ABONNEMENT

MIN KONTO

REDAKSJONELT INNHOLD

STOLTE BIDRAGSYTERE

MARKEDSFØRING

LEDERKURS

Videokurs
Lederkurs (kommer snart)
Annonser ditt kurs (kommer
snart)

LEDERJOBB

Se alle stillinger (kommer snart)
Utlys lederstilling (kommer
snart)

ANNONSØRINNHOLD

KONTAKT

FØLG OSS

LederNytt er medlem av Fagpressen og underlagt presseetikken gjennom Fagpressens medlemskap i Norsk Presseforbund.

Mening slår mål

Hvorfor de beste lederne styrer etter formål, ikke KPIer

Ros som virker, er alltid ekte. Som leder bygger du relasjon, motivasjon og trivsel – én anerkjennelse av gangen. Foto: Istock / Cecilie

Ros er ikke bare hyggelig – det er helt avgjørende. Når du gir spesifikk og ekte tilbakemelding, bygger du både motivasjon, trygghet og prestasjon. Likevel er det mange ledere som unngår det – av frykt for å virke kleint, kunstig eller urettferdig. Men kunsten å gi ros handler ikke om overdrivelse. Det handler om å se – og si det.

Du kan ikke være en god leder hvis folk ikke føler seg sett.

TEKST: Redaksjonen – Ledernytt

PUBLISERT: OPPDATERT:

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE

Ros som virker starter med å være ekte

Glem floskler og tilfeldige «bra jobba». For at ros skal gjøre en forskjell, må den være spesifikk, ærlig og koblet til noe som faktisk betyr noe – enten det handler om innsats, samarbeid eller verdier i praksis. Ros er ikke noe man «gjør fordi man må» – det er noe du mener.
Gjør dette: Finn én ting hver dag du genuint kan rose hos en medarbeider – og si det direkte.

Ros styrker relasjon, læring og trivsel

Vi mennesker har et grunnleggende behov for å føle oss sett og verdsatt – også på jobb. Gode ledere bruker ros som et verktøy for å bygge relasjon og forsterke ønsket atferd. Spesielt i krevende perioder eller ved sykefravær, kan det å bli anerkjent for det man faktisk får til, være avgjørende for mestringstro og retur til arbeid.
Gjør dette: Spør en medarbeider: Hva motiverer deg – og hva ønsker du tilbakemelding på?

Når ros virker mot sin hensikt

Uekte ros, overdreven fokus på utseende eller favorisering av enkeltpersoner kan undergrave både tillit og motivasjon. Ros som ikke oppleves som ekte, eller som gis «på autopilot», risikerer å bli provoserende. Verst er det kanskje å unnlate å gi ros helt – og dermed skape opplevelse av likegyldighet.
Gjør dette: Unngå «bra jobba» uten innhold – si hva du så, og hvorfor det betyr noe.

Dette kan du gjøre videre

For deg som leder:
Start i det små – se én person, én innsats, én gang i dag.
👉Konkret grep: Gjør det til en daglig rutine – og noter hva som skjer over tid.

For ledergrupper:
Diskuter: Bruker vi ros strategisk, eller overlater vi det til tilfeldighetene?
👉Konkret grep: Del én god ros-vane dere har – og én dere bør forbedre.

Les hovedartikkelen og få innsikt i:

– De vanligste ros-fellene – og hvordan du unngår dem
– Hva som skjer i hjernen når vi får ros
– Hvorfor ros virker bedre enn ris – også på voksne
– Hvordan du gir ros som bygger kultur, ikke bare prestasjon

Les mer her!

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE
siste fra forsiden
Ansatte deler opp arbeidsdagen uten at sjefen vet det

Fleksitid og hjemmekontor har gitt mange norske medarbeidere større frihet til å styre arbeidsdagen. Men vet lederen når arbeidet faktisk blir gjort? I en amerikansk undersøkelse oppgir over halvparten av dem som deler arbeidsdagen i flere økter, at de har gjort det uten å informere lederen. Det reiser også spørsmål for norske virksomheter om tillit, tilgjengelighet og samarbeid.

Hjemmekontor
Generasjonskonflikter på jobb –  eller uklare forventninger?

Når samarbeidet mellom yngre og eldre medarbeidere skurrer, får alderen ofte skylden. Men hva om problemet ligger i forventninger som aldri er blitt avklart? I boken Fire generasjoner på jobben viser Øystein Bonvik hvordan små misforståelser kan skape frustrasjon på arbeidsplassen og hvorfor ledere bør undersøke sine egne forventninger før de trekker konklusjoner om medarbeiderne.

Konflikter
Facebook tester betaling for lenker –  har ledelsen en plan B?

To gratis lenker i måneden. Deretter kan prisen komme opp i nesten 60 000 kroner i året. Meta tester nå betaling for lenkedeling på Facebook, og Hareid kommune har allerede fått betalingskrav. Kommunen nekter å betale, mens Oslo er villig til å ta kostnaden dersom ordningen også rammer dem. For ledere aktualiserer dette en sårbarhet i virksomhetens digitale strategi. Småbedrifter som er avhengige av Facebook for å skaffe kunder, kan få en særlig krevende utfordring dersom vilkårene endres.

Digital ledelse