Arne Krokan, professor emeritus ved NTNU, forteller at det nå er tydelige signaler på at AI endrer lederrollen i praksis, og at dette skiftet for alvor merkes i 2026.
– AI går gjennom flere utviklingsprosesser, ikke bare når det gjelder størrelse og effektivitet på store språkmodeller som ChatGPT, Gemini og andre, men også i måten de kobles til ulike datakilder. Disse modellene utvider nå aktivitetsrommet sitt ved å «reflektere» over egne svarforslag, gjøre stegvis analyse og opptre som agenter på vegne av en prinsipal (oppdragsgiver).
– Dermed beveger vi oss fra å erstatte eller berike enkeltstående arbeidsprosesser, som å skrive en reiseregning, til å endre mer grunnleggende hvordan arbeid faktisk utføres. I sitt innerste vesen handler dette om en reorganisering av hele virksomheten, der ulike arbeidsprosesser kobles sammen på nye måter.
– Et konkret eksempel er nettopp reiseregningen: den kan fylles ut automatisk og mates direkte inn i regnskapssystemet. Når aktiviteten er forhåndsgodkjent, trengs ikke lenger manuell kontroll, fordi AI håndterer dette og kobler dataene sømløst til systemene. For ledere betyr det at oppgaven ikke bare er å forstå at slike koblinger kan gjøres, men hvordan de skal gjøres på en strategisk og ansvarlig måte.
Teknologiforståelse blir lederkompetanse
Ifølge Krokan må ledere i dag forstå hva som faktisk står på spill dersom de ikke henger med i den teknologiske utviklingen. Han understreker at dette ikke bare handler om å bruke nye verktøy som Copilot, Perplexity eller andre tjenester for å løse enkle oppgaver. Det handler om å se at teknologien har potensial til å endre hele virksomheter.
– Ledere må derfor forstå teknologiens muligheter så godt at de kan finne personer med riktig kompetanse til å bistå i endringsarbeidet. Det innebærer å kjenne prinsippene bak dype nevrale nett og generative tjenester, å vite hvordan språkmodeller fungerer, og å være bevisst på hvilke begrensninger og ulemper som følger med dem.
– I tillegg må ledere forstå hvilke andre AI-tjenester enn språkmodeller som kan være nyttige i egen virksomhet eller sektor. Det kan dreie seg om algoritmer for bilde- og mønstergjenkjenning, prediktive systemer og andre mer spesialiserte løsninger. Samtidig må de også innse at AI skaper et nytt trusselbilde for mange virksomheter, et bilde som krever både strategisk forståelse og aktiv risikohåndtering.
Når dømmekraft blir digital
Krokan forteller at lederrollen endres grunnleggende når AI ikke lenger bare støtter, men aktivt deltar i beslutninger. Da oppstår nye spørsmål om ansvar, hvem har egentlig ansvaret dersom AI-modellen gjør feil, og dette får konsekvenser for mennesker eller virksomhetens økonomi?
– Det er fortsatt lederens oppgave å utnytte tilgjengelige ressurser best mulig og organisere arbeidet for høyest mulig effektivitet. Men uten AI-kompetanse blir det vanskelig for ledere å være proaktive i en verden som endrer seg raskere enn vi noen gang har opplevd.
– Spørsmålet om hvilke avgjørelser som fortsatt bør tas av mennesker, uansett hvor avansert teknologien blir, har ikke et enkelt svar. AI kan i mange sammenhenger opptre både mer empatisk og faglig treffsikkert enn mennesker – for eksempel i helsesektoren, der beslutninger ofte krever kompleks analyse.
– Algoritmer består de fleste kvalifiseringstester med glans, detekterer kreftformer med høyere sikkerhet enn mennesker, og gjør færre feil enn mennesker bak rattet i selvkjørende biler. Likevel bør de fleste beslutninger fortsatt fattes av mennesker, så lenge de juridiske og etiske rammene er uavklarte, fordi ansvar og verdier ikke kan delegeres til maskiner.
Hva du risikerer å miste ved å vente
- Å utsette arbeidet med AI handler ikke bare om å komme sent i gang. Det kan koste deg mer enn effektivitet og tempo.
- Du risikerer å miste beslutningsmakt når algoritmer setter premissene før du forstår dem. Dømmekraften svekkes når erfaringen uteblir, og du ikke lenger vet når teknologien tar feil. Over tid kan også lederens legitimitet forvitre, medarbeidere merker raskt hvem som styrer valgene, og hvem som bare godkjenner dem.
- Når tempoet settes av andre, mister du strategisk handlingsrom. Ansvar blir uklart når AI feiler, og tillit svekkes i organisasjonen. Samtidig formes kultur og arbeidspraksis av teknologi før ledelsen har definert verdier, grenser og retning.
- Å vente kan føles trygt. I 2026 er det ofte det mest risikable valget.
Nye krav til ledelse
For å kunne lede med AI, ikke bare bruke det som verktøy, mener Krokan at ledere må ha en teknologiforståelse som innebærer at de skjønner grunnprinsippene i ulike varianter av AI.
– Dette er nødvendig for å kunne vurdere hvordan og hvilke tjenester som er best egnet i egen virksomhet og for å forstå hva slags kompetanse en trenger for å gå fra prat til handling.
– Lederes ansvar endres ikke selv om «verktøyene» for å utføre arbeidsoppgavene endres. Nettopp derfor er det viktig at ledere har kompetanse som gjør det mulig å forstå hva utfordringene er, ikke å omsette nye muligheter til verdiøkende arbeidsprosesser og tjenester.
Tillit og tempo
Krokan påpeker at tillit til AI-baserte beslutninger handler om erfaring og ansvar.
– Tillit bygges gjennom praksis og brytes ned gjennom feil. Derfor må ledere selv erfare hvordan ulike algoritmer fungerer, og det er deres ansvar å sikre at systemene virker etter hensikten. De må også sørge for at algoritmene ikke gjør feil som kan skade virksomhetens tillit og omdømme.
– Samtidig er en av de største fallgruvene for organisasjoner som innfører AI, å bli passive – å «sitte stille i båten» og vente på at utviklingen skal stabilisere seg. Men det er heller ikke klokt å kaste seg ukritisk inn i teknologien uten nødvendig kompetanse. Den største utfordringen ligger nettopp i å bygge opp riktig kunnskap raskt nok, i en tid der utviklingen går i et tempo få virksomheter klarer å følge.
Fremtidens forberedelse
Ledere bør allerede nå ta aktive grep for å møte AI-tiden på en klok og trygg måte, råder Krokan.
– Virksomheter bør utpeke en AI-ansvarlig som får mandat til å kartlegge mulige anvendelsesområder for AI, vurdere eksisterende intern kompetanse og utarbeide en plan for hvordan endringsprosesser kan orkestreres fra dagens situasjon til ønsket fremtid.
– Samtidig må en huske at det vanskeligste å endre i en organisasjon ikke er teknologien, men kulturen. Derfor må ledere selv bygge nødvendig forståelse for AI for å kunne fremstå troverdig og lede en omfattende digital transformasjon med tillit og innsikt.
Lederansvaret i AI-tidens kappløp
Krokan advarer videre mot å vente for lenge med å handle. Han påpeker at hva man risikerer å miste ved å vente til 2027, avhenger av hvor digital og konkurranseutsatt virksomheten er.
– I bransjer som restaurant, frisør eller maskinentreprenørdominerte næringer, er de fysiske prosessene fortsatt sentrale og mindre utsatt for global konkurranse. Men i sektorer som handel, forskning og utvikling, medieproduksjon og andre kunnskaps- eller tjenestebaserte næringer er situasjonen en helt annen. Her skjer endringene raskt. Et illustrerende eksempel er tjenesten Lovable: Du kan enkelt beskrive hvordan du vil at nettbutikken din skal se ut, hvilke varer du ønsker å selge, og i løpet av minutter får du en fullt fungerende butikkdesign på Shopify.
– Til syvende og sist er det et lederansvar å forstå både mulighetene og truslene i denne nye verdenen av sammenkoblede plattformer, der AI overtar stadig flere oppgaver og tempoet i endringene bare øker, avslutter Krokan.
Spørsmålet er ikke om du skal lede med AI – men når du begynner.
Én ting du må gjøre først
Før strategier, verktøy og veikart kommer på plass, må én ting være avklart:
Hvem i ledergruppen forstår godt nok hvordan AI faktisk påvirker beslutninger, ansvar og tempo?
Uten dette starter mange med teknologi, og ender med å miste styring.
Utpek én tydelig AI-ansvarlig med mandat til å lære, teste og oversette teknologi til ledelsespraksis. Ikke for å eie løsningene, men for å sikre at ledergruppen tar informerte valg.
Dette er inngangsbilletten til AI-ledelse. Alt annet bygger på den.
Når AI blir en del av lederrollen – hvordan bevarer du dømmekraften?
For deg som leder:
Tenk over hva du trenger å lære for å lede med AI, ikke bare bruke det.
Start med ett konkret eksperiment og lær gjennom praksis.
For ledergrupper:
Diskuter hvilke beslutninger som fortsatt bør tas av mennesker, og hvorfor.
Utpek en AI-ansvarlig og kartlegg hvor dere står i modenhet.
5 grep for ledere i AI-tiden
Krokans beste råd for å lede klokt i en ny digital virkelighet
1. Utpek en AI-ansvarlig.
Gi en person ansvar for å kartlegge mulige anvendelser av AI, vurdere kompetansebehov og utvikle en plan for hvordan virksomheten kan ta teknologien i bruk på en trygg og målrettet måte.
2. Bygg teknologiforståelse i ledergruppen.
Forstå grunnprinsippene bak språkmodeller, algoritmer og prediktive systemer. Du trenger ikke å kunne kode, men du må forstå hvordan teknologien påvirker beslutninger, kultur og forretningsmodell.
3. Start smått, lær raskt.
Velg ett konkret bruksområde, test, mål og lær. Tillit til AI bygges gjennom praksis, ikke planer. Små eksperimenter reduserer risiko og øker læringstakten.
4. Kombiner menneskelig dømmekraft med digital innsikt.
AI kan analysere og foreslå, men bare mennesker kan ta ansvar, vurdere etikk og se helheten. Ledere må være tydelige på hvor grensene går.
5. Skap en kultur for læring og tempo.
Teknologien endres raskt, men kulturen endres sakte. Belønn nysgjerrighet, eksperimentering og deling av innsikt. Det er slik virksomheten holder følge med utviklingen.
Han er professor emeritus ved NTNU og en av Norges ledende formidlere av digital transformasjon. Med over tusen foredrag og femten bøker om digital økonomi og endringsledelse har han preget hvordan norske virksomheter forstår teknologisk skifte. Nå er han aktuell med en ny bok om overgangen fra industriell til digital økonomi. Krokan er medlem av Norsk Teknisk Vitenskapsakademi, merittert underviser ved NTNU og æresmedlem i Open Innovation Lab.











