MITT ABONNEMENT

ABONNEMENT

MIN KONTO

REDAKSJONELT INNHOLD

STOLTE BIDRAGSYTERE

MARKEDSFØRING

LEDERKURS

Videokurs
Lederkurs (kommer snart)
Annonser ditt kurs (kommer
snart)

LEDERJOBB

Se alle stillinger (kommer snart)
Utlys lederstilling (kommer
snart)

ANNONSØRINNHOLD

KONTAKT

FØLG OSS

LederNytt er medlem av Fagpressen og underlagt presseetikken gjennom Fagpressens medlemskap i Norsk Presseforbund.

Læring i team

Slik håndterer du makt og dilemmaer som leder for organisasjonsutvikling

Johan Bergh: Helhetlig debrief fra Luftforsvaret viser hvordan systematisk refleksjon, tydelig kommunikasjon og mental avlastning kan styrke både team og organisasjoner. Læring skjer ikke av seg selv, den må struktureres, brukes og deles. (Foto: privat)

Hvorfor er det så vanskelig å få til reell læring i organisasjoner, selv når intensjonene er gode? I dette innlegge tar førstelektor Johan Bergh for seg hvordan makt, kultur og uuttalte dilemmaer påvirker hva team faktisk lærer av hverandre, og hvorfor kunnskap altfor ofte blir liggende i hodene våre i stedet for å styrke organisasjonen.

Kunnskap som ikke deles, forblir et personlig privilegium – ikke en organisatorisk styrke

Denne saken gir deg en tydeligere forståelse av hvorfor læring i organisasjoner så ofte stopper opp, og hvordan makt, roller og uuttalte dilemmaer påvirker om kunnskap faktisk deles. Du får innsikt i helhetlig debrief fra Luftforsvaret, et av de mest konkrete verktøyene for systematisk læring, og ser hvorfor rapporter alene ikke skaper utvikling før noen tar ansvar for å bruke dem i praksis.
Saken viser også hvordan ledere kan bygge strukturer som gjør erfaringslæring til en naturlig del av hverdagen, ikke noe som gjøres når tiden strekker til.

Saken passer best for ledere, prosjektledere, HR og ledergrupper som vil skape en sterkere læringskultur og unngå at erfaringer og kompetanse forsvinner i organisasjonen.

TEKST: Johan Bergh

PUBLISERT: OPPDATERT:

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE

Når læring møter makt

Læring i organisasjoner er krevende. Jeg har tidligere tatt til orde for at både individuell læring og læring i team ofte misforstås eller behandles for overfladisk. Kanskje skyldes det manglende kompetanse, eller kanskje handler det om noe dypere: at kunnskap gir makt, og at deling dermed utfordrer etablerte strukturer. Ett av mine credo er at kunnskap som ikke deles, kun har begrenset verdi. Det blir mer av den når vi deler, noe blant andre Ine Marie Eriksen påpekte allerede i 2006. Det samme fremheves i NOU 2025:9 Nederlaget – Norge i Afghanistan 2015–2021.

Læring starter i individet – og stopper ofte der

All læring begynner i det enkelte mennesket, gjerne som resultat av erfaring. Likevel er det langt fra gitt at erfaring automatisk omsettes i teamlæring eller organisasjonslæring. Teamlæring forutsetter at enkeltpersoner både kan og vil dele kunnskap, og at noen faktisk gir rom for det. Her spiller teamlederen en sentral rolle. Når la du eller teamet ditt sist til rette for erfaringsdeling?

Når læring behandles som en kjerneoppgave, ikke som et tillegg, kan det gi både økt motivasjon og dyktigere medarbeidere. Men dette forutsetter at kunnskapen faktisk flyter. Det gjør den ikke alltid.

Makt som læringsbarriere – hvor ligger dilemmaet?

Et dilemma oppstår når ulike verdier, hensyn eller regelverk står i konflikt. Kunnskap og makt er en slik konfliktlinje. Francis Bacon formulerte det for århundrer siden: Jo mer du vet, desto mer makt har du. Dermed kan deling av kunnskap skape et spenn mellom personlig makt og organisatorisk utvikling.

Det reelle dilemmaet er ofte dette: Hvordan deler vi kunnskap på en måte som styrker organisasjonen, uten at noen opplever tap av kontroll, posisjon eller påvirkning?

Helhetlig debrief – læringsverktøyet mange fortsatt overser

Én måte å bøte på dette på, er å innføre systematisk helhetlig debrief. Luftforsvaret utviklet dette verktøyet for å sikre læring etter komplekse operasjoner. Metoden handler om mer enn å skrive en rapport. Det vesentlige er at noen faktisk leser den, forstår den, og tar kompetansen i bruk. Særlig i prosjektarbeid slurves det her, og det er antakelig en sentral årsak til at så mange prosjekter mislykkes.

Ifølge Moldjord (2023) favner helhetlig debrief fire hovedområder som påvirker prestasjoner:

  1. selve utførelsen,
  2. samarbeid og kommunikasjon,
  3. selvforståelse og rolleutvikling,
  4. mental avlastning etter høyt stress.

Innenfor alle disse områdene har organisasjoner, inkludert utdanningsinstitusjoner, mye å hente.

Når læring ikke systematiseres – gjentar vi feilene

NOU 2025:9 peker tydelig på mangel på systematikk i erfaringslæring i norsk offentlig sektor. Mer presist: Det finnes få overordnede grep for å sikre institusjonalisert læring. Det fører til at de samme feilene gjentas. Sullivan og Harper sa det treffende i 1997: Hope Is Not a Method. Læring krever struktur, ikke håp.

Makt, deling og klokskap – hva bør vi gjøre?

Skal vi lykkes med læring, må vi skape rom for deling, ikke bare i team, men på individnivå og i hele organisasjonen. Det handler om å balansere kunnskap og makt med klokskap. Å bygge strukturer som sørger for at erfaringer faktisk tas videre, ikke blir liggende i en mappe. Og å sikre at debrief, refleksjon og erfaringsdeling ses som en kontinuerlig del av arbeidet, ikke en aktivitet vi gjør når vi «får tid».

Jeg er overbevist om at dette ikke bare forbedrer læringen i team og organisasjoner, men også kan bli et konkurransefortrinn.

Kunnskap er makt, og makt må brukes med klokskap.

Sett læring i system – start i teamet ditt i morgen

For deg som leder

Se på ditt eget bidrag til læringskulturen. Gir du rom for deling, eller tar hverdagen over?
Konkret grep: Innfør et fast femminutters “erfaringspunkt” i alle møter der teamet deler én liten innsikt hver.

For ledergrupper

Snakk åpent om hvor læring faktisk stopper opp hos dere. Er det i deling, tid, kultur eller makt?
Konkret grep: Velg én situasjon fra de siste månedene og gjennomfør en felles debrief med fokus på kommunikasjon, roller og hva dere ville gjort annerledes neste gang.


Han er førstelektor i organisasjon og ledelse ved Oslo Nye Høyskole.

Moldjord, C. (2023). Læringskultur i operative miljøer – Luftforsvaret som eksempel. I Johansen & Arnulf (red.). Universitetsforlaget.
NOU 2025:9 Nederlaget – Norge i Afghanistan 2015–2021.
Sullivan, G.R. & Harper, M.V. (1997). Hope Is Not a Method. Broadway Books.

login-iconHar du allerede abonnement?
Logg inn her
lock-icon
Led bedre, ta klokere beslutninger og skap sterkere resultater
Velkommen til Norges ledende fagmedium for ledere.Få tilgang til flere tusen fagartikler, praktiske guider, digitale og trykte magasiner og ny innsikt du kan bruke i lederhverdagen – fra første dag.
  • list-icon Få full tilgang umiddelbart
  • list-icon Ingen bindingstid
NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE
siste fra forsiden
Når én person svekker  hele styrets diskusjon

Én person kan være nok til å endre hvordan et styre arbeider. Når én stemme dominerer, viktige innspill uteblir eller diskusjonene låser seg i detaljer, blir det vanskeligere for styret å se helheten og bruke den samlede kompetansen rundt bordet.

Det svake styrerommet
Plinget   som fikk kunden til å selge produktet til seg selv

Hva er det kunden egentlig kjøper når dere selger et produkt eller en tjeneste? En historie fra Olivettis salgsskole i 1970 har fulgt meg gjennom hele arbeidslivet, fordi den viser hvor lite som noen ganger skal til før kunden oppdager verdien selv.

Salgsledelse
Derfor mislykkes strategisamlingen

Strategisamlinger skal sette retning, men ender for ofte i gode diskusjoner og gjennomarbeidede dokumenter som får liten betydning i hverdagen. Når strategien ikke fører til tydelige valg, prioriteringer og handling, svekkes både fremdrift og eierskap. Problemet er sjelden mangel på gode ideer, men utilstrekkelige forberedelser, svakt eierskap og manglende oppfølging når samlingen er over.

Strategi

Copyright © 2026 Bull Media Consulting AS.