AI gjør truslene smartere – og lederansvaret større
Under RSA-konferansen i San Francisco tidligere i mai diskuterte Fortinet og ledende forskningsmiljøer, fra UC Berkeley og Nanyang Technological University, hvordan kunstig intelligens allerede endrer cyberkriminalitetet i praksis. Ikke gjennom hypotetiske framtidsscenarier, men ved å forsterke eksisterende metoder som sosial manipulering, phishing og skadevare. Thomas Aanstad Evensen, norgessjef i Fortinet, forteller at eksempler som deepfakes og AI-genererte phishing-kampanjer viser at dette ikke bare er en teknisk utfordring, men en strategisk risiko som truer virksomheters tillit og drift. Dette stiller helt nye krav til hvordan ledelsen forstår og prioriterer sikkerhet, hevder Aanstad Evensen.
– Det understrekes også i funn fra ENISA Lenke til et annet nettsted., EUs byrå for cybersikkerhet, som viser at selskaper med sikkerhetsarbeid forankret i toppledelsen har mer enn dobbelt så høy evne til å oppdage og håndtere angrep. Skal du ligge i forkant, må du forstå hvordan kunstig intelligens påvirker trusselbildet, og hva det betyr for egne sikkerhetsprioriteringer.
Ny virkelighet krever ny forståelse
På spørsmål om hvordan toppledelsen bør endre sin forståelse av cybersikkerhet, svarer Aanstad Evensen at toppledelsen må gå fra å se cybersikkerhet som et avgrenset teknisk kontrollpunkt til å forstå det som en kontinuerlig, strategisk risikofaktor.
– Kunstig intelligens endrer ikke bare hvilke trusler vi står overfor, men også tempoet og presisjonen i angrepene. Trusselbildet er ikke statisk, det formes i sanntid. Det betyr at ledere må forholde seg til cybersikkerhet på lik linje med finansiell risiko, geopolitisk usikkerhet eller leverandøravhengighet: som en dynamisk faktor som krever innsikt, fleksibilitet og proaktiv ledelse.
Forankring av sikkerhet krever tre faktorer
– Cybersikkerhet må være en integrert del av virksomhetsstyringen – ikke et isolert tema som delegeres til tekniske fagmiljøer. Styret og ledelsen må forstå hvilke digitale verdier som skal beskyttes, hvilke trusler som er mest relevante, og hvordan investeringer i sikkerhet henger sammen med evne til å levere, opprettholde tillit og nå strategiske mål. Det handler om å prioritere sikkerhet i beslutningsprosessene.
– For å sikre at sikkerhetsarbeidet er godt nok forankret i styringsmodellen til virksomheten, kreves tre ting: eierskap, struktur og måling. Eierskap betyr at ledelsen definerer sikkerhet som et kjernepunkt i virksomhetsstyringen. Struktur innebærer at sikkerhetsarbeidet kobles til risikostyring, beredskapsplaner og virksomhetsmål. Og måling betyr at sikkerhet følges opp med tydelige indikatorer – på lik linje med økonomi eller kundetilfredshet.
– I praksis kan dette bety å etablere en tverrfaglig sikkerhetskomité, integrere cyberrisiko i styrets agendapunkter, og sette krav til kompetanse i ledelsen.
Manglende sikkerhetsledelse svekker tilliten
Ifølge Aanstad Evensen kan manglende ledelsesengasjement undergrave både beredskap og tillit.
– Internt kan det føre til at sikkerhet ikke tas på alvor, at medarbeidere mangler opplæring og at det oppstår ukultur rundt etterlevelse. Eksternt kan konsekvensene være alvorlige: Kunder, samarbeidspartnere og myndigheter forventer i økende grad at sikkerhet håndteres på toppnivå.
– Ved et angrep kan manglende beredskap oppfattes som uaktsomhet – og skade omdømmet langt mer enn selve hendelsen. Som tidligere nevnt, understrekes det i funn fra ENISA Lenke til et annet nettsted. at selskaper med sikkerhetsarbeid forankret i toppledelsen har mer enn dobbelt så høy evne til å oppdage og håndtere angrep.
Krever samarbeid
For å møte AI-drevne trusler kreves det samarbeid mellom sikkerhetsmiljøer, teknologiavdelinger, HR, kommunikasjon og toppledelse – både internt og på tvers av sektorer, påpeker Aanstad Evensen.
– Norske ledere bør delta i arenaer hvor informasjon og erfaringer deles, for eksempel gjennom bransjefora, CERT-samarbeid eller offentlige initiativ som Nasjonal Sikkerhetsmyndighets råd. I tillegg bør man internt bygge broer mellom fagmiljøer og jobbe helhetlig med kompetanseheving, trusselbildevurderinger og scenarioøvelser.
– Cybersikkerhet er ikke lenger et valg – det er en ledelsesplikt. Kunstig intelligens endrer ikke bare hvordan vi blir angrepet, men også hva som må til for å beskytte seg. Ledere som tar eierskap i dag, setter virksomheten i posisjon til å møte morgendagens trusler – med mer kontroll, økt tillit og bedre handlingsrom, avslutter Aanstad Evensen.
Fem innsikter alle ledere bør ha med seg inn i høsten 2025:
1. AI forsterker gamle metoder – og gjør dem farligere
Cyberkriminelle bruker i økende grad AI til å forbedre eksisterende angrepsmetoder som sosial manipulering og skadevare. Angrep som phishing og sosial manipulering blir nå mer presise, troverdige og vanskeligere å oppdage takket være AI. For ledere betyr det at tradisjonelle sikkerhetstiltak ikke lenger er tilstrekkelige. Det kreves investering i både teknologi og opplæring – og et sikkerhetsmiljø som kan oppdage og reagere i sanntid.
2. Angrepene blir «plug and play»
AI-drevne angrep kan i dag «bestilles» uten teknisk kompetanse, gjennom kommersialiserte tjenester i det kriminelle markedet. Dette senker terskelen for å utføre målrettede angrep betydelig – og gjør trusselbildet mer uforutsigbart. Mange virksomheter har tradisjonelt vurdert risiko basert på hvor sofistikerte de tror trusselaktørene er. I dag må man legge til grunn at både enkeltpersoner og små grupper kan gjennomføre avanserte angrep med høy effekt. For ledere betyr dette at risiko ikke lenger handler om størrelse på angriper, men om tilgang på verktøy. Å styrke grunnsikring, tilgangsstyring og medarbeiderbevissthet blir derfor avgjørende for å redusere sårbarhet.
3. Cyberkriminalitet har blitt en industri
Kriminelle opererer i dag som profesjonelle selskaper med egne utviklings- og driftsteam i tillegg til distribusjonsnettverk. Truslene utvikles og spres i rekordfart, og trusselaktører lærer av hverandre og forbedrer seg kontinuerlig. Norske ledere må møte dette med strukturert forsvar, samarbeid og kontinuerlig læring – på tvers av funksjoner og sektorer.
4. AI akselererer sårbarhetsutnyttelse
AI gjør det mulig å finne og utnytte tekniske svakheter i systemer raskere enn noen gang før. Dermed blir gapet mellom sårbarhet og faktisk angrep dramatisk kortere. For ledere innebærer dette at sikkerhetsarbeidet må flytte seg fra reaktivt til prediktivt. Investeringer i sanntidsanalyse, overvåking og responskapasitet bør sees på som strategiske grep for å beskytte verdiskaping og tillit. Den som først oppdager, vinner tid – og i cybersikkerhet er tid en kritisk faktor.
5. Tverrfaglig forsvar krever ledelsesløft
Å bygge et godt forsvar mot moderne trusler handler ikke lenger bare om teknologi, men om organisering og kultur. Det krever at toppledelsen setter agendaen, investerer i analyse og skaper helhetlige prosesser. Når truslene utvikles raskt og rammer på tvers av funksjoner, må sikkerhet løftes til toppledelsen og kobles til virksomhetens overordnede styring. For ledere starter dette med å ta eierskap: å stille spørsmål, etterspørre status, sette mål og gjøre cybersikkerhet til en del av styringsdialogen.
Dette kan du gjøre videre
For ledergrupper:
Ta med artikkelen til neste ledermøte og diskuter: Er cybersikkerhet et stående punkt i vår styringsdialog – og vet vi egentlig hva våre digitale verdier er verdt?
For deg som leder:
Start med deg selv: Når tok du sist en beslutning der cybersikkerhet var en del av vurderingen? Hvordan ville du håndtert et AI-generert phishing-angrep internt – i morgen?
Refleksjonsspørsmål til ledere
Selv om cybersikkerhet lenge har vært ansett som et teknisk ansvar, viser utviklingen at det nå er et strategisk lederanliggende. Når kunstig intelligens forsterker truslene og gjør dem vanskeligere å oppdage, blir det avgjørende at ledere tar et aktivt eierskap. Her er noen spørsmål for refleksjon i ledergruppen:
- Hvordan er cybersikkerhet forankret i vår ledergruppe i dag – og bør det endres?
- Vet vi nok om hvordan kunstig intelligens påvirker vår trusselflate?
- Er cybersikkerhet integrert i vår risikostyring og strategiske beslutningsprosesser – eller behandles det som et støtteområde?
- Hvilke konsekvenser vil et alvorlig cyberangrep ha for vår tillit, omdømme og driftsevne?
- Hvilke grep kan vi ta nå for å bygge et mer tverrfaglig og fremtidsrettet forsvar mot digitale trusler?
Thomas Aanstad Evensen er Norgessjef i Fortinet med over 18 års erfaring fra ledende roller i den nordiske IT- og sikkerhetsbransjen. Han startet karrieren i Microsoft under studietiden ved Kristiania, og har siden bygget en sterk merittliste innen strategisk ledelse og kanalutvikling i flere internasjonale teknologiselskaper.











