– Strategi handler om hvor du vil nå, men hvordan kan vi være sikre på hva fremtiden bringer? Det er ingen grunn til å tro at du kan forutsi fremtiden. For mange bedrifter starter strategiprosessen med å se på trender og fremtidsscenarier, men dette mener jeg kan være misvisende.
– I stedet for å starte med omgivelsene, bør du begynne med det du driver med. Hva er det med ditt produkt eller din tjeneste som gjør at du kan vinne og beholde kunder? Hva er det som gjør at du kan utkonkurrere konkurrentene? Du bør ikke la strategiprosessen styres for mye av eksterne faktorer som teknologi eller trender. Hvis folk stirrer for mye ut i verden, vil de se det samme som alle andre, og da blir de like andre. Strategien må være unik og basert på det du faktisk gjør i virksomheten din, ikke på hva alle andre snakker om.
Teknologi – både mulighet og blindvei
– Teknologi misforstås som noe som er viktig nå. Teknologi har i hele menneskehetens historie vært viktig og noen ganger kilde til ekstreme konkurransefortrinn, i krig, imperiebygging og forretningsliv. Historieløse og fjetra av siste teknologi, blir virksomheter enøyde. Digitalisering er et godt eksempel. I Norge har regjeringen til og med en egen digitaliseringsminister, men digitalisering alene skaper ingen konkurransefordel. Det er noe alle gjør.
– Vi har sett flere mislykkede forsøk innen både offentlig og privat sektor på å innføre digitalisering, noe som har ført til store tap og fiaskoer. Det skyldes mer for mye begeistring for og tiltro til som for lite satsing på digitalisering. Teknologi er ofte verktøy, ikke godt utgangspunkt for strategi. Teknologi kan være en del av verktøykassen for å utøve strategien. Kunstig intelligens er for eksempel en teknologi som mange snakker om, men å ha en «kunstig intelligens-strategi» gir ingen mening. Det er som å si at du har en «strøm-strategi».
Bærekraft – en trend med utfordringer
Bærekraft er et annet tema som ofte blir trukket frem som viktig for fremtiden, men også her er Tangen skeptisk.
– Bærekraft er et ord som blir brukt overalt, men det er lite å hente på det, Mange bedrifter hevder at forbrukerne blir mer opptatt av bærekraft, men dette er ofte basert på dårlige metoder. Ikke minst dårlig tolkning av spørreundersøkelser. Folk sier én ting når de svarer på undersøkelser, men det betyr ikke at de faktisk kommer til å handle deretter.
– Både for naturen og virksomheter er det viktig at «bærekraft» ikke blir et overflatisk slagord. Strategi skal gi deg et fortrinn, mens ureflekterte ledere tror de leder når det er trendene som leder dem. Hvis alle snakker om bærekraft og digitalisering, er det ikke sånn du blir synlig eller får solgt varer.
Strategi skal være unik
Tangen understreker at strategiens styrke ligger i det unike ved bedriften.
– Strategi handler om å gjøre valg. Hvis du lager en omfattende strategi som går detaljert inn i mange sider av en virksomhet, mister selskaper den fleksibiliteten en spiss og særegen strategi kan gi. Det er viktig at strategien klart er orientert rundt hva bedriften, etaten eller hva det nå er, faktisk har som egenartet oppgave. Da kan de taktiske tingene innrettes etter denne oppgaven og den spisse strategien.
– Strategi skal gi en retning som skiller deg fra andre. Mange virksomheter går i fellen ved å lage strategier som blir kompromisser mellom ulike interesser, noe som fører til en svak og ufokusert strategi. Hvis du prøver å få med deg alt og alle, ender du opp med minste felles multiplum. Dette resulterer i strategier som er «innovative», «fremtidsrettede», «inkluderende» og «positive», men som egentlig ikke gir bedriften verken retning eller reell konkurransefordel.
Farene ved etterligning
– Et annet vanlig problem i strategiprosesser er å forsøke å kopiere andres suksess. Mange ser på hva andre gjør og tenker at de kan gjøre det samme. Steve Jobs og Richard Branson blir for eksempel ofte sett på som strategiske forbilder. Problemet er at du ikke kan kopiere suksess. De har gjort det de har gjort fordi andre ikke gjorde det, skapt markeder, lært opp forbrukere og bygd merkevarer, sånn står de mer i veien for enn kommer med oppskrifter på andres strategi.
– Suksess er ofte situasjonsbestemt, og det som fungerer i én kontekst, fungerer ikke nødvendigvis i en annen. Du må forstå hva som gjorde suksessen mulig, og om de samme faktorene er til stede i din virksomhet. Å kopiere en strategi uten å forstå konteksten kan føre til feiltrinn og tap.
Fellestrekk ved holdbare strategier
Hva er det da som kjennetegner en strategi som tåler fremtiden? For Tangen handler det om å bygge en strategi rundt noe stabilt.
– Endring er konstant, men strategien din må tåle endring. Dette innebærer å finne de elementene ved virksomheten som kan holdes stabile og som vil være relevante uansett hvordan omgivelsene endrer seg.
– Volvo er et eksempel på en bedrift med en langsiktig strategi. De har bygget sin strategi rundt sikkerhet. Det er et stabilt element som vil være viktig uansett om bilene går på bensin eller elektrisitet. Mulig de kunne dreid seg mot eller utvidet til sykler, men alltid med sikker transport som kjerne. Strategien må altså være robust nok til å tåle teknologiske skifter og andre endringer, uten å miste fokus.
Fallgruver ved langsiktige strategier
– Men det er også risikoer forbundet med langsiktige strategier. En omfattende strategi kan gjøre en bedrift sårbar. Hvis strategien er avhengig av mange faktorer som kan endre seg, kan det skape problemer. Strategi bør være fleksibel nok til å justere kursen når det er nødvendig.
– Det er viktig å understreke at en langsiktig strategi ikke må være låst til en bestemt teknologi. Hvis strategien din er knyttet til en teknologi som kan bli utdatert, har du et problem. Det er viktig å ha det du faktisk dekker av kundebehov i sentrum av strategien, ikke teknologien som brukes for å dekke det.
Organisk strategiutvikling
I stedet for å forsøke å forutsi fremtiden og lage en rigid plan, oppfordrer Tangen til en mer organisk tilnærming til strategi.
– Ikke tro at du alltid må vite hvor du skal. Det viktigste er å vite hva du driver med, og å teste det ut i markedet. Strategi handler også om å lære underveis, å se hva som fungerer, og justere deretter.
– Organisasjoner bør unngå å lytte til eksterne konsulenter som ikke forstår kjernevirksomheten når de skal utvikle strategi. Ledere bør bruke ansatte som virkelig forstår det selskapet driver med – ingeniørene som skjønner produktet, selgerne som treffer kunden. De sitter på viktigere informasjon enn siste rapport fra McKinsey om «KI for future business» og den slags.
– Å kjøpe tjenester for å bli flink i det strategiske er dessuten litt skummelt, for kompetansen forsvinner til konkurrenter når konsulentene går videre. Konsulentstrategi er dessuten ofte antistrategisk og leder til at mange virksomheter bruker masse penger på å tilfredsstille de nyeste trendene og de nye generasjonene alle andre også retter seg mot på samme vis. Resultatet er uselvstendige, uthulte og like virksomheter.
Strategi og moralske vurderinger
Et annet tema som ofte dukker opp i strategidebatter, er moral. Tangen påpeker at mange bedrifter føler et press til å ta stilling til politiske og moralske spørsmål, men advarer mot å la dette dominere strategien.
– Selvfølgelig skal mennesker være moralske, men strategi handler ikke om å treffe godt på samtidens moral. Forbrukere tar kjøpsbeslutninger basert på helt andre faktorer enn hva de svarer i spørreundersøkelser om moral eller hva middelklassebarna skriver i VG Ung.
– Bedrifter bør være forsiktige med å bygge strategien rundt politiske eller moralske spørsmål, spesielt når disse kan skape splid internt. Bedrifter er ikke moralske fellesskap, de er arbeidsfellesskap. Du kan ikke forvente at alle ansatte vil være enige om moralske spørsmål. Det er faktisk ganske umoralsk.
– I møte med en usikker fremtid må bedrifter bygge strategier som er fleksible, robuste, og basert på kjerneaktivitetene de utfører. Det handler ikke om å følge de nyeste trendene eller kopiere andre, men om å forstå hva som gjør din virksomhet unik, og bygge videre på det. Strategi som tåler fremtiden, er strategi som kan tilpasses endring uten at de selv må endres for mye, avslutter Tangen.
Etterligning av suksess – en risikofylt strategi
Forskning viser at mange bedrifter går i fellen ved å kopiere strategier fra suksessfulle selskaper uten å ta hensyn til konteksten. Ifølge Richard Whittington, professor i strategi ved Saïd Business School, kan "best practice"-tilnærmingen være risikofylt fordi suksess er kontekstspesifikk. Det som fungerer for et selskap som Apple eller Volvo, avhenger av unike markedsforhold, ressurser og organisasjonskultur. Når bedrifter ukritisk etterligner andres suksess, kan de overse sin egen unike situasjon, noe som ofte fører til feilslåtte strategier. Whittington peker også på at å kopiere for mye fra konkurrenter kan føre til at bedrifter mister sitt konkurransefortrinn. I stedet bør de utvikle strategier som er tilpasset deres spesifikke behov og styrker. Dette krever dyp forståelse av bedriftens egne kjernekompetanser og en tilpasning til det dynamiske markedet de opererer i.
Slik unngår du svada
Tangen eksemplifiserer med at du ikke posisjonerer en restaurant på rene toaletter. Like lite kan du basere en virksomhetsstrategi på at virksomheter er positive til allmenn moral eller gjør det som kreves i vanlig forretningsdrift. Derfor er bærekraft, innovasjon og digitalisering i beste fall nødvendige deler av hva et selskap skal drive med, uten å av den grunn kunne veilede strategien. I verste fall kaster virksomheter seg over slike ord, kler seg i dem uten å skjønne dem helt og glemmer hvilke behov de faktisk skal dekke og hvem det er de skal selge til. Strategilærens pålegg om at selskaper skal ha visjoner, leder ofte til en kaving som ender opp med selvfølgeligheter som gjør at alle selskaper blir likere hverandre og blendet av egen svada.
Jobb: Førstelektor ved Høyskolen Kristiania. Underviser i anvendt samfunnsvitenskap, strategi, forbrukersosiologi, markedsføring og forbrukeradferd
Erfaring: Bakgrunn fra reklamebyrå og som strategikonsulent, forsker, fagbokforfatter, skribent og foredragsholder
Utdanning: Cand.polit i samfunnsgeografi fra Universitetet i Oslo











