Din versjon versus andres

Røine forklarer at når vi ber om unnskyldning, ber vi om tilgivelse, fordi vi har gjort noe galt.  

– Men det er også de som mener at de aldri gjør feil, og derfor ikke ser behovet for å be om unnskyldning. De kan tro at de har rett, og at de ikke lyver. Og hvis de mener at de ikke har gjort noe galt, hvorfor skulle de da be om unnskyldning?

– Noen kan si unnskyld til tross for at de mener de selv ikke har gjort noe galt, men derimot mener omgivelsene de har gjort noe feil. Og hvem har da rett? Et eksempel er Gerd-Liv Valla, som mente at hun ikke hadde gjort noe galt, men omgivelsene oppfattet det annerledes. Derfor kom hun med en halvkvedet unnskyldning.

– I politikken er ikke ydmykhet en politisk kapital i det offentlige rom. Politikere skal fremme sitt standpunkt, være sterke, påståelige og alltid ha rett. Å legge seg flat er ikke en kompetanse de har. Mange som har hatt en rask karriere i næringslivet, har heller ikke denne kompetansen. De har gjort det kjempebra og bare kjørt raskt fremover, men når en skandale skjer, blir de redd for å miste posisjonen sin.

– Generelt sett har politikere ofte en tendens til å ikke innrømme feil. Men utgangspunktet med å be om unnskyldning er å søke tilgivelse og få en ny sjanse. Ofte er det fordi motparten er sint, misfornøyd eller føler seg forulempet på en eller annen måte. Og den eneste måten å komme forbi det på, er å legge seg litt flat, fordi da fjerner du aggresjonen. Hva er det de ønsker å oppnå med det? Jo, de ønsker å kunne nullstille seg og kunne jobbe sammen videre. Den overordnede ambisjonen er å redusere eller fjerne en konflikt, og starte med blanke ark, hvis mulig. Dette krever mot, mener jeg.

Frykten for å fremstå som svak

Noen unngår å be om unnskyldning i frykt for å fremstå svak og sårbar, sier Røine, og viser til at i politikken kan man være redd for å fremstå som svak, fordi da mister du følgere. 

– Folk følger deg ikke hvis du fremstår som svak. Dette skjer derimot ikke i samme grad i bedrifter og organisasjoner. Der ser medarbeiderne i mye større grad når en leder har gjort noe feil, og de vil sette pris på at lederen er ærlig og åpen om det, og også kan be om unnskyldning.

– Jeg tror at noen som ser på det å be om unnskyldning som svakhet, egentlig er sårbare og ikke tør å stå i sine feil, eller ta på seg den skammen som følger med å ha gjort en feil. Derimot, trygge og gode ledere kan innrømme feil, de kan si: «Ja, jeg har gjort feil, jeg er menneskelig.»

– Dette dreier seg om skam. Ledere som ikke tør å be om unnskyldning, tør heller ikke å stå i skammen, fordi de oppfatter det som svakhet. Professor Brené Brown har sagt at det menn frykter mest, er å bli sett på som svake eller utilstrekkelige. De føler at de ikke kan vise sårbarhet uten å miste respekt. Kvinner på sin side, er mest redd for å bli avvist eller være upopulære. Mange ber heller ikke om unnskyldning fordi de ser på det som å tape, mens de oppfatter det å få en unnskyldning som å vinne, og jeg mener at dette kan være en viktig grunn til at folk unngår å be om unnskyldning. 

– At det å be om unnskyldning kan bli sett på som en svakhet, kan spores tilbake til en westernfilm fra 1949, som heter She Wore a Yellow Ribbon. Den mannlige hovedrollen, spilt av John Wayne, hadde et motto: «Aldri be om unnskyldning, det er et tegn på svakhet.» Dette synet på unnskyldning som svakhet ble ytterligere forsterket av filmer som The Wolf of Wall Street, hvor det å be om unnskyldning ble sett på som noe som «macho», maskuline menn unngikk.

– Ideen om at å be om unnskyldning er et tegn på svakhet har vært med på å forme et verdensbilde for mange, hvor det å være «sterk» innebærer å aldri vise sårbarhet. Jeg tror den store frykten som ligger i bunn, er at en unnskyldning kan bli brukt mot deg, og derfor unngår folk å be om unnskyldning. Men du får ikke tilgivelse uten å be om unnskyldning. Så hvis en mann frykter dette, så må jo det modigste han kan gjøre, være å innrømme feil og fremstå som svak. Hvis du begynner å se på det på den måten, vinner du folk på en helt annen måte.

Resultater foran ydmykhet

– Hvis vi ikke ber om unnskyldning i et ekteskap, kan det føre til skilsmisse. Hvis du ikke klarer å be om unnskyldning overfor dine medarbeidere, blir du skilt fra dem, fordi de orker ikke å jobbe for den type ledere, i hvert fall ikke i vår kultur. De vil ikke jobbe for mennesker som ikke viser ydmykhet.

– I næringslivet ser vi at det finnes ledere som ikke ber om unnskyldning, og toppledere som bare kjører på og overkjører organisasjonene sine. Dette ser vi også i politikken og andre steder. Hvorfor kommer de unna med det? Ofte er det fordi de klarer å skape resultater. 

– Resultatene kommer foran deres manglende evne til å vise ydmykhet. Fryktkultur har eksistert i utrolig lang tid, siden tidenes morgen, og har vært til stede i næringslivet. Autoritære ledere og denne ledelsesformen, selv om den er på vikende front, har alltid vært der. Grunnen til at folk overlever uten å be om unnskyldning, er rett og slett fordi de er så dyktige til alt annet. De skaper resultater, får folkene til å løpe, og kan også bytte ut folkene sine, men likevel skape resultater. Og til tross for dette forsvinner de ikke. 

Unnskyldningens rolle endres med situasjonen

Røine påpeker at det også handler om hvilken situasjon selskapet eller organisasjonen du jobber i, er i. 

– Er det krigstid eller fredstid? Hvis du er i en slags krigstid, hvor det er behov for mange endringer, så er kanskje ikke egenskapen å be om unnskyldning den viktigste lenger. I mer fredstid, der man sammen skal skape verdier, blir det en annen situasjon.

– La meg ta et eksempel fra fotballens verden. Når et lag er i nedrykksstrid, bytter man ofte treneren og får inn en trener som kan redde plassen. Men når laget kommer inn i neste sesong og situasjonen er mer stabil, kan det oppstå misnøye med treneren i garderoben. Den lederstilen som funket godt i krigstid, fungerer kanskje ikke i fredstid. På samme måte er det i næringslivet. Når det er nedbemanning, omorganisering eller restrukturering, ser man at mange av de tøffe lederne som ikke er ydmyke, får posisjonen og bare kjører gjennom det som må gjøres.

Å miste «garderoben» som leder

Røine har selv erfart viktigheten av å be om unnskyldning. 

– Da jeg begynte som salgsdirektør i Nidar, etter å ha gjort karriere i Orkla, havnet jeg midt i en konflikt med vår største kunde. Når jeg mistet kontroll, ble jeg autoritær i lederstilen i et forsøk på å få tilbake kontrollen, noe som førte til at jeg mistet respekten fra mine dyktige medarbeidere. I stedet for å lytte til dem, skar jeg gjennom, og prøvde å vise at jeg hadde full kontroll og kunne alt. Da mistet jeg «garderoben,» som de kaller det, og ble slaktet i medarbeiderundersøkelsen. Jeg gikk på veggen og var i ferd med å slutte, men min kone oppfordret meg til å bli, og forsøke å løse problemet.

– Det første jeg gjorde, var å be om unnskyldning for at jeg hadde vært en dårlig sjef. Etter å ha bedt om unnskyldning, viste jeg dem min 360-graders evaluering, hvor jeg ble vurdert av min sjef, de på samme nivå som meg, og de som rapporterte til meg, og fra de to førstnevnte hadde jeg fått god score. 

– Men det var noe befriende ved å få alt på bordet. Coachen som var med, spurte om de andre ville sette seg i samme stol og få tilbakemeldinger fra gruppen, og det gjorde de. Det var tøft for dem også. Etter dette laget vi en forpliktelse overfor hverandre: der jeg var svak, skulle de tilby hjelp, og jeg skulle ta imot hjelpen og begrave stoltheten, og vice versa.

– Jeg jobbet i den stillingen i seks år etterpå, og vi gjorde det fantastisk bra. Jeg tror derfor virkelig på betydningen av å be om unnskyldning. Ikke bare å si «beklager,» for det er ikke sterkt nok. Det må være ekte.

Hva utgjør en god unnskyldning

– Vi ser på alle de som har bedt om unnskyldning gjennom årene, spesielt i politikken, og hvor hult det ofte føles. «Jeg beklager at det skjedde,» det fremstår ofte lite ekte. Hvorfor føles ikke en unnskyldning oppriktig? Det er fordi når du skal be om unnskyldning, er det flere steg.

– Først skal du si unnskyld, ikke bare beklager. Si «Unnskyld for at jeg...» Bruk «jeg», og si unnskyld for at jeg gjorde noe. Du skal ikke si «jeg er lei for at du føler», for du kan ikke ta ansvar for andres følelser. Du må ta ansvar for dine handlinger. Hvis du har vedkommende i rommet, så må du se personen rett i øynene, ikke vike med blikket, og vise anger.

– Så må du spørre: «Hva kan jeg gjøre for å gjøre det godt igjen?» eller «Er det noe jeg kan gjøre for å rette opp feilen?» Dette er kjempeviktig for å komme videre. Deretter må du takke for at de aksepterer unnskyldningen, vise takknemlighet for at du har fått tillit, og en ny sjanse. På den måten styrker du båndet.

– Så kommer det aller viktigste: Du må gjennomføre det du har lovet. Hvis du etterpå viser en adferd som ikke samsvarer med det du har sagt, vil unnskyldningen føles uautentisk, og da går det dårlig.

– Hvis vedkommende har kommet med forslag til hvordan du kan gjøre det godt igjen, og det er mulig å gjøre noe med det, så må du gjennomføre det. Hvis du ikke gjør det, kan det gå fra vondt til verre, for da blir unnskyldningen bare hul. Vi er alle feilbarlige mennesker, og vi kan alle gjøre feil. Men de fleste har det i seg å tilgi, tror jeg.

Unnskyldninger som funker – og som feiler

Kjell Ingolf Ropstad ga et eksempel på en nydelig unnskyldning, mener Røine.

– Ropstad innrømmet: «Jeg har vært en av de mektigste i landet, og jeg burde ikke ha gjort det. Jeg tok et dårlig valg, og jeg tar ansvar for mine handlinger. Jeg feilet, og det måtte jeg ta konsekvensene av.» 

– Northug var også veldig god. Han sa: «Jeg har gjort en stor feil. I går kveld ble jeg stoppet av politiet i fartskontroll, jeg kjørte altfor fort og ble tatt med til legevakten for blodprøver. I tillegg fant politiet mindre mengder narkotika hjemme hos meg, det dreier seg om kokain. Jeg er fortvilet og redd for hva fremtiden vil bringe, og utrolig lei meg for alle de jeg har skuffet, igjen. Jeg vet at dette nå blir en straffesak, og jeg skal ta ansvar for det jeg har gjort.» Det er ikke uten grunn at han fortsatt er populær og blir sett på som en helt.

– Bård Hoksrud ble tatt for å ha kjøpt sex av prostituerte i Latvia, etter at TV 2 hadde bilder av ham forlate en strippeklubb. Han sa: «Det er den ene gangen jeg har gjort det, det skulle aldri skjedd for meg. Dette kommer til å få enorme konsekvenser, og jeg må ta ansvaret. Det var noe som skjedde fordi man var i god form, god stemning, og full pakke, og da gjør man noe man ikke skulle ha gjort, og som man kommer til å angre veldig bittert på.»

– Dette er nesten en god unnskyldning, men den kunne vært bedre. Han sier «man» i stedet for «jeg.» Hvis han hadde sagt «jeg» i stedet for «man,» ville unnskyldningen vært mye bedre, for når han bruker «man,» distanserer han seg fra ansvaret for handlingen.

– Jeg mener at de må ta ansvar for sine handlinger, ikke andres følelser. De fleste sier «Jeg beklager at det skjedde, men...» eller «Det er mulig jeg burde gjort noe annerledes, men...» Med én gang du bruker ordet «men,» sletter du det som kom før, avslutter Røine.

Her kan du lese alle deler i temaserien: Bli en fremragende leder!