ABONNEMENT

MIN KONTO

REDAKSJONELT INNHOLD

STOLTE BIDRAGSYTERE

MARKEDSFØRING

LEDERKURS

Videokurs
Lederkurs (kommer snart)
Annonser ditt kurs (kommer
snart)

LEDERJOBB

Se alle stillinger (kommer snart)
Utlys lederstilling (kommer
snart)

ANNONSØRINNHOLD

KONTAKT

FØLG OSS

LederNytt er medlem av Fagpressen og underlagt presseetikken gjennom Fagpressens medlemskap i Norsk Presseforbund.

Kan politikere være autentiske?

Autentisk ledelse har en viktig plass i politikken, både filosofisk og psykologisk. Sartres eksistensialistiske syn på autentisitet, kombinert med moderne forskning på autentisk ledelse, viser at ledere som står ved sine verdier og viser selvinnsikt, oppnår større tillit blant sine tilhengere.

Autentisitet i politikken er et stadig mer aktuelt tema. I en verden preget av strategisk kommunikasjon, press fra ulike interessegrupper og konstante mediekrav, er det mange som spør seg: Kan politikere virkelig være autentiske?

TEKST: Redaksjonen – Ledernytt

PUBLISERT: OPPDATERT:

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE

For velgere er autentisitet viktig fordi det signaliserer ærlighet, integritet og evnen til å stå ved sine verdier. Men i praksis kan det være utfordrende å balansere dette med de politiske realitetene som krever kompromisser og taktiske valg. For å forstå dette bedre, kan vi trekke på både filosofi og forskning for å forklare hvorfor autentisitet er en så kritisk, men vanskelig egenskap for ledere å opprettholde.

Filosofiske perspektiver på autentisitet

Filosofen Jean-Paul Sartre, en av eksistensialismens sentrale skikkelser, argumenterte for at mennesker må handle i samsvar med sin egen frihet og ansvar for å være autentiske. I Sartres tenkning handler autentisitet om å erkjenne sin egen frihet til å velge, og å leve i tråd med denne friheten, i stedet for å gjemme seg bak samfunnets eller andres forventninger. Dette perspektivet er relevant i politikken, der presset for å følge partilinjer eller vinne popularitet ofte fører til at ledere kan virke uautentiske – de skjuler sine egentlige overbevisninger for å oppnå politiske mål.

Sartre ville kanskje hevdet at en autentisk politiker er en som ikke lar seg styre av eksternt press, men som konsekvent tar ansvar for sine valg, også når de er upopulære. Jens Stoltenberg, for eksempel, viste en slik form for lederskap etter terrorangrepene 22. juli 2011. Hans tale, der han sa at “vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet, men aldri naivitet,” var et uttrykk for en leder som sto ved sine verdier, selv når samfunnet kunne ha ønsket en mer hevnaktig respons. I Sartres øyne kan dette sees som et eksempel på autentisitet – Stoltenberg handlet etter sin dype tro på demokratiske verdier, uavhengig av den eksterne presset om å reagere med frykt eller restriksjoner.

På den andre siden står en annen filosof Martin Heidegger, som mener at autensitet handler om å være “tro mot seg selv”, men i en mer eksistensiell forstand. Heidegger mente at mennesker ofte lever i en “uautentisk” tilstand, hvor de tilpasser seg samfunnets forventninger uten å virkelig reflektere over sin egen eksistens og valg. Dette kan overføres til politikk, der ledere noen ganger undertrykker sin egen etikk og overbevisning for å fremstå som konforme og veltilpassede til forventningene fra partiet, media eller velgerne. Et eksempel på dette kunne være Erna Solbergs brudd på koronareglene i 2021. Selv om Solberg i utgangspunktet ledet landet gjennom pandemien med en klar og streng smittevernpolitikk, undergravde hun dette lederskapet ved å bryte de samme reglene hun hadde satt for befolkningen. Heidegger ville kanskje sagt at dette bruddet på personlig integritet og det misforholdet mellom ord og handling er et typisk tegn på inautentisk lederskap.

Hva sier forskningen om autentisk ledelse?

Forskning på ledelse har også forsøkt å forstå autentisitet som en viktig kvalitet. Innen ledelsesteori har begrepet “autentisk ledelse” fått stor oppmerksomhet. Forskere som Bruce Avolio og Fred Luthans har utviklet en modell for autentisk ledelse som består av fire hovedkomponenter:

Selvinnsikt: Autentiske ledere har en dyp forståelse av egne styrker, svakheter, verdier og motivasjoner.

Åpenhet: De er åpne og ærlige i sin kommunikasjon, og skjuler ikke sine intensjoner eller følelser.

Balansert beslutningstaking: Autentiske ledere tar beslutninger basert på fakta og hensyn til andres perspektiver, og unngår partiskhet eller selvinteresse.

Indre moral: De handler i samsvar med sine egne etiske prinsipper, også når det er motpress fra eksterne krefter.

Jens Stoltenbergs håndtering av 22. juli-krisen kan illustrere hvordan disse prinsippene fungerer i praksis. Han viste selvinnsikt ved å anerkjenne både sin rolle som leder og sine personlige følelser av sorg, åpenhet gjennom klare og ærlige kommunikasjoner til det norske folk, balansert beslutningstaking ved å fremme demokratiske verdier selv i en tid med høy nasjonal sikkerhetsbekymring, og indre moral ved å stå fast ved sine prinsipper om åpenhet og demokratisk frihet.

Forskningen viser også at autentisk ledelse fører til større tillit blant tilhengerne. Når velgere oppfatter at en leder er autentisk, øker sannsynligheten for at de vil støtte denne lederen, også når vanskelige beslutninger må tas. Dette er fordi autentisitet signaliserer konsistens og pålitelighet. Forskning har også vist at autentiske ledere skaper et sterkere følelsesmessig bånd til sine tilhengere, noe som kan forklare hvorfor Stoltenberg ble møtt med bred støtte etter sin håndtering av 22. juli.

Konsekvenser av inautentisk ledelse

På den motsatte siden viser forskning at inautentiske ledere raskt kan miste tillit og støtte. Når ledere handler på en måte som ikke er i samsvar med deres egne verdier eller tidligere uttalelser, oppfatter velgerne dette som hykleri. Dette svekker både troverdighet og den emosjonelle forbindelsen mellom lederen og velgerne.

Erna Solbergs brudd på koronareglene er et godt eksempel på hvordan inautentisk lederskap kan svekke tilliten. Selv om regelbruddet kanskje ikke var alvorlig i praktisk forstand, var symbolikken sterk. Hun hadde vært en forkjemper for strenge regler, og da hun ikke fulgte disse selv, opplevde mange velgere dette som et brudd på hennes troverdighet. Forskning viser at slik inautentisk oppførsel kan føre til en rask svekkelse av lederens posisjon, fordi velgerne føler seg sviktet. I dette tilfellet var det ikke selve handlingen, men avstanden mellom Solbergs tidligere budskap og hennes handling, som ble avgjørende for opplevelsen av inautentisitet.

Autentisitetens betydning for politisk lederskap

Autentisk ledelse har en viktig plass i politikken, både filosofisk og psykologisk. Sartres eksistensialistiske syn på autentisitet, kombinert med moderne forskning på autentisk ledelse, viser at ledere som står ved sine verdier og viser selvinnsikt, oppnår større tillit blant sine tilhengere. Politikere som Jens Stoltenberg eksemplifiserer dette ved å vise konsekvens mellom ord og handling, og ved å møte krisesituasjoner med klarhet og integritet.

Samtidig viser hendelser som Erna Solbergs regelbrudd at politikere som ikke lever opp til sine egne standarder, raskt kan oppfattes som inautentiske, noe som skader deres troverdighet. Dette understreker hvor viktig det er for ledere å ikke bare snakke om verdier, men også handle i samsvar med dem.

Autentisitet i politikken er både et ideal og en utfordring. Filosofien gir oss innsikt i hvorfor autentisitet er viktig for å leve et meningsfullt liv, mens forskningen viser at autentiske ledere bygger sterkere bånd til sine tilhengere. Eksemplene fra norsk politikk viser at ledere som Jens Stoltenberg blir belønnet for sin autentisitet, mens politikere som bryter sine egne verdier, som Erna Solberg, mister tillit. I en tid hvor tillit til politikere er avgjørende, kan autentisitet være nøkkelen til et mer troverdig og bærekraftig politisk lederskap.

Tekst: Tom Altman. Han har mange års erfaring fra oljebransjen innenfor organisasjonsutvikling, lederutvikling, teamutvikling, kulturbygging, coaching og endring. Foto: Privat Illustrasjon: Istock.com.


NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE
ANNONSØRINNHOLD
Ledere bør organisere seg
Slik gjør GAP Vision hele salgs- og lederteamet bedre
Et godt complianceprogram etterlater spor i beslutningene
Hvorfor selger noen mer enn andre og kan AI hjelpe resten?
siste fra forsiden
Noen feil lærer vi av – andre må vi forebygge

En medarbeider glemmer en viktig kontrollrutine. Et annet team prøver en ny løsning som ikke fungerer. Begge deler fører til feil, men bør de håndteres likt? Som leder må du vite når du bør stramme inn rutinene, og når et mislykket forsøk faktisk kan være verdifullt. Her er fem råd som hjelper deg å ta de riktige grepene.  

Arbeidsmetodikk
Når privatlivet påvirker jobben –  hvor langt skal du gå som leder?

En medarbeider som vanligvis er engasjert og til stede, virker plutselig fjern. Oppgaver tar lengre tid, og konsentrasjonen er dårligere. Kanskje skyldes det problemer hjemme. Kanskje er årsaken en helt annen. Som leder vil du gjerne hjelpe, men hvor går grensen mellom å vise omsorg og å blande seg inn i privatlivet?  

Arbeidsmiljø
Budsjettet for 2027 – seks grep som gir deg bedre kontroll

Det er lett å legge inn høyere salg og nye satsinger når budsjettet for 2027 skal på plass. Vanskeligere er det å vite om forventningene er realistiske. Har dere tatt høyde for økte kostnader, svakere inntekter og endringer som kan komme underveis? Her får du seks konkrete råd som gjør budsjettarbeidet mer nyttig, også etter at tallene er vedtatt.

Beslutninger