ABONNEMENT

MIN KONTO

REDAKSJONELT INNHOLD

STOLTE BIDRAGSYTERE

MARKEDSFØRING

LEDERKURS

Videokurs
Lederkurs (kommer snart)
Annonser ditt kurs (kommer
snart)

LEDERJOBB

Se alle stillinger (kommer snart)
Utlys lederstilling (kommer
snart)

ANNONSØRINNHOLD

KONTAKT

FØLG OSS

LederNytt er medlem av Fagpressen og underlagt presseetikken gjennom Fagpressens medlemskap i Norsk Presseforbund.

Bli en superleder med selvledelse!

Selvledelse passer godt i det moderne arbeidslivet, i motsetning til i «gamle dager», da sjefen bestemte alt. I dag er autonomi viktig – det å kunne bestemme selv over egen arbeidsdag. Medarbeiderne blir i større grad enn før overlatt til seg selv og må kunne styre seg selv.

Det hører fortiden til at autoritære ledere bestemte nøyaktig hva medarbeiderne skulle gjøre, og at undersåttene adlød sjefens minste vink. I dag er fokuset et helt annet, og velkjente ledelsesteorier har fått selskap av en teori som snur ledelse slik vi kjenner det på hodet – nemlig selvledelse.

Lars Glasø er professor på BI og er redaktør og medforfatter av boka «Selvledelse» som er utgitt på Gyldendal. Han forklarer at selvledelse ikke er en form for personlig utvikling, men tvert imot en ledelsesteori som baserer seg på 30 års forskning og som har fått godt fotfeste internasjonalt.

I dag er autonomi viktig – det å kunne bestemme selv over egen arbeidsdag. 

TEKST: Redaksjonen – Ledernytt

PUBLISERT: OPPDATERT:

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE

Passer i det moderne arbeidsliv

– Selvledelse baserer seg blant annet på teorier om motivasjon, målsettingsteori og kognitiv psykologi. Utgangspunktet er et positivt menneskesyn, at man har tillit til at folk ønsker å gjøre en god jobb og bidra til noe positivt, og at de har yrkesstolthet og liker å få ansvar. Selvledelse skiller seg fra andre ledelsesformer ved at det er mer fokus på selvkontroll, myndiggjøring og ansvarliggjøring av medarbeiderne. Glasø anbefaler at man kombinerer dette med transformasjonsledelse, hvor lederen fungerer som rollemodell og inspirerer, viser omtanke og støtte samt stiller krav til sine medarbeidere. I tillegg må man være person- og situasjonsorientert. Da er man på trygg grunn som leder.

– Selvledelse passer godt i det moderne arbeidslivet, i motsetning til i «gamle dager», da sjefen bestemte alt. I dag er autonomi viktig – det å kunne bestemme selv over egen arbeidsdag. Medarbeiderne blir i større grad enn før overlatt til seg selv og må kunne styre seg selv. Kunnskapsmedarbeidere og selvledelse er en god match – hvor medarbeiderne forventer å bli respektert og tatt på alvor, og kan være med og påvirke. En oversiktsstudie av 30 års forskning viser at selvledelse bidrar til at medarbeiderne opplever større grad av mestring, økt trivsel, høynet kvalitet på jobben, samt bedre produktivitet og karrieresuksess. I motsatt ende reduseres stress, angst og fravær fra jobb.

Verktøykassen

Glasø beskriver selvledelse som en verktøykasse med strategier man kan ta i bruk for å fremme prestasjoner og livskvalitet på jobben og i livet ellers.

– Selvledelse består av tre typer strategier – atferdsstrategier, belønningsstrategier og kognitive strategier. Atferdsstrategier handler om å høyne selvbestemmelsen og egenkontrollen for personen. I praksis handler dette om selvobservasjon – å sette mål for seg selv, trene på selvledelse og ha fokus på det viktigste. Når du er oppmerksom på deg selv, finner du plutselig ut hva du holder på med. Da må du ta en vurdering på hva du vil slutte med og hva du vil gjøre annerledes – du må skape noen tiltak for deg selv.

– Belønningsstrategier handler om å øke den indre motivasjonen – å bygge inn noen positive elementer i arbeidsoppgavene. Enten kan du endre arbeidsoppgavene så de blir motiverende, eller du kan legge til noe positivt for arbeidsoppgaver som bare må gjøres.  Dette kan for eksempel være eksterne belønninger, som å ta en pause, spandere noe på deg selv osv. Kognitive strategier handler om hvordan du tenker – det å skape positive tankemønstre. Hvordan tenker jeg egentlig om meg selv og det jeg holder på med? Kanskje har du mye negativt selvsnakk – «dette klarer jeg aldri» osv. Det gjelder å skape en positiv måte å tenke på, da dette gir flere muligheter enn problemer.

Dyktige selvledere

Glasø forklarer at ledere som er gode på selvledelse, skiller seg ut fra andre typer ledere. Han trekker frem sju viktige kjennetegn på en dyktig selvleder:

1) Lederen har forstått organisasjonens mål og strategier, forstår hva bedriften driver med, og hva visjonen er. Denne lederen tar styringen, er proaktiv og sitter ikke og venter på at ting skal skje.

2) Lederen er bevisst på sine verdier og lar seg styre av dem, både når det gjelder valg og prioriteringer. Hva er det viktigste av det viktige? Hva vil du folk skal si om deg når du slutter? Styrer du så etter nettopp det?

3) Lederen er god til å sette seg mål og sørger for at de er ambisiøse, men samtidig oppnåelige. Vi som mennesker består av energi, men vi trenger retning for å styre den riktig vei.

4) Lederen observerer seg selv og er med et kritisk blikk på jakt etter forbedringsområder. Skal jeg fortsette å gjøre dette – eller gjøre noe annet? Vi kan alle bli bedre, og vi lærer jo som kjent så lenge vi lever.

5) Lederen har lært seg å tenke positivt, har kontroll på negativt selvsnakk og snur det til noe positivt. Hva kan jeg lære av det, i stedet for å gi opp?

6) Lederen setter av tid til trening og ro, og har balanse mellom tiden som brukes på de ulike arenaene i livet.

7) Lederen belønner seg selv, og forstår at det å investere i seg selv ikke trenger å være grunnet i egoisme – det kan tvert imot gi mer overskudd som kan brukes på andre.

Superlederen går foran

Selvledelse 2.jpg

Ifølge Glasø skal lederne bli superledere – et begrep innenfor selvledelse som nok er nytt for mange. Han forklarer det som en leder som skal lære opp medarbeiderne til å lede seg selv.

– En superleder er en som lærer andre mennesker selvledelse, rett og slett. I denne prosessen må lederen redusere sin egen innflytelse, makt og kontroll, og gi medarbeideren frihet til å ta avgjørelser. Økt makt og ansvar hos én person, må tas fra noen andre – og superlederen tar det fra seg selv.

– Tradisjonell ledelse er basert på at lederen definerer målene, mens innen selvledelse er det medarbeiderne som setter målene selv. Videre er det ikke lederen som styrer hvordan medarbeideren utfører arbeidet og sørger for tett oppfølging – medarbeideren styrer seg selv i langt større grad i utførelsen av arbeidet. Lederen skal da heller ikke motivere og belønne medarbeideren, dette er noe medarbeideren skal sørge for selv. Kritikk fra lederen hvis medarbeideren ikke når målene, slik det er vanlig i tradisjonell ledelse, byttes ut med at medarbeideren kvalitetssikrer og korrigerer eget arbeid. Før var det lederen som ordnet opp når noe gikk galt – innen selvledelse skjer problemløsningen i større grad uten leders innblanding.

Lær medarbeiderne selvledelse

Glasø forklarer at når en superleder skal lære opp medarbeideren til å bli selvledende, er det noen viktige trinn bør følges for å skape et godt resultat:

1) Lederen blir selv en selvleder og dermed en god rollemodell.

2) Lederen og medarbeideren diskuterer seg frem til en felles forståelse av målene, verdiene og strategiene i organisasjonen – hva gjelder, og hvorfor er vi her?

3) Lederen og medarbeideren avklarer forventningene og krav til verdiskapning, og hvordan lederen skal følge opp. Blant annet har mange ledere vanskelig for å si «jeg forventer at du …» Lederen må vite at det er mulig å stole på medarbeideren, og at det skapes et godt grunnlag før lederen «slipper taket». Lederen kan for eksempel avtale med medarbeideren om å møtes etter et par uker. Ikke stikk innom medarbeideren og spør hvordan det går – da kan vedkommende oppleve at du er ute og kontrollerer og mangler tillit. Avtal heller et oppfølgingsstidspunkt på forhånd. Da vil du heller oppleves som en som bryr seg og som stiller opp.

4) Lederen ber om at medarbeideren observerer seg selv. Hvilke arbeidsoppgaver mestrer vedkommende godt og mindre godt.? Er det behov for utvidet kompetanse, råd eller støtte? Når de så tar et oppfølgingsmøte, kan lederen spørre medarbeideren hva han eller hun mestrer og hva det er behov for fra lederens/bedriftens side.

5) Lederen passer på at medarbeideren jobber godt, tenker positivt, trener og fokuserer. Når man trener på selvledelse, havner man ofte utenfor komfortsonen. Da gjelder det å støtte og si at dette får du til.

6) Be medarbeideren om å finne ut hvordan han eller hun kan skape motivasjon hos seg selv og belønne seg selv. Lederen gir også konstruktiv tilbakemelding slik at medarbeideren vokser og utvikler seg. Positive bemerkninger som viser at lederen har troen, virker positivt.

7) Superlederen må også tenke på hele avdelingen – hvordan skal jeg fremme selvledelse i hele teamet? I Norge er det en god tradisjon med selvstyrte grupper, som får mandat til å sette mål selv og belønne seg selv – så lenge de gjør jobben som forventes. Lederen kan dermed tenke enda større – kan jeg fremme en selvledelseskultur i bedriften vår? Slik at det blir en «sånn gjør vi det hos oss»-holdning? Superlederen må oppmuntre medarbeiderne til å holde på med selvledelse og guide dem i prosessen. Det kan være hardt arbeid og ta tid, men forskningen viser at innsatsen lønner seg – folk blir mer happy og bedriften mer produktiv.

Ta egen medisin

Glasø poengterer at ledere som ønsker å bli god på selvledelse, bør ta sin egen medisin og bruke selvledelsesstrategiene på seg selv. Lederne må altså gå gjennom det samme som medarbeiderne. En slags «mester og svenn»-pedagogikk, der lederen har vært gjennom det først og deretter blir en god rollemodell for medarbeiderne.

– Som leder bør du starte med å observere deg selv. Finn ut hvilken balanse du har mellom ulike arenaer, og hvor det oppstår tidspress og stress. Gjør prioriteringer som er verdistyrt. Hva er viktig og haster mest? Hva er ikke så viktig, og haster ikke fullt så mye?

– Tenk også gjennom hvilke oppgaver som er lystbetonte og hvilke som ikke er det. Finn positive belønningsmekanismer. Du bestemmer når du gjør opp status og på hvilken måte, og hva som kan fortelle deg at du har gjort en god jobb. Begrepet «job crafting» går ut på å designe jobben slik at den er belønnende og motiverende. Ta så en runde på hvordan du bruker tiden din. Finn ut hvor du kan bli mer effektiv ved å identifisere tidstyver. Loggfør tiden din, og sett en prosentandel på de ulike kategoriene – du kan ofte bli overrasket. Kan du gjøre noe med resultatene? Hva kan du gjøre mer av, mindre av, annerledes, eller slutte helt med? Ta også en refleksjon på hva du kan gjøre noe med på arbeidsplassen og hva du bare må leve med. Definer tiltak for deg selv for å bli en bedre leder, men ha også fokus på hvordan du skal lære opp medarbeiderne, delegere og skape utvikling. Sjekk også hvilket mindset du har – tenker du på riktig måte slik at du utvikler deg selv, i stedet for å begrense deg? Det handler om måten du snakker til deg selv på, avslutter Glasø.

Tekst: Inger Lise Kontochristos   Foto: Linn De Lange og Istock.com

login-iconHar du allerede abonnement?
Logg inn her
lock-icon
Led bedre, ta klokere beslutninger og skap sterkere resultater
Velkommen til Norges ledende fagmedium for ledere.Få tilgang til flere tusen fagartikler, praktiske guider, digitale og trykte magasiner og ny innsikt du kan bruke i lederhverdagen – fra første dag.
  • list-icon Få full tilgang umiddelbart
  • list-icon Ingen bindingstid
NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE
siste fra forsiden
God stemning er ikke nok –  slik skaper du en arbeidsplass folk vil bli på

Det kan være god stemning rundt lunsjbordet, selv om flere er frustrerte over arbeidsmengden, uklare forventninger eller problemer ingen tar tak i. Hyggelige kolleger betyr mye, men hva skal egentlig til for at medarbeiderne trives og ønsker å bli værende? Her er syv områder du som leder bør se nærmere på, med konkrete råd til egen arbeidsplass.

Arbeidsmiljø
Alle så vikingskipet. Men hvem gjorde reisen mulig?

Vi husker vikingskipene, høvdingene og reisene. Langt sjeldnere snakker vi om alt arbeidet som måtte være ferdig før skipene kunne forlate land. Gokstadskipet forteller også en historie om ledelse: De store resultatene er avhengige av mennesker, kompetanse og forberedelser som ofte får langt mindre oppmerksomhet enn dem som står i front.

Historisk
Du har planlagt dagen. Hvorfor får du likevel ikke gjort det viktigste?

Du starter dagen med en plan, men så kommer telefonene, møtene og spørsmålene som må besvares. Før du vet ordet av det, er halve dagen gått, og de viktigste oppgavene ligger fortsatt urørt. Hvordan får du bedre kontroll over tiden uten å gjøre deg utilgjengelig for medarbeiderne?

Selvledelse