MITT ABONNEMENT

ABONNEMENT

MIN KONTO

REDAKSJONELT INNHOLD

STOLTE BIDRAGSYTERE

MARKEDSFØRING

LEDERKURS

Videokurs
Lederkurs (kommer snart)
Annonser ditt kurs (kommer
snart)

LEDERJOBB

Se alle stillinger (kommer snart)
Utlys lederstilling (kommer
snart)

ANNONSØRINNHOLD

KONTAKT

FØLG OSS

LederNytt er medlem av Fagpressen og underlagt presseetikken gjennom Fagpressens medlemskap i Norsk Presseforbund.

Stillhet i ledergruppen – fallgruve eller mulighet?

Stillhet i ledergruppen er ikke et tomrom, det er et signal. Som leder kan du velge å fylle det, eller å lytte til det. (Illustrasjon: Istock.com)

Når rommet blir stille, kan det oppleves som et tomrom. Mange ledere fyller pausen raskt, i frykt for at energien dør ut. Men stillhet er sjelden tom. Den speiler kultur, makt og trygghet, og kan være en åpning for nye perspektiver. For ledere handler spørsmålet ikke om hvordan man bryter stillheten, men hvordan man bruker den.

Når ingen tar ordet, kan det være en åpning for dypere kontakt

TEKST: Redaksjonen – Ledernytt

PUBLISERT: OPPDATERT:

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE

Tre typer stillhet du bør kjenne til

Over tid utvikler organisasjoner en «taushetskultur», normer for hva man snakker om, og hva som forblir usagt. For å kunne jobbe konstruktivt med stillhet, er det nyttig å skille mellom tre former:

1. Forsiktig stillhet

Oppstår i nye eller usikre relasjoner, når medarbeidere venter på signaler eller mangler rammer for å delta.
Som leder: Tydeliggjør forventninger, inviter aktivt. men uten å presse.

2. Maktbasert stillhet

Når enkelte stemmer dominerer, trekker andre seg tilbake. Dette handler ofte om uformelle hierarkier mer enn om personlig mot.
Som leder: Vær oppmerksom på hvem som tier, og still spørsmålet: «Hvem setter dagsordenen her, og hvorfor?»

3. Eksistensiell stillhet

Et rom for sorg, refleksjon eller erkjennelse, der ord ikke finnes ennå. Denne stillheten er meningsfull og kan være nødvendig for å bearbeide vanskelige tema.
Som leder: Tillat refleksjon, og vis at stillhet også kan ha verdi.

Når pausen blir et lederverktøy

Mange ledere føler seg ansvarlige for å holde energien oppe i møter. Men nettopp i pausen kan de viktigste erkjennelsene modnes. Stillhet kan derfor brukes aktivt som verktøy.

Fem grep for å bruke stillhet konstruktivt:

  • Vær nysgjerrig i stedet for urolig: «Jeg legger merke til at vi blir stille, hva skjer her?»
  • Gi stillheten et språk: «Hva er det vi unngår å snakke om, og hvorfor?»
  • Bruk bevisste tenkepauser, for eksempel 30 sekunders refleksjon før svar.
  • Se etter mønstre: Er det alltid de samme som tier, eller bestemte tema som møtes med taushet?
  • Vær bevisst hvordan din egen taushet tolkes, som ettertanke, avstand eller kritikk.

Forskning fra MIT/Google Project Aristotle viser at psykologisk trygghet er nøkkelen til høytytende team. Evnen til å snakke åpent, og tåle stillhet, er derfor avgjørende for prestasjon

Stillhet som del av kontakten

Taushet er ikke det motsatte av kontakt, men en del av den. Når ingen tar ordet, kan det være et signal om frykt, hierarki eller ettertanke, men også en åpning for dypere kontakt.

Taushet er relasjonelt og forteller ofte mer enn man umiddelbart hører.» Det krever mot å lytte til stillheten, men nettopp der kan du som leder finne sporene til en sterkere kultur

Tre beste råd oppsummert

  1. Skap trygghet for å snakke – tydeliggjør forventninger og inviter uten å presse.
  2. Gi rom til stemmer som tier – undersøk hvem som setter dagsordenen, og hvorfor.
  3. Bruk stillhet som refleksjon – la pauser få verdi og vær bevisst hvordan din egen taushet tolkes.

Når rommet blir stille – hva gjør du da?

For ledergrupper: Ta med artikkelen til neste møte. Diskuter: Når blir vi stille, og hva forteller det om oss?
Konkret grep: Avtal én situasjon der dere lar stillheten vare, og se hva som skjer.

For deg som leder: Neste gang stillheten oppstår, ikke fyll den, spør heller: «Hva skjer akkurat nå?»
Konkret grep: Test ut en bevisst tenkepause i ditt neste møte.

Ta ledergruppen din videre med Ledergrupper som virker

Vil du ha en ledergruppe som ikke bare møtes, men faktisk virker? Serien Ledergrupper som virker gir deg konkrete grep, refleksjonsspørsmål og verktøy som du kan bruke direkte i neste møte.

Les videre her! Lenke til et annet nettsted.

– Anita Silke Gaia Olsen: Når ingen tager ordet – om tavshed som relationel dynamik (2024)
– Henning Bang (UiO): definisjon av organisasjonskultur
– Amy Edmondson (Harvard Business School): forskning på psykologisk trygghet
– Google Project Aristotle: teamforskning

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE
siste fra forsiden
Talentjakten   kan få deg til å overse dem du allerede har

Hva skjer når noen få medarbeidere får merkelappen «talent», mens resten blir stående utenfor? Billy Adamsen mener ledere bør bruke mindre tid på å plukke ut de mest lovende, og mer tid på å finne ut hva medarbeiderne faktisk kan og hva de kan utvikle videre.

Læring og utvikling
Du tror kanskje du leder godt –  medarbeiderne kan oppleve noe helt annet

Medarbeiderundersøkelsen viser gode tall. Prosjektene leveres, sykefraværet er lavt og konfliktene få. Men det betyr ikke nødvendigvis at medarbeiderne opplever ledelsen like positivt som lederen selv gjør. Forskjellen mellom egen vurdering og medarbeidernes erfaringer kan være vanskelig å oppdage, særlig når det meste på overflaten ser ut til å fungere.

Lederutvikling
Når én person svekker  hele styrets diskusjon

Én person kan være nok til å endre hvordan et styre arbeider. Når én stemme dominerer, viktige innspill uteblir eller diskusjonene låser seg i detaljer, blir det vanskeligere for styret å se helheten og bruke den samlede kompetansen rundt bordet.

Det svake styrerommet

Copyright © 2026 Bull Media Consulting AS.