Aafoss forteller at historiefortelling er en av de eldste og mest grunnleggende formene for kommunikasjon vi har. Gjennom tidene har mennesker brukt historier for å forstå seg selv, livet og verden – og for å overføre kunnskap til nye generasjoner. Før trykkpressen fantes, ble all kunnskap videreført muntlig – i levende, formidlende fortellinger. Historiefortelleren var ikke bare en underholder, men også en veiviser: en person man oppsøkte når man trengte innsikt, råd eller retning.
– Hvis du sto fast på noe i livet eller møtte på problemer, så fikk du svar som var som en lignelse eller en historie. Hvorfor var det slik? I tidligere tider hadde de veldig respekt for symboler og bilder. Mye av kommunikasjon gikk ut på å skape indre bilder hos den som lyttet. Tanken var at hvis jeg gir deg en fortelling som har rike bilder, så kommer du til å skape de bildene du trenger for å finne svarene i deg selv. Det var en tro på at alle mennesker hadde svarene i seg selv, men for å få tak i dem, må vi gjerne bli møtt med noen inspirerende historier som gjør at vi vender blikket innover og får tak i den innsikten vi selv har.
Finn svarene selv
– Denne kunnskapen tror jeg vi trenger å løfte frem igjen i vår tid. I stedet for at vi har et lederskap som går ut på å si til folk hva de skal og bør gjøre, er det mye større kraft i å fortelle en historie, for eksempel om noen du har møtt på din vei som er inspirerende, eller en god medarbeider, som gjør at den du skal lede skaper indre bilder og bli inspirert av historien til å finne svarene selv. At vedkommende selv skal finne frem til talenter og evner. Det sies at den beste fortelleren også er den beste lytteren. Ledere som trener seg på og har evnen til å lytte fram ressurshistoriene hos medarbeiderne sine, hvor medarbeiderne blir bevisst og forteller om egne talenter og evner, vil få et helt annet engasjement og også resultat på arbeidsplassen.
Skap det nye ildstedet
Aafoss forklarer at muntlig historiefortelling både kan brukes til selvledelse og ledelse av team i arbeidssammenhenger. De eventyrene vi tenker er for barn – de var ikke opprinnelig for barn. De gamle historiene med masse symbolikk i seg, de ble skapt av voksne og delt mellom voksne for å videreformidle kunnskap, visdom og skjulte sannheter. De inneholder noe vi mennesker trenger å høre, mener hun.
–Vi kan bruke historier for å finne ut av hvilke utfordringer står jeg i nå og må gå gjennom, hvilke verdier må jeg løfte frem for å finne ut av hvem jeg egentlig er som person og menneske. Dette gjelder spesielt innen selvledelse. Men den rikeste kilden av dem alle, er våre egne historier. Disse ble før delt rundt ildstedet da mørket falt på og vi ikke lenger kunne jobbe. Da fortalte vi historier vi hadde møtt på, hvordan arbeidsdagen hadde vært og så videre. Hvor har disse ildstedene blitt av i vår tid? Hvor er de plassene, for eksempel på jobben, der medarbeidere og ledere kan møtes som medmennesker og dele historiene sine med hverandre – uten nødvendig med tanke på resultat?
– Jeg mener at ledere må bli flinkere til å skape sånne rom. Rom som handler like mye om å lytte til hverandre som å fortelle. Rom som ikke handler om å være målrettet og resultatorientert med en gang. Rom som handler om å løfte frem historiene hos hver enkelt. Historiefortelling som kommunikasjonsform handler like mye om evnen til å lytte som evnen til å fortelle. Det krever en helt egen form for tilstedeværelse. Autentisk historiefortelling krever at du er troverdig når du forteller, ellers forsvinner kraften i historien. Det hjelper ikke om du har en masse morsomme historier, hvis du ikke er kontakt med fortellingene når du formidler dem. Det vil de ansatte merke.
Den røde trehjulssykkelen
– En av gullverdiene når det gjelder historiefortelling innen lederskap, er det å fortelle ekte historier. Om det er fra eget liv, arbeid eller en kort vandrefortelling, krever det at du gir av deg selv. Følelsene overføres til lytteren som får en opplevelse av hvem du er. Effektiv historiefortelling handler om å veve inn følelser og sansedetaljer i fortellingen. Fortellingens kraft handler om at du klarer å skape indre bilder hos lytteren. Da begynner historien å leve av seg selv, og du setter et personlig avtrykk hos lytteren.
– I vår tid overlesses vi med informasjon fra mange kanaler og arbeidslivet går raskere enn noen gang. Det kan føre til at folk føler at de ikke strekker til, at de er inkompetente og at de ikke henger med. Historier kan sette informasjonen inn i en forståelig sammenheng. Som leder har du mye fakta som må presenteres. Hvordan kan du flette inn en historie som gjør at medarbeiderne ser det for seg sine egne personlige historier og får inspirerende, indre bilder som skaper et personlig engasjement? En fortelling går nemlig forbi forsvaret som er i all logikk, og rett inn i hjertet til den som hører på. Mange ledere jeg har snakket med, er redde for å bruke personlige historier, at det skal bli for privat og for uproft. Men det er forskjell på å være personlig og privat.
– Et eksempel var en leder jeg coachet, som valgte å fortelle en liten historie fra barndommen. Den handlet om en rød trehjulssykkel. Han fortalte hvordan det var å sykle på den, hvordan pedalene rørte på seg. Han beskrev følelsen av å sykle på den røde trehjulssykkelen i detalj. Han koblet deretter historien opp mot et bygg som bedriften holdt på å sette opp. Tilhørerne satt og måpte, han fremsto på en helt annen måte enn vanlig. Han viste flere dimensjoner av seg selv, og det skapte en unik kontakt med de ansatte som hørte på, avslutter Aafoss.
Refleksjon for deg som leder: Bruker du historiefortelling bevisst i din kommunikasjon?
Historier har kraft til å berøre, engasjere og skape innsikt på en helt annen måte enn fakta og instruksjoner. De kan gi mening, bygge kultur og åpne for dypere samtaler – hvis vi bruker dem riktig. Ta deg tid til å reflektere over hvordan du bruker – eller kunne brukt – historiefortelling som en del av ditt lederskap.
Her er fem spørsmål du kan bruke til egen refleksjon eller i dialog med ledergruppen:
- Hvilken historie fra eget liv eller arbeid har formet deg mest som leder – og har du delt den med noen?
- Hvordan kan du bruke historier til å forankre verdier og kultur i ditt team eller din organisasjon?
- Når lytter du virkelig til historiene medarbeiderne dine bærer på – og hva gjør du med dem?
- Hva skiller for deg en inspirerende, personlig historie fra en som føles for privat?
- Hvilke «ildsteder» finnes – eller kunne skapes – i din arbeidshverdag, der mennesker møtes og deler fortellinger?
Gode råd for å bruke historiefortelling som kommunikasjonsform
1. Finn en god historie. Ikke brett ut privatlivet ditt. Det kan være en krise, en fortelling fra jobb, et menneske du har møtt som inspirerte deg, en historie du har hørt, eller en historie fra da du var liten.
2. Bestem deg for hvilken opplevelse denne historien skal gi til lytteren.
3. Foredle historien og jobb med den, gjerne mange utkast. Personlige historier du har jobbet med, blir til små gullklumper som du kan sette inn i formidlingen. Jobb lenge nok med den til at du rommer den følelsesmessig, at du ikke blir overveldet av å fortelle historien. Bruk tid på å få frem følelsene i den, sansebildene og detaljene.
4. Gå gjerne på kurs eller få veiledning om hvordan du skal drive med historiefortelling som kommunikasjonsform i lederskapet ditt, slik at du får verktøyene til blant annet å fortelle private historier uten at de blir privat.
5. Samle inn historier fra de som har jobbet lengst i bedriften og de som nettopp har begynt. Ta vare på dem slik at de kan brukes til blant annet å lære opp nye ansatte og skape en kultur i bedriften. Tren deg på å bli en best mulig lytter!
Om Hilde Johanne Aafoss:
Arbeider både som kursholder, storycoach, psykolog og profesjonell historieforteller. Hun har 17 års erfaring som klinisk psykolog. De siste 15 årene har hun fordypet seg i den gamle muntlige fortellertradisjonen, med studier i Storytelling blant annet ved Emerson College i England.
Hun har hatt flere internasjonale fortellerforestillinger, og har brakt den muntlige fortellingen opp på de store scener både i kulturliv og næringsliv.
