Kunstig intelligens i fremmarsj
Tomas Chamorro-Premuzic mener at lederutviklingen per i dag egentlig ikke er særlig annerledes enn den har vært de siste tjue årene, og at vi kan dele dem inn i to segmenter.
– Først er det alt det som selskaper og store organisasjoner gjør for å velge folk til lederstillingene – en form som har pågått siden før lederutviklingen. De siste tjue årene har vi helt klart sett en økning i innsatsen og investeringen i å forsøke å gjøre dette på en faktabasert måte. Å sørge for at de rette folkene blir forfremmet til roller hvor de er ansvarlige for å lede andre.
– Og så har vi utviklingssiden hvor vi har det samme spekteret av aktiviteter. Trening, utvikling, programmer, coaching. Det som kanskje har endret seg mest, er at flere og flere coaching-sessions finner sted virtuelt, noe som ble normen i løpet av pandemien. Plutselig møttes man ikke ansikt til ansikt lenger, men via Zoom eller Teams.
– I tillegg, etter at kunstig intelligens (KI) har vokst, har coaching blitt mer og mer påvirket av teknologien enn noen av de andre områdene. Jeg vet ennå ikke om noen ledere som fullstendig coaches av en KI-bot eller en automatisk coach, men selv senior-coacher som er mer tradisjonelle i yrket, har begynt å eksperimentere med kunstig intelligens som et supplement. De bruker det for å analysere hva ledere gjør, eller som et alternativt verktøy som overvåker deres prestasjoner og utvikling. Selv om KI brukes mer og mer, har selve rammene eksistert i et par tiår, så det er ingen stor endring i hvordan vi velger ledere eller hvordan vi utvikler dem.
Ironisk nok er det de som er mest åpne og positive til coaching og ledertrening og til å lytte og få tilbakemeldinger, som trenger det minst.
Dårlige sjefer i bunn
– Jeg mener at lederutviklingen ikke fungerer spesielt bra slik den drives nå. Én av to ledere som ansettes, vil ikke lykkes i å oppnå forventingene, og mislykkes i å nå målene sine. Frekvensen på utskifting av ledere eller inndragelse av mandat øker stadig. Flere og flere ledere forlater stillingene sine tidligere enn de skulle.
– Og hvis vi ser på de viktigste indikatorene på ledernes prestasjoner, som er de ansattes moral, engasjement og prestasjoner, så ser man tydelig at det er store rom for forbedringer. Essensen av lederskap er å få samlet folk og skape et sterkt lag som presterer godt. Dette gjelder også for folk som sitter på mye kunnskap og som har brukt mye tid og penger på relevante utdannelser.
– Det typiske prospektet for disse folkene er at de ender opp i en jobb som ikke er engasjerende eller spennende eller meningsfylt. Og ser vi på utskifting av ansatte, fysisk og psykisk velvære, og problemer som angst og utbrenthet, er alt dette økende i dagens verden. Det burde det ikke være, siden verden blir stadig rikere og vi har kunnskapen og ressursene til å gjøre ting på den riktige måten. Den mest vanlige årsaken til disse problemene er dårlige sjefer.
Substans fremfor stil
Chamorro-Premuzic mener at det er store rom for forbedringer, og han er ikke i tvil om at den ene tingen en organisasjon kan gjøre hvis de ønsker å forbedre seg, særlig innen lederutvikling, er å måle det som faktisk betyr noe.
– Og det er å måle aspektene som gjelder de ansattes premisser, ikke hvorvidt lederen har klart å fremme sin egen karriere eller gjøre sine overordnede fornøyd, eller om de fremstår som sterke, karismatiske ledere med gode kommunikasjonsevner. Hele bransjen fokuserer for mye på stil og for lite på substans.
– Som jeg har skrevet mye om over de siste to tiårene, forklarer dette hvorfor vi fortsatt sliter med saker som kjønnsfordeling, selv om mange undersøkelser viser at kvinner er bedre ledere enn menn. Dette gjelder også i Norge, selv om dere er bedre på dette enn 99,9 prosent av resten av verden. Norge har nemlig fortsatt en lederprofil som i bunn og grunn assosieres med en sterk, overselvsikker og narsissistisk mann, noe som er det motsatte av hva folk vil ha.
– Kort fortalt, for å forbedre oss må vi lære å fokusere på substans fremfor stil og finne en måte å tallfeste effektiviteten på. Og med effektivitet mener jeg at vi må måle om de faktisk leverer som ledere på andre premisser enn om vi liker dem eller at de har et godt rykte, effektivt leder organisasjonen oppover eller er gode politikere. Du kan prøve forskjellige metoder, men hvis du ikke vet hvordan et godt resultat skal være, så vil du ikke oppnå et godt resultat veldig ofte.
Arketypisk maskulin profil
Chamorro-Premuzic mener at det er forskjell i lederutvikling for kvinner kontra menn, og at mye ligger i forventningene og veiledningen kvinner utsettes for.
– Når vi ser på de ulike programmene som organisasjoner iverksetter for å hjelpe kvinner å bli ledere, noe som er velment og ment å redusere forskjellene i antall kvinnelige ledere kontra mannlige, så lærer mange av disse programmene kvinner å etterligne menn – eller menn som ikke er veldig kompetente. «Snakk mye, selv om du ikke har noe å si», «søk på jobber du ikke er kvalifisert til», «bløff deg frem i verden», «snakk deg selv frem og opp». Vi kan ikke klandre kvinner for å følge dette, for det er dette som skaffer dem forfremmelse.
– Men når kvinner gjør dette, så belønnes de ikke i like stor grad som når menn gjør det. Og når menn ikke gjør dette, settes de ofte på sidelinjen fordi de ikke følger den arketypiske maskuline profilen. Men vi kan ikke bebreide noen for å fremme karrieren sin hvis de har et snev av ambisjoner. For å kunne lede effektivt, må du først komme i posisjon til å gjøre det. Det er ikke noe poeng i å være verdens beste leder i teorien, hvis du er så lavmælt og beskjeden at ingen legger merker til deg.
– Men når samfunnet belønner de som er machiavelliske, narsissistiske, som er dyktige til å promotere seg selv, så vil du ende opp med ledere som er der for sin egen skyld. Dette skjer nok sjeldnere i Norge enn i mer individualistiske land som USA eller mitt hjemland Argentina, som fokuserer og verdsetter karisma og stil mer enn mer stille og introverte land, men trenden er universal. Og det skyldes nok at øvelsene og faglitteraturen er veldig USA-sentrert.
Riktige folk kontra riktig utvikling
På spørsmål om hvordan Chamorro-Premuzic ser for seg at den ultimate fremtidige lederutviklingen skal være, og hvordan skal vi komme oss dit, mener han at vi må starte med å fokusere mer på å finne de rette folkene.
– Hvis vi ser på dagens budsjetter innen ledelse, så er 80 prosent brukt på utvikling, og bare 20 prosent på identifisering. Og det er nødt til å være motsatt. Det er mye lettere å finne de rette folkene, enn å fikse folk som ikke lar seg trenes og utvikles. For at lederutvikling skal endre seg, må fokuset være på å bruke innsats og ressurser, verktøy og teknologi til å identifisere de rette menneskene til lederstillingene.
– Har du de rette folkene, med rette forutsetninger, så kan en coaching lett løfte en leder fra en åtter til en tier på en skala fra én til ti. Har du feil folk, kan du kanskje løfte dem fra en firer til en femmer eller sekser. Når vi tar feil valg, tyr vi til trening og lederutvikling. Ironisk nok er det de som er mest åpne og positive til coaching og ledertrening og til å lytte og få tilbakemeldinger, som trenger det minst. De egenskapene gjør at de allerede er høyt på skalaen. For de bryr seg om prestasjonene sine om medarbeiderne de skal lede.
– Et annet steg i riktig retning vil være å utvikle et miljø fylt av fakta og empirisk data, nærmest som et forskningslaboratorium, hvor organisasjonene konstant måler hva som trengs, kritisk atferd, faglig kompetanse og så videre, i stedet for å nærmest vilkårlig kjøpe de nyeste løsningene fra eksterne selgere for å forsøke å reparere et problem. De må heller studere hva som foregår i organisasjonene sine, noe svært få organisasjoner gjør i dag.
– Med de rette lederne vil vi heller ikke ha behov for kvotering av medarbeidere, for det vil automatisk bli tatt hånd om. Ledere som respekterer medarbeiderne sine, uansett bakgrunn, kjønn, religion eller legning. Hvis de har talentet, vil de bli forfremmet, og du vil også få ansatte som ikke opplever at jobben er meningsløs og slitsom, de vil føle seg engasjert og forbundet til arbeidsplassen, stolte over å jobbe der, og dermed ha større verdi for organisasjonen.
Vil vi egentlig ha endring?
– Vi er ganske langt fra dette scenariet i dag, men vi vet hvordan vi skal komme oss dit. Vi vet hvilke tiltak som må iverksettes, og hvilke prosesser og metoder som må endres for at vi skal komme oss dit. Så da er spørsmålet, hvorfor gjør vi ikke det? Hva hindrer organisasjonen i å bry seg om prestasjonen?
– Og mitt svar er: Bryr de seg egentlig? Bryr folkene på toppen seg? For hvis du er en del av den nåværende situasjonen, og du kom deg til topps uten den kompetansen og de egenskapene du burde hatt, så ønsker du ingen endring. Det er mye snakk om kunstig intelligens, som kan fungere som et teleskop eller et mikroskop som kan avsløre dynamikken i en organisasjon. Hva er det som utløser og forårsaker de ulike hendelsene, fremdriften og tilbakeslagene i en bedrift?
– Det kan hjelpe oss å være mer bevisste på hvordan vi velger ledere. Men de som sitter med ansvaret, frykter ofte dette, fordi de har det bra der de er. Så organisasjonene kan definitivt ha stort utbytte av en slik prosess, men det kan komme på bekostning av posisjonen til de som sitter med ansvaret. Vi kan trekke en parallell til verdenssamfunnet. Hvis du er en despotisk statsleder og har sittet med makten de siste 50 årene, og folket lider, så er det siste du ønsker en prosess for å finne bedre ledere som kan erstatte deg, selv om resten av samfunnet ønsker det, avslutter Chamorro-Premuzic.
Chamorro-Premuzic’ beste tips for lederutvikling
1. Mål det som betyr noe. Fokuser på hvordan ledere påvirker sine medarbeidere, ikke på hvor mye suksess de har oppnådd.
2. Bytt ut intuisjon med vitenskap. Færre intervjuer ansikt til ansikt, mer vitenskapelig baserte vurderinger og kunstig intelligens.
3. Repeter, tilpass, forbedre. Målet er ikke umiddelbar perfeksjon, men å finne bedre måter å ta feil på og gjøre trinnvise forbedringer sammenlignet med status quo.
Jobb: Har for tiden tittelen Chief Innovation Officer at ManpowerGroup og er Professor of Business Psychology ved Columbia og UCL. En internasjonal autoritet på menneskeanalyser, talentmanagement, lederutvikling og forholdet mennesker kontra kunstig intelligens.
Utdanning: Doktorgrad i organisasjonspsykologi, master i kvantitative forskningsmetoder og analyse, bachelor i filosofi og psykologi.
Erfaring: Har skrevet tolv bøker, deriblant Why Do So Many Incompetent Men Become Leaders? (and How to Fix It) og hans nyeste bok I, Human: AI, Automation, Quest to Reclaim What Makes Us Unique.












.webp)