Ole Fredrik Norbye forklarer at kreativitet og innovasjon er to begreper som ofte brukes om hverandre, men sier det er viktig å trekke et tydelig skille mellom dem.

Fotograf: Øyvind Ganesh
– I innovasjonsarbeid har vi strukturerte prosesser som skal lede fram til et produkt, en tjeneste eller en løsning med faktisk verdi. Kreativitet, derimot, er en evne. Den blir til i samspillet mellom de personlige egenskapene du bærer med deg og det miljøet du er en del av.
– For å sette det litt på spissen kan vi si at kreativitet er selve drivstoffet i innovasjonsprosesser. Den gir oss evnen til å se nye muligheter og komme opp med nye løsninger – uansett om vi sitter på hjemmekontor eller jobber i et stort tverrfaglig team.
Kreativitet er drivstoffet i innovasjonsprosesser
– Mange har erfart at de føler seg svært kreative i én jobb, men når de skifter arbeidsplass, forsvinner plutselig den samme skapergløden. Dette handler om miljøfaktorene som påvirker oss.
– I organisasjoner hvor det er høy takhøyde for å ta risiko – og i team som kjennetegnes av psykologisk trygghet – er det langt bedre betingelser for at kreativiteten får blomstre. Samtidig er det faktisk slik at vi ofte kan være mer kreative alene, fordi sammensetningen av mennesker i et team noen ganger kan hemme, snarere enn å fremme nye ideer. Men i team som fungerer godt, der folk har tillit til hverandre, kan vi spille hverandre gode og utløse et enda større kreativt potensial enn det man får til på egen hånd.
Hva kan leder gjøre?
I norsk næringsliv finnes det flust av eksempler på virksomheter som har lyktes med å skape gode kreative miljøer, selv om det ikke alltid er de samme navnene som figurerer med høy profitt fra år til år, forteller Norbye.
– Profitt alene er nemlig ikke en pålitelig indikator på hvor kreativt et selskap er, blant annet fordi økonomisk suksess styres av mange faktorer – alt fra konjunkturer til politiske vedtak og tilfeldige markedsbevegelser. Derfor kan det også være lite hensiktsmessig å «kopiere» store internasjonale aktører som Apple og Google her hjemme i Norge. En nøkkel i kreative prosesser er nettopp å velge metoder og idétilnærminger som passer den kompetansen og de ressursene man faktisk har til rådighet.
– Så hvordan kan man som leder skape et miljø der kreativiteten får næring og de gode ideene blir til realiserbare innovasjoner? For det første må man sørge for at folk føler seg trygge. Ingen er komfortable med å ta risiko eller presentere den «ville» ideen sin dersom stemningen i teamet er preget av kritikk eller mangel på støtte. Psykologisk trygghet innebærer at du som leder aktivt inviterer til meningsutveksling og takler feiltrinn og mislykkede forsøk på en konstruktiv måte, slik at ingen kvier seg for å foreslå noe nytt.
– For det andre må medarbeiderne få tid og frihet til å løse problemer på sine egne måter. Styringsformer som er for stramme, kan drepe kreativiteten før den i det hele tatt får spire, fordi folk blir låst til «riktig» framgangsmåte. Dette handler om å gi frihet i hvordan man skal løse oppgavene, innenfor visse overordnede mål.
– For det tredje bør man legge inn pauser og rom for inkubasjon – det vil si at man aksepterer og oppmuntrer til at den beste ideen ofte kommer når hjernen får lov til å ta fri. Mange av de store «aha»-øyeblikkene dukker opp helt uventet, kanskje på vei hjem fra jobben, under en joggetur, eller i helgen når man endelig slipper tak i tankespinnet. Det er med andre ord god business å la folk koble av, fordi hjernen da jobber videre i bakgrunnen på en effektiv og lite stressende måte.
– Et fjerde punkt er å gi retning, men ikke så snevre rammer at alle ideer «kveles» tidlig. Det kan være forvirrende for ansatte om det ikke finnes noe felles mål i sikte, men alt blir like håpløst dersom målene er altfor spesifikke og prosessene for rigide. Kunststykket er å finne den balansen der folk vet hva som er viktig å oppnå, samtidig som de får rom til å utforske ulike veier for å komme dit.
– Til sist må man huske å tilpasse enhver kreativ metode til organisasjonens egen kultur og tilgjengelige ressurser. Det er selvsagt fristende å høre om suksesshistorier fra Silicon Valley og tenke: «Det der kan vi også gjøre!» Men hvis man ikke har de samme forutsetningene, vil en slik «kopi»-strategi ofte feile. Kanskje har man en annen forretningsmodell, et annet kompetanselandskap eller en helt annen bedriftskultur. Da må man justere metodene slik at de passer inn i det miljøet man faktisk har, avslutter Norbye.
AI og kreativitet
Marius Jones peker på at mange er enige i at innovasjon er viktig, fordi nesten alle virksomheter og organisasjoner står overfor utfordringer som er annerledes enn før, og i noen tilfeller radikalt annerledes. Da trenger man nye løsninger, både på gamle og nye problemer, for å holde seg relevant, beholde konkurransefortrinn og bidra til bærekraft, der det er viktig, sier han.

Fotograf: Tone Torsvik Baltzersen
– Organisasjoner opplever stadig konkurranse om kunder, samtidig som nye teknologier endrer markedet. Dette krever at vi hele tiden finner bedre og mer effektive måter å jobbe på, og her blir kreativitet viktig.
Friksjonskompetanse handler om å bruke uenighet som drivkraft for innovasjon – ikke som hinder
– Et eksempel som berører de fleste, enten man er en enkeltperson i en organisasjon eller ser det fra et ledelsesperspektiv, er bruken av kunstig intelligens. Alle vet at AI blir viktig, og noen sier at det kan transformere virksomheten deres. Likevel er det ikke alltid åpenbart hvordan man faktisk tar det i bruk i hverdagen. Her spiller kreativitet en stor rolle, det å ha evnen til å se mulighetene i ny teknologi, teste den ut og bruke den til å løse utfordringer eller gjøre arbeidsprosesser mer effektive.
– Kreativitet handler både om de store, banebrytende ideene, nye produkter og tjenester, og de små, daglige forbedringene vi gjør i måten vi jobber på. AI er et godt eksempel, fordi det er en generell teknologi uten én spesifikk bruksområde, men hvordan den anvendes, avhenger av vår evne til å se potensialet og utforske mulighetene.
Kreativitet krever tid til fordypning
Når man prøver noe nytt, fungerer det sjelden perfekt på første forsøk, og det krever ofte flere justeringer før man finner den beste løsningen, mener Jones.
– For eksempel, når jeg bruker AI til litteratursøk i forskningen min, fungerer det ikke optimalt med en gang. Jeg må lære meg verktøyet, forstå begrensningene og teste ulike tilnærminger. Dette tar tid, og i et arbeidsliv der mange allerede har kronisk dårlig tid, er det lett å nedprioritere eksperimentering og nytenkning.
– Ironisk nok er det ofte i travle situasjoner vi trenger å tenke nytt, fordi nye løsninger kan spare tid på sikt. Likevel er det vanskelig å motivere seg for innovasjon når man føler seg overbelastet. Kreativitet krever rom for fordypning og uforstyrret arbeid med viktige oppgaver over tid.
– Forskning viser at et moderat tidspress kan fremme kreativitet, men bare opp til et visst punkt. For mye tidspress gjør at folk ikke orker å eksperimentere, mens for lite kan føre til mangel på driv.
– Flere studier av historisk kreative personer, enten det er kunstnere eller oppfinnere, viser at mange av dem satte av nok tid til å fordype seg i problemene sine. De brukte ofte minst tre–fire timer daglig på å jobbe med noen få viktige utfordringer. Charles Darwin hadde for eksempel to 90 minutters økter hver dag hvor han jobbet fokusert med det han opplevde som viktigst. Virginia Woolf hadde skriveøkter på 3,5 time hver dag. Dette er interessant, fordi i det moderne arbeidslivet har mange kanskje ikke mer enn en halvtime til å jobbe på den måten.
Å bruke uenighet i team produktivt
Jones forklarer at kreativitet ofte oppstår i samspill, når vi sammen finner nye måter å løse problemer på. Da er det en fordel å ha folk med forskjellige måter å tenke på og ulike faglige bakgrunner når man setter sammen kreative team, forteller han.
– Samtidig er forskjellighet et tveegget sverd. På den ene siden gir det oss flere perspektiver, men på den andre siden kan det også gjøre kommunikasjon og samarbeid mer utfordrende. Derfor er det viktig at ledere investerer tid til å håndtere uenigheter og legge til rette for god kommunikasjon.
– For eksempel, i et arbeidsmiljø der noen er psykologer, andre er økonomer og noen har ingeniørbakgrunn, vil de ulike fagområdene påvirke hvordan de forstår problemer og hva de ser som gode løsninger. Ulike perspektiver kan skape uenighet, men nettopp dette kan også være en viktig drivkraft for kreativitet. Når én person ser problemet på én måte, en kollega ser det på en annen måte, og en tredje vinkling vokser frem gjennom diskusjonen, oppstår nye og kreative løsninger.
– Men uenighet kan også føre til frustrasjon, treghet og i verste fall konflikt. Det er her god ledelse og friksjonskompetanse kommer inn. Friksjonskompetanse handler om evnen til å bruke uenighet produktivt. For å få til dette, er det viktig med:
- Mentalisering – evnen til å sette seg inn i andres synspunkter og midlertidig se verden fra deres perspektiv.
- Emosjonsregulering – evnen til å gjenkjenne og håndtere egne følelser når man står i uenigheter, slik at de ikke eskalerer.
- Relasjonsbygging – uenigheter er lettere å håndtere når man har en god relasjon og tillit til hverandre. Å skape psykologisk trygghet i teamet bidrar både til bedre håndtering av uenighet og til økt kreativitet.
– Ved å jobbe med disse faktorene kan ledere og team gjøre uenighet til en styrke, i stedet for en utfordring.
Skap rom for nye ideer gjennom miljø og variasjon
For ledere som ønsker å fremme kreativitet, finnes det flere faktorer å være bevisst på, påpeker Jones, og forklarer at noen personlighetstrekk kan påvirke kreativitet, for eksempel åpenhet for nye erfaringer.
– Studier tyder også på at optimisme, håp og positive følelser har en sammenheng med kreativitet. Dette kan være nyttig å tenke på når man setter sammen team eller legger til rette for et miljø der nye ideer får rom til å utvikle seg. Man må ikke nødvendigvis være skrudd sammen på en bestemt måte for å være kreativ, men når man setter sammen kreative team, handler det ofte om å finne riktig balanse mellom ulike perspektiver.
– Når vi starter en gruppediskusjon, har folk ofte en tendens til å henge seg på den første ideen som blir sagt, enten fordi den virker fornuftig eller fordi de ubevisst påvirkes av gruppepress. Det er en klassisk konformitetseffekt. Så å gi folk tid til å tenke selvstendig først kan hjelpe med å få frem flere og mer varierte perspektiver.
– Noen ganger kan også spontan samtale, som den Kahneman og Tversky hadde på turene sine, også være utrolig verdifull. Det handler kanskje om å finne den rette balansen – når bør vi gi rom for individuell refleksjon, og når bør vi la ideene flyte fritt i en samtale?
– Det å endre miljøet litt, som å gå en tur, sitte et annet sted enn vanlig eller bare jobbe på et tidspunkt hvor man ikke er fanget i den typiske "effektivitetsmodusen", kan nok også hjelpe mye. Kreative «lommer» oppstår ofte når vi ikke føler oss presset til å prestere, men heller bare lar tankene vandre fritt.
– Eksponering for nye perspektiver er også en nøkkel til kreativitet. Når man ser verden fra ulike vinkler, får man nye innspill og ideer. Dette kan være så enkelt som å lese bøker utenfor sitt fagfelt, prate med folk med andre bakgrunner, eller reise til nye steder.
– Personlige erfaringer kan ofte være øyeåpnende. For eksempel kan det å ta en pause fra et kjent miljø og møte mennesker som lever helt annerledes, bidra til å utvide tankesettet. Det å se at det finnes andre måter å leve og jobbe på kan inspirere til nye løsninger på utfordringer man møter i hverdagen. Det viktigste er å holde seg nysgjerrig og åpen for nye impulser, enten det er gjennom faglig læring, samarbeid eller å bevisst oppsøke nye perspektiver, fordi kreativitet handler i stor grad om å tørre å tenke annerledes, avslutter Jones.
Hvordan legger du som leder til rette for kreativitet og innovasjon i ditt team?
Kreativitet oppstår ikke av seg selv – den krever psykologisk trygghet, tid til refleksjon, rom for uenighet og vilje til å utforske nye ideer. Bruk disse spørsmålene til å reflektere over hvordan du skaper grobunn for nytenkning i egen organisasjon:
- Når følte jeg sist at teamet mitt virkelig var kreativt – og hva gjorde vi annerledes da?
- Hvordan håndterer vi uenighet i teamet? Bidrar det til nye ideer, eller skaper det usikkerhet?
- Har medarbeiderne mine frihet til å løse oppgaver på egne måter – eller er rammene for stramme?
- Hvilke signaler sender jeg når noen feiler eller foreslår noe utradisjonelt?
- Hvordan kan vi skape flere rom for fordypning og inkubasjon – midt i en travel hverdag?
- I hvilken grad eksponerer vi oss for nye perspektiver, fagfelt og erfaringer utenfor vår egen boble?
Ole Fredrik Norbye er førstelektor i musikk ved NLA Høgskolen og artist, med bakgrunn fra både jazz og ledelse. Med en MBA i ledelse og utdanning fra Griegakademiets jazzprogram kombinerer han kunstnerisk erfaring med strategisk tenkning i foredrag og workshops om kreativitet og problemløsning for næringsliv og organisasjoner.
Marius Jones er seniorkonsulent i AFF og har spesialisert seg på skjæringspunktet mellom organisasjonspsykologi og innovasjon. Med bakgrunn som samfunnsøkonom og en PhD i ledelse fra Norges Handelshøyskole, jobber han med å forstå hva som kjennetegner team som lykkes med nyskaping. Han har ledererfaring fra Forsvaret, over syv års konsulenterfaring, og er en erfaren formidler med sterk kompetanse innen organisasjonslæring og emosjonell håndtering i arbeidslivet.












