ABONNEMENT

MIN KONTO

REDAKSJONELT INNHOLD

STOLTE BIDRAGSYTERE

MARKEDSFØRING

LEDERKURS

Videokurs
Lederkurs (kommer snart)
Annonser ditt kurs (kommer
snart)

LEDERJOBB

Se alle stillinger (kommer snart)
Utlys lederstilling (kommer
snart)

ANNONSØRINNHOLD

KONTAKT

FØLG OSS

LederNytt er medlem av Fagpressen og underlagt presseetikken gjennom Fagpressens medlemskap i Norsk Presseforbund.

Kunnskap har fått utløpsdato – er virksomheten din klar?

Hvis du ønsker å fungere i verden og ta plassen din, så må du være innstilt på at du aldri blir ferdig med læringen. Illustrasjon: Istock.com

Kompetanse foreldes raskere enn noen gang. Det som ga konkurransefortrinn i går, kan være irrelevant om få år. Ifølge Terhi Benjaminsson er livslang læring ikke lenger et HR-initiativ, men et spørsmål om virksomhetens overlevelse.

For første gang i historien ser vi at det ikke lenger handler om å lære på skolebenken, men at læring skjer ute i arbeidslivet og skjer i hverdagen vår på jobb.

Terhi Benjaminsson (fotograf: Ateljé Uggla)


TEKST: Redaksjonen – Ledernytt

PUBLISERT: OPPDATERT:

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE

Hva betyr dette for deg som leder?

Livslang læring handler ikke bare om medarbeidernes utvikling, det handler om virksomhetens evne til å forbli relevant. Som leder må du ikke bare sørge for at ansatte lærer, men også bygge en kultur der ny kunnskap omsettes til handling. Utfordringen er ikke mangel på kunnskap, men hvor raskt ny kunnskap blir omsatt til bedre beslutninger og handling. Ledere som prioriterer læring som en del av strategien, står bedre rustet til å håndtere endringer, ta bedre beslutninger og skape konkurransekraft over tid.

Fra blue-collars til kunnskapsarbeidere

Terhi Benjaminsson mener vi må lære av historien for å forstå nåtiden, og forklarer at det på attenhundretallet var slik at hvis du kunne Bibelen utenat, da kom du svært langt. 

– Det har heldigvis endret seg i løpet av de siste hundre årene, med bevisstheten om at det er viktig at vi lærer oss forskjellige ting. Men den store endringen som har skjedd på dette området, er at utdanning vi tar, ikke lenger holder særlig lenge. Før var du ferdig utlært etter utdanningen og trengte ikke påfyll – du kunne bruke resten av livet på å konsentrere deg om jobben din. Tok du for eksempel utdanning som siviløkonom, var det nok til at du kunne utøve dette yrket for resten av din karriere, uten at du måtte tenke på å lære deg noe mer.

– De store prosessene i for eksempel industrien, forflyttet seg ganske langsomt. Tempoet på disse forflytningene har økt for hvert tiår. Men den aller største endringen vi ser, er at der det før var industriarbeiderne, altså blue-collars, sitt arbeid som ble påvirket av endringer innen automatisering og industrialisering, så er det med inntoget av kunstig intelligens, kunnskapsarbeiderne som rammes. 

– Den endringstakten som har kommet, og de forflytningene vi gjør nå, har vi aldri sett før. For eksempel innen bilindustrien, der forflytningen har gått fra fossilt drivstoff til elektrisitet, så kreves det enorme kunnskapsendringer, og eksisterende kunnskap blir avleggs. Vi ser at en universitetsgrad i dag strekker seg kanskje fem år. 

Gjør deg ansettbar

Benjaminsson understreker at det ikke er nok at medarbeidere lærer seg ting én gang og er fornøyd med det – og at det er lenge siden de kunne håpe å sitte igjen med gullklokke etter lang og tro tjeneste.

– Kunnskap er i dag ikke noe du «eier» for resten av livet. Du utsettes for endringer, og enten så velger du å henge med på det, ved at du er selvdrevet når det gjelder læring, eller så får det negative konsekvenser. Du kan ikke lenger utdanne deg til for eksempel sykepleier, og forvente å få jobbe resten av livet som det uten å måtte tilpasse deg underveis. Vi ser at vi i dag bytter jobb kanskje fem-seks ganger eller mer i løpet av en karriere, og at gullklokken ikke lenger er en realitet.

– I takt med at endringer skyter fart, ser vi at til og med hele selskaper blir endret, eller i verste fall borte. Hele omstillingen, blant annet i hvordan vi leverer tjenester, gjør at verden ikke lenger ser ut som den gjorde for bare få år siden. Netflix startet jo med å distribuere CD-plater, nå er selskapet en medieskaper.

– For at livslang læring skal være en realitet for oss, må vi være interesserte og nysgjerrige. Vi må finne ut hva vi ønsker å lære oss. Her kommer tankesettet vårt inn – vi må eie måten vi tenker på og kultivere et «growth mindset». Det nytter ikke å tvinge noen til å lære, som ikke er motivert for det. Det handler om hvordan vi gjør oss «ansattbare» over tid, og den lengden har blitt kortere. Det er også viktig at vi ruster oss for noe vi ikke helt vet om skal komme – at vi tenker fremtidssikring.

Prisen for å stå stille

Når kunnskap foreldes raskere enn før, blir manglende læring også en risiko for virksomheten. Beslutninger tas på et svakere grunnlag, innovasjonstakten faller og evnen til å oppdage nye muligheter svekkes. Resultatet kan bli feilinvesteringer, tap av konkurransekraft og organisasjoner som gradvis blir mindre relevante i markedet. I en tid med raske teknologiske og markedsmessige endringer kan det være langt dyrere å la være å lære enn å investere i ny kompetanse.

Ikke lenger skolebenken som gjelder

Benjaminsson er tydelig på at de bedriftene som holder fast på at «slik har vi alltid gjort det her hos oss, og det har fungert fint», blir akterutseilt raskere enn noensinne tidligere

– For første gang i historien ser vi at det ikke lenger handler om å lære på skolebenken, men at læring skjer ute i arbeidslivet og skjer i hverdagen vår på jobb. Før gikk vi fra arbeidslivet til skolen og tok etter- og videreutdanning. Nå gjøres jobben og læringen parallelt. Behovet er langt tydeligere i dag enn det var for bare femti år siden, da du kunne leve på dine gamle meritter. 

– Et lite paradoks er at en organisasjon ikke lenger kan tenke at det holder at vi får inn «nytt blod» og unge folk rett fra skolebenken. Deres kunnskap er allerede gammel når de kommer inn. Alle nivåer av organisasjonen må lære seg ny kunnskap, ellers tar vi avgjørelser basert på foreldet kunnskap. Hvis du ikke har noen i ledergruppen som har fokus på læring, så er det vanskelig å skape en kultur for læring i organisasjonen. Det er nesten som et «sanitært holdningssett» – hvis du ønsker å fungere i verden og ta plassen din, så må du være innstilt på at du aldri blir ferdig med læringen.

Pandemiens erfaringer

– Hvis vi går bare litt tilbake i tid, til pandemien, så ser vi et vindu vi sjelden får se gjennom, det skjedde enorme hopp på svært kort tid. Noen forskere anslår at vi hoppet fem år på teknologien, andre mener det var snakk om ti år. Du kunne ikke lenger dra på jobb. Alle som da hadde vært avhengig av at du kom på jobb, måtte tenke gjennom forretningsmodellene sine på nytt. Vi måtte finne ut hvordan vi skapte restaurantopplevelser hjemme i stedet for på en fysisk restaurant, og hvordan vi skulle produsere, pakke og levere denne opplevelsen. 

– De fleste måtte snu om på tankesettet sitt, endre til et «growth mindset», og akseptere at det nå var kun digitalt som gjaldt, at det ikke var en motegreie som kom til å forsvinne. Så hvordan skulle vi løse det? Det ble mye prøving og feiling, men de bedriftene som klarte det, var de som overlevde pandemien. De forkortet utviklingskurven enormt, og har klart å skape vekst og gå fremover. De satset også på medarbeiderne sine, som måtte lære seg å jobbe på en helt ny måte. De som våget å satse og se fremover, som raskt var villige til å utdanne seg og lære seg nye måter å gjøre ting på, fikk fremgang, sammenlignet med de som forholdt seg til ting slik de hadde vært, som hadde et «fixed mindset»» – og som i stor grad ikke overlevde.

Ikke legg lokket på

Benjaminsson understreker at bedrifter som satser på growth mindset og tverrfunksjonelle team i sin organisasjon, skaper innovasjon. 

– Dette medfører at læring i seg selv gjør at vi tør å prøve nye ting, vi tør å mislykkes, og vi stiller oss spørsmål om hvorfor vi gjør ting på en bestemt måte. Vi tør å rekke opp hånden og si fra, og vi får et 360-graders perspektiv på det vi driver med. Hvis vi har en organisasjon som er toppstyrt, legger vi «lokket på», som vi sier i Sverige. Da kan vi gå glipp av den nysgjerrighetsstyrte, eksperimentelle måten å lære oss ting på, der vi tester og finner ut hva som virker og ikke. Da får vi heller ingen innovasjon.  

– Prinsippet i en lærende organisasjon er at alle skal lære seg noe nytt, fra administrerende direktør til de nyansatte. Så må det også være en viss retning på læringen, knyttet til virksomhetsstrategien. Alle trenger for eksempel ikke kunne digitalisering like inngående, så vi trenger en kombinasjon av tilpasset læring og selvdrevet læring. Organisasjoner som ikke satser noe på dette, eller som tenker at det holder at noen spesielle personer lærer seg et område, vil ikke kunne klare seg i lengden. 

– Vi kan se på strategidokumentene som bedriften har. De bedriftene som allerede i strategidokumentet nevner læringsmålene, er på god vei og ligger allerede ett steg foran mange av konkurrentene. Hvis strategidokumentene mangler dette, så trenger ikke læringsfokuset inn i organisasjonens prioriteringer fra grunnen av. Og hvis man i tillegg kobler virksomhetens resultater opp mot å jobbe på ulike måter og tillate utvikling og læring, hjelper også dette organisasjonen å holde seg relevant i en verden som stadig endrer seg, avslutter Benjaminsson.

Dette kan du gjøre videre

For ledergruppen

Kartlegg hvilke kunnskaper og ferdigheter som er i ferd med å bli utdaterte, og hvilke nye kompetanseområder som blir avgjørende fremover. Vurder om læring er tydelig forankret i strategi, mål og prioriteringer, eller om den fortsatt behandles som et sideprosjekt.

Konkret grep: Be hver leder identifisere én kompetanse organisasjonen må utvikle de neste 12 månedene, og lag en felles plan for hvordan læringen skal skje i praksis.

For deg som leder

Spør deg selv: Når lærte jeg sist noe som utfordret måten jeg leder på? Kulturen for læring starter med lederens egen nysgjerrighet og vilje til å utvikle seg.

Konkret grep: Velg én ferdighet eller ett kunnskapsområde du må beherske bedre for å møte fremtidens krav, og sett av tid til å lære noe nytt hver uke de neste 90 dagene.

Virksomheter blir sjelden akterutseilt fordi de mangler erfaring. De blir det fordi de holder for lenge fast ved det som fungerte i går.

Jobb: Uavhengig rådgiver og analytiker i HerbertNathan & Co, med spesialisering innen digital HR og Learning & Development.

Utdanning: Utdannet innen pedagogikk.

Erfaring: Har gjennom mer enn 20 år ledet digitalisering av lærings- og kompetanseutviklingsarbeid i organisasjoner, inkludert utvikling av akademier, læringsplattformer og digitale løsninger for Learning & Development i både privat og offentlig sektor. Hun har også vært hovedforfatter av den uavhengige markedsanalysen Learning Management Systems in Scandinavia, publisert i 2022.

login-iconHar du allerede abonnement?
Logg inn her
lock-icon
Led bedre, ta klokere beslutninger og skap sterkere resultater
Velkommen til Norges ledende fagmedium for ledere.Få tilgang til flere tusen fagartikler, praktiske guider, digitale og trykte magasiner og ny innsikt du kan bruke i lederhverdagen – fra første dag.
  • list-icon Få full tilgang umiddelbart
  • list-icon Ingen bindingstid
NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE
ANNONSØRINNHOLD
Ledere bør organisere seg
Slik gjør GAP Vision hele salgs- og lederteamet bedre
Et godt complianceprogram etterlater spor i beslutningene
Hvorfor selger noen mer enn andre og kan AI hjelpe resten?
siste fra forsiden
Noen feil lærer vi av – andre må vi forebygge

En medarbeider glemmer en viktig kontrollrutine. Et annet team prøver en ny løsning som ikke fungerer. Begge deler fører til feil, men bør de håndteres likt? Som leder må du vite når du bør stramme inn rutinene, og når et mislykket forsøk faktisk kan være verdifullt. Her er fem råd som hjelper deg å ta de riktige grepene.  

Arbeidsmetodikk
Når privatlivet påvirker jobben –  hvor langt skal du gå som leder?

En medarbeider som vanligvis er engasjert og til stede, virker plutselig fjern. Oppgaver tar lengre tid, og konsentrasjonen er dårligere. Kanskje skyldes det problemer hjemme. Kanskje er årsaken en helt annen. Som leder vil du gjerne hjelpe, men hvor går grensen mellom å vise omsorg og å blande seg inn i privatlivet?  

Arbeidsmiljø
Budsjettet for 2027 – seks grep som gir deg bedre kontroll

Det er lett å legge inn høyere salg og nye satsinger når budsjettet for 2027 skal på plass. Vanskeligere er det å vite om forventningene er realistiske. Har dere tatt høyde for økte kostnader, svakere inntekter og endringer som kan komme underveis? Her får du seks konkrete råd som gjør budsjettarbeidet mer nyttig, også etter at tallene er vedtatt.

Beslutninger