Cathrine Abrahamsen er fastlege og spesialist i allmennmedisin, med særlig fokus på pasienter med langvarige fysiske symptomer. Hun har utviklet Individual Challenge Inventory Tool (ICIT) – et strukturert samtaleverktøy som hjelper leger å avklare pasientens utfordringer, finne tiltak og vurdere behov for sykmelding som del av behandlingen.
ICIT gjør lege-pasient-samtaler mer målrettede og effektive, spesielt for pasienter med symptomer uten medisinsk forklaring, en gruppe som utgjør opptil halvparten av pasientene. Metoden kan likevel brukes bredt, og prinsippene videreføres i Jobbliste-metoden for ansatte og ledere i arbeidslivet.
Strukturert dialog som virker
– Jobbliste-metoden er utviklet for ledere som vil forebygge sykefravær gjennom tidlige og strukturerte samtaler. Metoden bygger på samtaleverktøyet ICIT og har som mål å øke jobbnærvær ved å finne løsninger sammen med medarbeideren, før legebesøket blir nødvendig.
– I praksis tar lederen initiativ til en jobblistesamtale der medarbeideren selv beskriver utfordringer og foreslår tiltak. Når løsningene kommer fra medarbeideren, øker eierskap, motivasjon og gjennomføringsevne. Det skaper en opplevelse av å bli sett og hørt, og gir en mer konstruktiv dialog om helse og trivsel.
– Forskning viser at metoden styrker mestring, tydeliggjør utfordringer og reduserer sykefravær, ved å koble helse, arbeid og ansvar på en konkret og menneskenær måte.
Opplæring og forankring
Ifølge Abrahamsen kan ledere ta metoden i bruk ved å delta på opplæring og workshops om Jobbliste-metoden.
– Her vil de lære å gjennomføre samtaler med medarbeidere om helse og tilrettelegging, uten å ha medisinsk bakgrunn. Leder lærer betydningen av bekreftelse og struktur i samtalen.
– For å lykkes kreves det en kultur for åpenhet og tillit, samt forpliktelse fra ledelsen for å iverksette metoden. Metoden er nedskrevet og enkel, men i opplæringen får leder innføring i hva som er forklaring på symptomer når «alle prøvene er normale», samt konkret opplæring i jobbliste, inkludert øvelse. Dette er vanligvis en tre timers opplæring, hvor ledere får tilbud om å følges opp med et digitalt møte noen uker etter opplæringen. Her er det veiledning og deling av erfaringer som er fokus.
– Mange har satt pris på å snakke med en fastlege og få råd om hvordan de bedre kan samarbeide med fastlegen til sine ansatte. I flere kommuner og bedrifter har de ansette fått tilbud om en times direkte webinar med informasjon og foredrag om jobbliste. Metoden bør skreddersys til den enkelte arbeidsplass og aktivt involvere medarbeidere for å forhindre at det blir et "HR-verktøy" som ikke brukes.
– Metoden kan styrke relasjonen mellom leder og medarbeider ved å fremme tillit, åpenhet og samarbeid. Når medarbeidere føler seg hørt og involvert, kan det forbedre både dialogen og forholdet mellom partene.
«Jobbliste-metoden viser at du som leder tar medarbeiderens arbeidssituasjon på alvor.»
Erfaringer og resultater
Abrahamsen har selv erfart en medarbeider som opplevde langvarige fysiske symptomer, men som ved hjelp av samtaler med lederen om tiltak basert på jobblisten, følte seg bedre tilrettelagt for jobben og unngikk dermed sykmelding.
– Flere bedrifter og kommuner har ønsket opplæring i metoden Jobbliste for sine ledere. For eksempel, Grimstad kommune har rapportert at metoden har forbedret kommunikasjonen mellom ledere og ansatte, og bidratt til flere graderte sykmeldinger. Kommunen erfarte at de fikk tilbakemeldinger fra leger som refererte til jobblisten, og NAV rapporterte om flere oppfølgingsplaner som inkluderte jobblistas spørsmål.
– I Hadsel kommune ble det samarbeid med både fastleger og større bedrifter i regionen for kurs om Jobbliste-metoden. Her deltok lederne aktivt, og de har erfart at metoden har blitt tatt i bruk der det er mulig.
Tør å ta de vanskelige samtalene
Abrahamsen råder ledere som synes det er vanskelig å ta de "følsomme samtalene" om helse og tilrettelegging, til å se dette som en naturlig del av lederrollen.
– God forberedelse og å avsette tid til samtaler kan være nyttig. Å vise omtanke for medarbeidernes helse er en styrke som fører til et bedre arbeidsmiljø.
– Det viktigste rådet er å skape en kultur for åpenhet hvor medarbeidere føler seg frie til å dele helseutfordringer og behov. Regelmessige samtaler, tilrettelegging for helse og trivsel, samt lederskap som prioriterer ansatte, er essensielt. Jeg har tro på en fast struktur i samtalen, slik som i metoden Jobbliste. Da er agenda for jobblistesamtalen kjent for både den ansatte og leder.
Kunnskap gir ansvar og forståelse
– Jobbliste-metoden kan i tillegg fungere som et nyttig verktøy for selvledelse og egenrefleksjon, ettersom den oppmuntrer medarbeidere til å ta ansvar for sine helseutfordringer og bidra aktivt til løsninger. Kunnskap påvirker våre holdninger.
– Jeg har tro på at kunnskap om pasienter med langvarige fysiske symptomer kan redusere skadelig stigmatisering og øke empatien for hverandre, samtidig som at jobbnærværet opprettholdes, avslutter Abrahamsen.
«Når tiltakene kommer fra medarbeideren selv, øker både motivasjon og sannsynlighet for endring.»
Dette kan du gjøre videre
For deg som leder:
Start med én samtale denne uken. Finn én medarbeider du er bekymret for, og bruk prinsippene fra Jobbliste-metoden til å utforske hva som kan tilrettelegges.
For ledergrupper:
Ta med saken til neste ledermøte og diskuter: Hvordan møter vi ansatte som står i helsemessige utfordringer, før sykmelding vurderes? Har vi en felles praksis for slike samtaler?
Refleksjon for deg som leder
– Har jeg tilstrekkelig innsikt i hvordan mine medarbeidere egentlig har det, før en sykmelding oppstår?
– Når tok jeg sist initiativ til en samtale om helse og trivsel uten at det forelå en akutt situasjon?
– Hvordan reagerer jeg når ansatte uttrykker usynlige plager eller redusert kapasitet?
Refleksjon for ledergruppen
– Har vi en felles forståelse for hvordan vi skal håndtere tidlige tegn på helseutfordringer?
– Hvordan kan vi skape en kultur hvor det er trygt å snakke om trivsel, smerter og behov for tilpasning?
– Bør vi vurdere opplæring i samtalemetodikk, og hvordan følger vi i så fall opp effekten?
Hvordan dette kan brukes i ledelse
Ved å bruke Jobbliste-metoden får ledere et verktøy for å ta viktige samtaler tidlig, før problemene vokser seg store. Metoden styrker relasjonen til medarbeideren, bygger tillit og gir felles eierskap til løsninger som reduserer fravær og øker nærvær
Virksomheter med størst nytte av metoden
Både offentlig og privat sektor, samt små og mellomstore virksomheter, har potensial til å nytte godt av Jobbliste-metoden, da alle typer organisasjoner opplever utfordringer relatert til sykefravær og medarbeiders helse.
Hvorfor kan jobbliste og nærvær henge sammen?
Mye fravær handler ikke bare om sykdom, men om opplevd overbelastning, uklare forventninger eller mangel på mestring og mening. Jobbliste-metoden kan hjelpe din ansatt til å:
- Avdekke skjulte tidstyver og belastninger på jobb
- Gi medarbeidere eierskap til sin egen arbeidshverdag
- Forhindre overbelastning og utbrenthet
- Øke følelsen av kontroll og verdi i arbeidet
Slik bruker du Jobbliste-metoden for å styrke nærvær:
1. Skap trygghet og forklar hvorfor
Start med å sette rammen: Dette handler ikke om kontroll, men om balanse og bærekraft.
Si for eksempel:
«Vi skal gjøre en enkel øvelse for å få oversikt over hva som faktisk fyller dagene våre, og se hvordan vi kan gjøre mer av det som gir mening, og mindre av det som tapper energi.»
2. La medarbeideren lage en konkret jobbliste
Be medarbeideren skrive ned:
• Hvilke oppgaver som gir energi, og hvilke som tapper
• Hva du gjerne skulle hatt mer eller mindre tid til
3. Gå gjennom listen sammen
Sett av et møte (30–45 min) der dere sammen:
• Går gjennom oppgavene
• Reflekterer over balansen mellom krevende og meningsfulle oppgaver
• Ser på hva som kan justeres, flyttes, forenkles eller fjernes
4. Identifiser tiltak som fremmer mestring og forutsigbarhet
Etter samtalen:
• Prioriter én til to justeringer som kan gjøre hverdagen bedre
• Det kan være endring i møtebelastning, klarere rollefordeling, færre avbrytelser, mer tid til konsentrasjon
Effekt:Dette øker følelsen av kontroll, rettferdighet og mestring, som er nøkkelfaktorer for nærvær.
5. Følg opp etter 3–4 uker
Avtal en kort oppfølging:
• Hva har fungert?
• Har det blitt bedre balanse?
• Er det behov for nye justeringer?
Dette viser at du tar medarbeiderens arbeidssituasjon på alvor, og bygger tillit.
Når egner metoden seg spesielt godt?
- Når noen opplever at jobb-hjem-balansen er krevende, og vurderer å oppsøke lege for sykmelding. Kan noe gjøres på jobb for å øke jobbnærvær og forhindre fravær?
- I etterkant av sykefravær (som del av oppfølging)
- Ved store endringer i arbeidsoppgaver
- Ved jevnlig utviklingssamtale
– Ledere med personalansvar
– HR-støttepersonell ved oppfølging av fravær
– Som verktøy i utviklingssamtaler eller ved endringer i rolle/belastning
Jobbliste-metoden er ikke bare en rekke med spørsmål. Ved å delta på kurs får leder innsikt i hvordan livsbelastninger påvirker helsen og kan gi sykdom, og hvordan vi nå forstår helse på en ny måte. Denne kunnskapen mener Abrahamsen er avgjørende for å øke forståelse for såkalte «usynlige sykdommer». Kunnskap om dette kan gi leder en økt trygghet og empati i samtalen med den ansatte, uten at helsespørsmål trenger å være et tema. Spørsmålene i jobbliste er de samme som legene som har lært å bruke samtaleverktøyet ICIT, bruker, og kan brukes uten at ledere trenger å være engstelige for å stille spørsmål som er private eller påtrengende.
I sin doktorgrad undersøkte Abrahamsen hvordan Individual Challenge Inventory Tool (ICIT) tas i bruk av fastleger, og hvilken effekt det har på pasienters helse, livskvalitet og sykefravær. En klynge-randomisert studie viste at 76 % av pasientene som fikk ICIT-behandling opplevde bedre funksjon, færre symptomer og høyere livskvalitet, mot 38 % i kontrollgruppen. Etter 11 uker var sykefraværet redusert med 27 prosentpoeng, sammenlignet med 4 prosentpoeng i kontrollgruppen.
Per i dag har 25 % av norske fastleger fått opplæring i ICIT, og flere arbeidsplasser tar i bruk elementer fra verktøyet for å styrke nærvær og redusere sykefravær. Abrahamsens arbeid bidrar til en mer strukturert, evidensbasert tilnærming til vedvarende fysiske symptomer, med gevinster for både pasienter og helsetjenesten.
Cathrine Abrahamsen er fastlege og spesialist i allmennmedisin med erfaring fra arbeid med pasienter med langvarige fysiske plager. Hun har utviklet samtaleverktøyet ICIT for å gjøre lege-pasient-samtaler mer målrettede og redusere sykefravær. Hun har nylig fullført doktorgrad ved Rikshospitalet, der hun forsket på ICITs effekt på helse, funksjon og livskvalitet.
