ABONNEMENT

MIN KONTO

REDAKSJONELT INNHOLD

STOLTE BIDRAGSYTERE

MARKEDSFØRING

LEDERKURS

Videokurs
Lederkurs (kommer snart)
Annonser ditt kurs (kommer
snart)

LEDERJOBB

Se alle stillinger (kommer snart)
Utlys lederstilling (kommer
snart)

ANNONSØRINNHOLD

KONTAKT

FØLG OSS

LederNytt er medlem av Fagpressen og underlagt presseetikken gjennom Fagpressens medlemskap i Norsk Presseforbund.

Strategi i møte med det ukjente

Endring er konstant, men strategien din må tåle endring. Dette innebærer å finne de elementene ved virksomheten som kan holdes stabile og som vil være relevante uansett hvordan omgivelsene endrer seg. (Foto: Anders Nilsen)

I en verden i stadig endring, der teknologi og bærekraft dominerer samtalene, kan det virke umulig å lage en strategi som er holdbar for fremtiden. 

Karl Fredrik Tangen har forsket på strategi i flere tiår, og har et tydelig syn på hva som gjør en strategi robust i møte med fremtidens ukjente utfordringer. Ifølge Tangen ligger den største feilen i å tro at vi vet hva fremtiden vil bringe. Han mener at «en strategi som tåler fremtiden», nesten er et oxymoron.

Strategien må være unik og basert på det du faktisk gjør i virksomheten din, ikke på hva alle andre snakker om.


TEKST: Redaksjonen – Ledernytt

PUBLISERT: OPPDATERT:

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE

– Strategi handler om hvor du vil nå, men hvordan kan vi være sikre på hva fremtiden bringer? Det er ingen grunn til å tro at du kan forutsi fremtiden. For mange bedrifter starter strategiprosessen med å se på trender og fremtidsscenarier, men dette mener jeg kan være misvisende.

– I stedet for å starte med omgivelsene, bør du begynne med det du driver med. Hva er det med ditt produkt eller din tjeneste som gjør at du kan vinne og beholde kunder? Hva er det som gjør at du kan utkonkurrere konkurrentene? Du bør ikke la strategiprosessen styres for mye av eksterne faktorer som teknologi eller trender. Hvis folk stirrer for mye ut i verden, vil de se det samme som alle andre, og da blir de like andre. Strategien må være unik og basert på det du faktisk gjør i virksomheten din, ikke på hva alle andre snakker om.

Teknologi – både mulighet og blindvei

– Teknologi misforstås som noe som er viktig nå. Teknologi har i hele menneskehetens historie vært viktig og noen ganger kilde til ekstreme konkurransefortrinn, i krig, imperiebygging og forretningsliv. Historieløse og fjetra av siste teknologi, blir virksomheter enøyde. Digitalisering er et godt eksempel. I Norge har regjeringen til og med en egen digitaliseringsminister, men digitalisering alene skaper ingen konkurransefordel. Det er noe alle gjør. 

– Vi har sett flere mislykkede forsøk innen både offentlig og privat sektor på å innføre digitalisering, noe som har ført til store tap og fiaskoer. Det skyldes mer for mye begeistring for og tiltro til som for lite satsing på digitalisering. Teknologi er ofte verktøy, ikke godt utgangspunkt for strategi. Teknologi kan være en del av verktøykassen for å utøve strategien. Kunstig intelligens er for eksempel en teknologi som mange snakker om, men å ha en «kunstig intelligens-strategi» gir ingen mening. Det er som å si at du har en «strøm-strategi».

Bærekraft – en trend med utfordringer

Bærekraft er et annet tema som ofte blir trukket frem som viktig for fremtiden, men også her er Tangen skeptisk. 

– Bærekraft er et ord som blir brukt overalt, men det er lite å hente på det, Mange bedrifter hevder at forbrukerne blir mer opptatt av bærekraft, men dette er ofte basert på dårlige metoder. Ikke minst dårlig tolkning av spørreundersøkelser. Folk sier én ting når de svarer på undersøkelser, men det betyr ikke at de faktisk kommer til å handle deretter.

– Både for naturen og virksomheter er det viktig at «bærekraft» ikke blir et overflatisk slagord. Strategi skal gi deg et fortrinn, mens ureflekterte ledere tror de leder når det er trendene som leder dem. Hvis alle snakker om bærekraft og digitalisering, er det ikke sånn du blir synlig eller får solgt varer. 

Strategi skal være unik

Tangen understreker at strategiens styrke ligger i det unike ved bedriften. 

– Strategi handler om å gjøre valg. Hvis du lager en omfattende strategi som går detaljert inn i mange sider av en virksomhet, mister selskaper den fleksibiliteten en spiss og særegen strategi kan gi. Det er viktig at strategien klart er orientert rundt hva bedriften, etaten eller hva det nå er, faktisk har som egenartet oppgave. Da kan de taktiske tingene innrettes etter denne oppgaven og den spisse strategien.

– Strategi skal gi en retning som skiller deg fra andre. Mange virksomheter går i fellen ved å lage strategier som blir kompromisser mellom ulike interesser, noe som fører til en svak og ufokusert strategi. Hvis du prøver å få med deg alt og alle, ender du opp med minste felles multiplum. Dette resulterer i strategier som er «innovative», «fremtidsrettede», «inkluderende» og «positive», men som egentlig ikke gir bedriften verken retning eller reell konkurransefordel.

Farene ved etterligning

– Et annet vanlig problem i strategiprosesser er å forsøke å kopiere andres suksess. Mange ser på hva andre gjør og tenker at de kan gjøre det samme. Steve Jobs og Richard Branson blir for eksempel ofte sett på som strategiske forbilder. Problemet er at du ikke kan kopiere suksess. De har gjort det de har gjort fordi andre ikke gjorde det, skapt markeder, lært opp forbrukere og bygd merkevarer, sånn står de mer i veien for enn kommer med oppskrifter på andres strategi.

– Suksess er ofte situasjonsbestemt, og det som fungerer i én kontekst, fungerer ikke nødvendigvis i en annen. Du må forstå hva som gjorde suksessen mulig, og om de samme faktorene er til stede i din virksomhet. Å kopiere en strategi uten å forstå konteksten kan føre til feiltrinn og tap.

Fellestrekk ved holdbare strategier

Hva er det da som kjennetegner en strategi som tåler fremtiden? For Tangen handler det om å bygge en strategi rundt noe stabilt. 

– Endring er konstant, men strategien din må tåle endring. Dette innebærer å finne de elementene ved virksomheten som kan holdes stabile og som vil være relevante uansett hvordan omgivelsene endrer seg.

– Volvo er et eksempel på en bedrift med en langsiktig strategi. De har bygget sin strategi rundt sikkerhet. Det er et stabilt element som vil være viktig uansett om bilene går på bensin eller elektrisitet. Mulig de kunne dreid seg mot eller utvidet til sykler, men alltid med sikker transport som kjerne. Strategien må altså være robust nok til å tåle teknologiske skifter og andre endringer, uten å miste fokus.

Fallgruver ved langsiktige strategier

– Men det er også risikoer forbundet med langsiktige strategier. En omfattende strategi kan gjøre en bedrift sårbar. Hvis strategien er avhengig av mange faktorer som kan endre seg, kan det skape problemer. Strategi bør være fleksibel nok til å justere kursen når det er nødvendig.

– Det er viktig å understreke at en langsiktig strategi ikke må være låst til en bestemt teknologi. Hvis strategien din er knyttet til en teknologi som kan bli utdatert, har du et problem. Det er viktig å ha det du faktisk dekker av kundebehov i sentrum av strategien, ikke teknologien som brukes for å dekke det.

Organisk strategiutvikling

I stedet for å forsøke å forutsi fremtiden og lage en rigid plan, oppfordrer Tangen til en mer organisk tilnærming til strategi. 

– Ikke tro at du alltid må vite hvor du skal. Det viktigste er å vite hva du driver med, og å teste det ut i markedet. Strategi handler også om å lære underveis, å se hva som fungerer, og justere deretter.

– Organisasjoner bør unngå å lytte til eksterne konsulenter som ikke forstår kjernevirksomheten når de skal utvikle strategi. Ledere bør bruke ansatte som virkelig forstår det selskapet driver med – ingeniørene som skjønner produktet, selgerne som treffer kunden. De sitter på viktigere informasjon enn siste rapport fra McKinsey om «KI for future business» og den slags. 

– Å kjøpe tjenester for å bli flink i det strategiske er dessuten litt skummelt, for kompetansen forsvinner til konkurrenter når konsulentene går videre. Konsulentstrategi er dessuten ofte antistrategisk og leder til at mange virksomheter bruker masse penger på å tilfredsstille de nyeste trendene og de nye generasjonene alle andre også retter seg mot på samme vis. Resultatet er uselvstendige, uthulte og like virksomheter. 

Strategi og moralske vurderinger

Et annet tema som ofte dukker opp i strategidebatter, er moral. Tangen påpeker at mange bedrifter føler et press til å ta stilling til politiske og moralske spørsmål, men advarer mot å la dette dominere strategien. 

– Selvfølgelig skal mennesker være moralske, men strategi handler ikke om å treffe godt på samtidens moral. Forbrukere tar kjøpsbeslutninger basert på helt andre faktorer enn hva de svarer i spørreundersøkelser om moral eller hva middelklassebarna skriver i VG Ung.

– Bedrifter bør være forsiktige med å bygge strategien rundt politiske eller moralske spørsmål, spesielt når disse kan skape splid internt. Bedrifter er ikke moralske fellesskap, de er arbeidsfellesskap. Du kan ikke forvente at alle ansatte vil være enige om moralske spørsmål. Det er faktisk ganske umoralsk.

– I møte med en usikker fremtid må bedrifter bygge strategier som er fleksible, robuste, og basert på kjerneaktivitetene de utfører. Det handler ikke om å følge de nyeste trendene eller kopiere andre, men om å forstå hva som gjør din virksomhet unik, og bygge videre på det. Strategi som tåler fremtiden, er strategi som kan tilpasses endring uten at de selv må endres for mye, avslutter Tangen.

Etterligning av suksess – en risikofylt strategi

Forskning viser at mange bedrifter går i fellen ved å kopiere strategier fra suksessfulle selskaper uten å ta hensyn til konteksten. Ifølge Richard Whittington, professor i strategi ved Saïd Business School, kan "best practice"-tilnærmingen være risikofylt fordi suksess er kontekstspesifikk. Det som fungerer for et selskap som Apple eller Volvo, avhenger av unike markedsforhold, ressurser og organisasjonskultur. Når bedrifter ukritisk etterligner andres suksess, kan de overse sin egen unike situasjon, noe som ofte fører til feilslåtte strategier. Whittington peker også på at å kopiere for mye fra konkurrenter kan føre til at bedrifter mister sitt konkurransefortrinn. I stedet bør de utvikle strategier som er tilpasset deres spesifikke behov og styrker. Dette krever dyp forståelse av bedriftens egne kjernekompetanser og en tilpasning til det dynamiske markedet de opererer i.

Slik unngår du svada

Tangen eksemplifiserer med at du ikke posisjonerer en restaurant på rene toaletter. Like lite kan du basere en virksomhetsstrategi på at virksomheter er positive til allmenn moral eller gjør det som kreves i vanlig forretningsdrift. Derfor er bærekraft, innovasjon og digitalisering i beste fall nødvendige deler av hva et selskap skal drive med, uten å av den grunn kunne veilede strategien. I verste fall kaster virksomheter seg over slike ord, kler seg i dem uten å skjønne dem helt og glemmer hvilke behov de faktisk skal dekke og hvem det er de skal selge til. Strategilærens pålegg om at selskaper skal ha visjoner, leder ofte til en kaving som ender opp med selvfølgeligheter som gjør at alle selskaper blir likere hverandre og blendet av egen svada.

Jobb: Førstelektor ved Høyskolen Kristiania. Underviser i anvendt samfunnsvitenskap, strategi, forbrukersosiologi, markedsføring og forbrukeradferd

Erfaring: Bakgrunn fra reklamebyrå og som strategikonsulent, forsker, fagbokforfatter, skribent og foredragsholder

Utdanning: Cand.polit i samfunnsgeografi fra Universitetet i Oslo

login-iconHar du allerede abonnement?
Logg inn her
lock-icon
Led bedre, ta klokere beslutninger og skap sterkere resultater
Velkommen til Norges ledende fagmedium for ledere.Få tilgang til flere tusen fagartikler, praktiske guider, digitale og trykte magasiner og ny innsikt du kan bruke i lederhverdagen – fra første dag.
  • list-icon Få full tilgang umiddelbart
  • list-icon Ingen bindingstid
NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE
ANNONSØRINNHOLD
Ledere bør organisere seg
Slik gjør GAP Vision hele salgs- og lederteamet bedre
Et godt complianceprogram etterlater spor i beslutningene
Hvorfor selger noen mer enn andre og kan AI hjelpe resten?
siste fra forsiden
Noen feil lærer vi av – andre må vi forebygge

En medarbeider glemmer en viktig kontrollrutine. Et annet team prøver en ny løsning som ikke fungerer. Begge deler fører til feil, men bør de håndteres likt? Som leder må du vite når du bør stramme inn rutinene, og når et mislykket forsøk faktisk kan være verdifullt. Her er fem råd som hjelper deg å ta de riktige grepene.  

Arbeidsmetodikk
Når privatlivet påvirker jobben –  hvor langt skal du gå som leder?

En medarbeider som vanligvis er engasjert og til stede, virker plutselig fjern. Oppgaver tar lengre tid, og konsentrasjonen er dårligere. Kanskje skyldes det problemer hjemme. Kanskje er årsaken en helt annen. Som leder vil du gjerne hjelpe, men hvor går grensen mellom å vise omsorg og å blande seg inn i privatlivet?  

Arbeidsmiljø
Budsjettet for 2027 – seks grep som gir deg bedre kontroll

Det er lett å legge inn høyere salg og nye satsinger når budsjettet for 2027 skal på plass. Vanskeligere er det å vite om forventningene er realistiske. Har dere tatt høyde for økte kostnader, svakere inntekter og endringer som kan komme underveis? Her får du seks konkrete råd som gjør budsjettarbeidet mer nyttig, også etter at tallene er vedtatt.

Beslutninger