste fra forsiden
God stemning er ikke nok –  slik skaper du en arbeidsplass folk vil bli på

Det kan være god stemning rundt lunsjbordet, selv om flere er frustrerte over arbeidsmengden, uklare forventninger eller problemer ingen tar tak i. Hyggelige kolleger betyr mye, men hva skal egentlig til for at medarbeiderne trives og ønsker å bli værende? Her er syv områder du som leder bør se nærmere på, med konkrete råd til egen arbeidsplass.

Arbeidsmiljø
Alle så vikingskipet. Men hvem gjorde reisen mulig?

Vi husker vikingskipene, høvdingene og reisene. Langt sjeldnere snakker vi om alt arbeidet som måtte være ferdig før skipene kunne forlate land. Gokstadskipet forteller også en historie om ledelse: De store resultatene er avhengige av mennesker, kompetanse og forberedelser som ofte får langt mindre oppmerksomhet enn dem som står i front.

Historisk
Du har planlagt dagen. Hvorfor får du likevel ikke gjort det viktigste?

Du starter dagen med en plan, men så kommer telefonene, møtene og spørsmålene som må besvares. Før du vet ordet av det, er halve dagen gått, og de viktigste oppgavene ligger fortsatt urørt. Hvordan får du bedre kontroll over tiden uten å gjøre deg utilgjengelig for medarbeiderne?

Selvledelse