Historiske perspektiver begrenser fremtidige muligheter

Kvålshaugen forklarer at mange virksomheter fortsatt baserer sine strategier på historiske analyser som SWOT-analyser og bransjeanalyser. 

– Disse metodene, selv om de har verdi, kan i mange tilfeller være for snevre i dagens volatile markeder. De tradisjonelle metodene handler ofte om å kartlegge nåsituasjonen og basere fremtidige beslutninger på dette. Men i sektorer der store endringer er underveis, kan slike metoder føre til feilslutninger og irrelevante strategier. 

– I tillegg til dette er mange bransjer, som bygg og anlegg, påvirket av store omstillingsprosesser på grunn av strengere klimareguleringer og et økende press på bærekraftige løsninger. Her er det nødvendig å tenke langsiktig, innovativt og utvikle nye forretningsmodeller, noe som de tradisjonelle analysemetodene ofte ikke åpner for.

Scenarioanalyser som et verktøy for fremtidige valg

For å kunne ta riktige strategiske valg i en usikker fremtid, mener Kvålshaugen at scenarioanalyser er nyttige.  

– Fremtidsrettede metoder som backcasting, Delfi-metoden og scenarioanalyser gir ledere mulighet til å identifisere både muligheter og trusler i nåværende og nye markeder. Tradisjonelle analyser av nåsituasjonen er nyttige i stabile markeder, men når det forventes dramatiske endringer, må virksomhetene bruke mer fremtidsrettede analysemetoder i strategiarbeidet. Scenarioanalyser gjør det mulig å se hvordan organisasjonen kan utvikle og utnytte de mulighetene som ligger i fremtiden. 

– Scenarioanalyser er spesielt effektive i situasjoner der det er stor usikkerhet om hvordan markedet vil utvikle seg. En variant av scenarioanalyse er å utvikle flere scenarier. Deretter velge det man tror mest på og utvikle strategier for å realisere dette scenariet. Dette krever at bedriften setter sammen realistiske, men varierte fremtidsbilder som kan gi grunnlag for fleksible valg i møte med usikkerhet, og gir virksomheten handlingsrom for å utnytte ulike markedspotensialer.

– Ulike scenarier kan også brukes til å teste ulike strategiske beslutninger og se hvordan de vil fungere under forskjellige fremtidige betingelser. Dette gir ledelsen et bedre grunnlag for å ta robuste beslutninger.

Scenarioanalyser og involvering

Scenarioanalyser kan enten være toppstyrte eller involvere medarbeiderne i mer eller mindre grad. Den mest effektive tilnærmingen, ifølge Kvålshaugen, innebærer bred involvering av ansatte, kunder og samarbeidspartnere.

– Å involvere hele organisasjonen kan være ressurskrevende, men det gir ofte bedre resultater. Dette hjelper virksomheten med å forstå hvorfor og hvordan endringer må gjøres og sikrer at strategiene blir godt forankret og at det skapes eierskap til den valgte strategien. 

– Bred involvering krever at organisasjonen setter av tid og ressurser til å inkludere ulike perspektiver. Dette kan inkludere involvering av eksterne partnere, som kunder og leverandører for å få god flyt og effektivitet i verdiskapingen. Men pass på at prosessen ikke trekker altfor langt ut i tid. Noen ganger kan en mer toppstyrt prosess være nødvendig for å sikre at strategien holder en tydelig retning og at man trenger å ta raske beslutninger.

– Noen organisasjoner er mer modne for bred involvering enn andre, men det er alltid en balanse mellom hvor mye tid og ressurser man kan bruke, og hva som faktisk gir resultater.

Backcasting – å definere veien til fremtiden

Blant fremtidsrettede metoder nevner Kvålshaugen spesielt backcasting, en metode som har blitt stadig mer populær. 

– Denne tilnærmingen innebærer å bygge et fremtidsbilde først, for så å undersøke gapet mellom slik virksomheten er i dag og den fremtidige virksomheten og utvikle strategier for å komme fra dagens virksomhet til den fremtidige. Backcasting frigjør oss fra å tenke på hva som er mulig basert på nåsituasjonen. I stedet visualiserer vi hvordan vi vil at organisasjonen skal se ut i fremtiden, for så å kartlegge hvilke endringer vi må gjøre for å komme dit.

– Denne metoden utløser kreativitet og gir virksomheten mulighet til å se utover de tradisjonelle rammene. I tillegg gjør det det lettere å identifisere hvilke konkrete tiltak som er nødvendige for å oppnå de ønskede fremtidsmålene. Backcasting krever at man tar høyde for flere fremtidsmuligheter, og strategien må derfor være fleksibel nok til å kunne tilpasses uventede utviklinger.

Fallgruver ved scenariobasert strategiarbeid

Selv om fremtidsrettede metoder gir mange fordeler, advarer Kvålshaugen om at det også finnes fallgruver. 

– Hvis scenariene utformes av mennesker som er for sterkt knyttet til dagens virkelighet, kan det bli vanskelig å skape innovative og relevante fremtidsbilder. Folk har ofte en tendens til å anta at fremtiden vil ligne på fortiden. For å unngå dette er det viktig å inkludere personer som ikke er inngrodd i den eksisterende bransjelogikken. Man bør sørge for ulike perspektiver i teamet som utvikler fremtidsscenarioene. Evne til «å tenke utenfor boksen».

– God prosessledelse er avgjørende. En dyktig prosessleder kan sørge for at ulike perspektiver blir inkludert på en konstruktiv måte for å skape mer realistiske og nyttige scenarier. En annen utfordring er å balansere kreativitet med praktiske tiltak for å unngå at fremtidsscenarioene blir for fjerne fra den virkeligheten organisasjonen opererer i per i dag. Ofte bør prosessleder være en uhildet person som bare har som formål å skape en god og kreativ prosess for utvikling av fremtidsscenarioer. 

Kunstig intelligens – en ny faktor i strategiarbeid

Kunstig intelligens (AI) har allerede vist seg som et kraftig verktøy i strategiarbeid, men det er viktig å bruke det på riktig måte, understreker Kvålshaugen.

– AI kan hjelpe virksomheter til å analysere store mengder data og generere informasjon som mennesker har problemer med å systematisere. AI kan gi oss enestående innsikt og hjelper oss med å prosessere store datamengder. 

– Men det er viktig å huske at algoritmer også henter sin informasjon fra data som allerede er tilgjengelig selv om de kan sette informasjonen sammen på nye måter og derigjennom gi kreativ input. Det er også viktig å være klar over at det kan være systematiske skjevheter i dataene som algoritmen henter og systematiserer. Algoritmer er ikke i seg selv kreative, men informasjonen og kunnskapen som gis av algoritmen, kan utløse kreativitet hos menneskene som samhandler med maskinen. Dette kan gi oss fordeler i fremtidige strategiprosesser.

Implementering – der strategien møter virkeligheten

Selv om scenarier og strategier kan være velutviklede, understreker Kvålshaugen at implementeringen, altså å få strategiene til å virke, ofte er den største utfordringen. 

– Involvering av organisasjonen i strategiprosessen kan gjøre implementeringen enklere. Når ledelsen alene utvikler strategien, kan det ofte oppstå flere skjær i sjøen når den skal implementeres. Jo mer involvering du har i strategiprosessen, desto bedre forutsetninger har du for å få den til å fungere i praksis, fordi involvering skaper forståelse og eierskap for strategien i organisasjonen. 

– Implementeringen av en strategi møter ofte motstand dersom de ansatte ikke forstår hvorfor endringene er nødvendige, eller hvis prosessen har vært for toppstyrt. Bred involvering og god kommunikasjon underveis i strategiarbeidet er derfor avgjørende for å lykkes.

Tydelig retning og fleksibilitet

Til slutt fremhever Kvålshaugen at strategier ikke bare handler om å se fremover. 

– De må også være fleksible og justerbare. En strategi må gi retning, men den må også være robust nok til å tåle skiftende omstendigheter.

– En god strategi er basert på virksomhetens kjernekompetanser, og bør være unik. Den skal kunne justeres i møte med endringer, men uten å miste fokus på hva som virkelig gjør virksomheten konkurransedyktig, avslutter Kvålshaugen.

TRE VERKTØY FOR FREMTIDSSCENARIOER

Scenarioanalyse:
Scenarioanalyse innebærer å utvikle flere ulike scenarier basert på forskjellige antagelser om fremtiden. Hvert scenario beskriver en potensiell utvikling og hjelper bedrifter med å identifisere muligheter og trusler. Dette verktøyet gir ledere mulighet til å teste strategiske valg under forskjellige forutsetninger, og hjelper organisasjoner med å være forberedt på ulike fremtidige utfall.

Backcasting:
Backcasting er en metode som starter med å definere en ønsket fremtidig tilstand, og deretter arbeider man bakover for å identifisere trinnene som kreves for å oppnå denne tilstanden. I stedet for å forsøke å forutsi fremtiden, legger backcasting vekt på å skape en klar vei mot fremtiden ved å analysere gapet mellom dagens situasjon og de ønskede målene.

Framtidsscenario som medvirkningsmetode:
Framtidsscenario som medvirkningsmetode innebærer å skape en tenkt fremtid som er meningsfull og relevant for deltakerne. Deltakerne utforsker hvordan det ville vært å leve i denne fremtiden, og bruker kreativitet og fantasi for å få dypere innsikt i hvilke endringer som må til for å oppnå det ønskede scenarioet. Dette styrker felles forståelse og engasjement for strategiske valg.