Narsissismens tvetydighet

I diskusjoner om makt og ledelse dukker ofte begrepet narsissisme opp, men fenomenet er mer nyansert enn mange tror. Ifølge Bjartveit handler det ikke bare om patologi, men også om nødvendige lederegenskaper.

– Vi bruker kjapt begreper som maktsyk eller psykopat, og i vår tid snakker vi mest om narsissister. Trump blir for eksempel ofte beskrevet som en narsissistisk leder, det samme med Musk. Vi ser det nesten som en sykdomsdiagnose, siden det er et diagnostisk begrep fra psykologien.

– Men i ledelsessammenheng er narsissisme ofte koblet til noe som er både godt og dårlig. Michael Maccoby skrev om «the narcissistic leaders: the incredible pros, the inevitable cons». Det jeg tenker rundt dette, er at vi ser skjevt på narsissistiske ledere fordi vi ikke forstår at de som blir det, ofte har en god grunn til å bli det – de er som regel svært dyktige i det de gjør.

– Abraham Lincoln skal ha sagt at det skal en sterk rygg til for å bære nederlag, men en enda sterkere rygg for å bære suksess. De som blir litt høye på seg selv, gjør det kanskje til og med ydmykt, men de vet at suksessen er fortjent. Det blir som en fotballspiller som vet at han er lagets stjerne – det ender opp som med Cristiano Ronaldo, men han har jo grunn til å være sånn.

Maktens forming

Det er ikke bare lederen som former organisasjonen – makten former også lederen, påpeker Bjartveit. Denne transformasjonen er uunngåelig og må håndteres bevisst.

– Du kan være den flotteste og fineste leder, og du kan levere fantastisk godt, men det gjør noe med deg å ha makt og å bruke makt. Spesielt for ledere i posisjon er du nødt til å gjøre ting av og til som ikke er ok. Du er nødt til å velge mellom to goder, og da må du velge bort det ene som du kanskje gjerne ville gjort. Det blir et definerende valg som former deg.

– Likeså kan maktsyke handlinger sitte fast i deg. William Shakespeare illustrerer dette perfekt i Macbeth, hvor hovedpersonen sier at hvis han hadde puttet sine blodstenkede hender i havet, ville havet blitt rødt av blod før hendene hans ble rene. Den type handlinger kan du ikke ta bort – det er gjort, og det preger deg som menneske.

– Det enkleste eksempelet er når ledere må si opp folk. Første gang er det vondt, andre gang litt enklere, tiende gang nesten en rutine. Du kan merke hvordan du blir avstumpet. Derfor er det en illusjon å tro at dette bare rammer de som er «syke i hodet» – makt gjør noe med alle.

Usikkerhetens feller

Mange ledere sliter med usikkerhet i rollen, noe som kan føre til problematisk lederatferd og dårlige beslutninger, forklarer Bjartveit.

– Det som ofte skjer med usikre ledere, er at de blir tvangsmessig opptatt av posisjonen sin. De blir arrogante, ikke ut fra narsissisme, men fordi de nærmest biter seg fast i rollen.

– Min kollega Ingvild Müller Seljeseth skrev sin doktorgrad om ledere som har en usikker maktposisjon. Paradoksalt nok søker disse lederne sjeldnere råd fra andre, selv om det ville vært naturlig å gjøre det motsatte når man er usikker. De blir redde for å vise svakhet ved å søke råd.

– Dette ser vi også i hvordan de håndterer tilbakemeldinger. De tolker kritiske innspill som bevis på at de ikke er gode nok, i stedet for å se det som muligheter for læring og utvikling.

Ydmykhetens rolle

Bjartveit forklarer at i møte med maktens påvirkning blir ydmykhet en essensiell egenskap for ledere, men ydmykhet må balanseres med handlekraft og beslutningsevne.

– I det gamle Roma var det institusjonalisert at når en hærfører kom tilbake fra et vellykket tokt og fikk en triumfferd inn i byen, sto det en slave bak på vognen som holdt en laurbærkrans over hodet hans. Slavens oppgave, i tillegg til å holde kransen, var å bøye seg fram og hviske «memento mori» – husk at du skal dø.

– Dette perspektivet på ydmykhet finner vi igjen i både historie og litteratur. I «Ringenes Herre» ser vi det samme – de som blir ordentlig ødelagt, er de som blir maktbesatte, mens de gode er de som husker sin menneskelighet, som Aragorn eller Gandalf.

– Marcus Aurelius' «Meditasjoner» viser en lignende selvkritisk holdning. Han skriver til seg selv: «Du skal snart dø, men enda har du ikke funnet fram til det som er viktig i livet.» Det handler om å beholde en kritisk distanse til seg selv, selv i maktposisjoner.

Lederskap som relasjon

Det er essensielt å forstå at ledelse ikke bare handler om posisjon, men om relasjoner og tillit, understreker Bjartveit.

– Ledelse er ikke en stilling eller posisjon – det er en psykologisk relasjonell størrelse. Som medarbeider bestemmer jeg om du er min leder eller ikke. Det er ikke gitt at jeg følger deg bare fordi du har stillingen.

– Du trenger ikke være den fineste personen i verden for å bli fulgt. Du kan være kandidat til Nobels fredspris fire år på rad, men det er ikke sikkert folk vil følge deg av den grunn. Det handler om både hva du vil og at du skal være verdt å følge. Dette er noe som må gjøres fortjent igjen og igjen. Det er ikke et svar som er gitt én gang for alle. Mange tar feil når de tenker at stillingen i seg selv gir dem rett til å bli fulgt – det gjør den ikke, avslutter Bjartveit.

Bjartveits tre fallgruver du bør unngå

1. Ikke bli for opptatt av stillingen – ledelse er ikke en posisjon, men en psykologisk relasjonell størrelse
2. Unngå å bli angstbitersk når du er usikker – det fører ofte til overdreven autoritær atferd
3. Ikke glem å stille deg selv spørsmålet «hvorfor vil jeg være leder?» – mange blir ledere ved tilfeldigheter uten å ha tatt stilling til dette grunnleggende spørsmålet

Makt og lederskap gjennom historien

Litteraturen og historien gir oss mange eksempler på hvordan makt påvirker ledere – både på godt og vondt. Her er noen av eksemplene Bjartveit trekker fram:

Macbeth (Shakespeare) Et klassisk eksempel på hvordan makt kan korrumpere. Som en respektert hærfører lar Macbeth seg friste av profetier om at han skal bli konge. Hans ambisjoner fører til at han dreper kong Duncan, og deretter må han fortsette å drepe for å beholde makten. Shakespeare viser hvordan hver handling setter spor – når Lady Macbeth sier at blodflekker kan vaskes bort, svarer Macbeth at alle verdens hav ville farges røde før hans hender ble rene. Et kraftfullt bilde på hvordan maktmisbruk endrer mennesker permanent.

Marcus Aurelius Den romerske keiseren representerer motsatsen til Macbeth. I sine «Meditasjoner» skriver han selvkritisk: «Du skal snart dø, men enda har du ikke funnet fram til det som er viktig i livet.» Til tross for at han var en av historiens mektigste menn, beholdt han en kritisk distanse til seg selv og makten.

Brandt (Henrik Ibsen) I Ibsens dramatikk møter vi den sterke lederen Brandt som har klare ideer og vil det beste for folk. Men hans kompromissløshet fører til at han ender opp alene på fjellet – folk vil ikke følge ham lenger. Et eksempel på hvordan selv gode intensjoner kan føre til isolasjon hvis lederen blir for rigid.

Ringenes Herre (Tolkien) Tolkiens univers gir flere eksempler på maktens påvirkning:

• Aragorn representerer den gode leder som bruker makt med visdom og ydmykhet
• Gandalf viser klokskap når han sier til Frodo: «Vær forsiktig med å ønske noen døde, selv de viseste kan ikke se alle ender»
• Ringbærerne illustrerer hvordan makt kan korrumpere selv de med beste intensjoner

Den romerske triumf En fascinerende institusjonalisert påminnelse om maktens forgjengelighet: Under seiersprosesjonen sto en slave bak triumfatoren og hvisket «memento mori» (husk at du skal dø) i øret hans. Dette ritualet skulle hindre at seieren og hyllesten steg triumfatoren til hodet.

Disse eksemplene viser hvordan litteraturen og historien kan hjelpe oss å forstå maktens påvirkning på ledere. De illustrerer også Bjartveits poeng om at det ikke bare handler om «syke» ledere – makt påvirker alle som innehar den, og krever konstant selvrefleksjon og bevissthet.

Narsissistisk ledelse – mer enn bare selvopptatthet

Definisjon: Narsissistisk ledelse kjennetegnes av et sterkt behov for beundring, storhetsforestillinger og manglende evne til å ta kritikk. Men som Maccoby påpeker, har narsissistiske ledere ofte både "incredible pros" og "inevitable cons".

(kilde: Wikipedia, redigert)

Typiske kjennetegn:

• Hårsåre for kritikk og andres meninger
• Ekstremt konkurranseorienterte
• Vansker med å skille sak og person
• Avviser behov for opplæring eller veiledning
• Sterk overbevisning om egen visjon
• Karismatiske og visjonære
• Utpreget evne til å inspirere følgere

Historiske eksempler:

• Steve Jobs: Kjent for både brilliant innovasjon og brutal lederstil. Hans narsissistiske trekk gjorde ham vanskelig å jobbe med, men bidro også til Apple's suksess.
• Elon Musk: Illustrerer narsissismens tvetydighet i moderne tid. Hans sterke overbevisning om egen fortreffelighet har drevet frem innovasjon, men har også ført til kontroversiell oppførsel og beslutninger.
• Walt Disney: Kombinerte kreativ genialitet med kontrollbehov. Hans narsissistiske trekk drev både innovasjon og skapte konflikter.

Som Bjartveit påpeker: "Hvis du er middelmådig, trenger du ikke bekymre deg for narsissismen. Men hvis du er virkelig god, vil det slå inn på et vis."